Arbeidstakere venter på svar fra statsministeren

Dagens Perspektiv tok kontakt med Statsministerens kontor for å etterlyse svaret på henvendelsen og fikk høre at brevet «fortsatt er under behandling hos oss».

I brevet understreker de fire store arbeidstakerorganisasjonene nettopp behovet for trepartssamarbeid og «fornuftige reguleringer» for å møte den voksende delingsøkonomien.

– At Statsministerens kontor etter snart fire måneder verken har svart eller gitt bekreftelse på at brevet er mottatt, er en arroganse som med all tydelighet viser hvordan regjeringen egentlig ser på trepartssamarbeidet, sier en oppgitt Tinnlund og føyer til at brevet fra LO, UNIO, YS og Akademikerne representerer 1,7 millioner medlemmer.

Les mer om delingsøkonomiutvalget:

• Arbeidstilsynet vil ha avklaring
• NHO hardt ut mot «skattefrie hoteller»
• Arbeidsmiljøloven må klargjøres for delingsøkonomi
• Utvalget stikker hodet i sanden
• LO med kraftig advarsel
• LO får refs for delingskritikk

Først hastverk, så…

Også Ragnhild Lied, leder av Unio, syns det er underlig at de ikke har fått svar så langt.

– Når de fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden skriver et felles brev til statsministeren, så må du kunne forvente et svar. Det virker på meg som om de ikke helt vet hvordan de skal angripe dette. Det hastet jo så med å komme i gang med utvalgsarbeidet, men nå ser det ut til å ha stoppet litt opp, sier hun til Dagens Perspektiv og legger til at regjeringen i andre sammenhenger gjerne fremhever viktigheten av trepartssamarbeidet.

– Men så svarer det ikke engang på et brev fra oss, poengterer Ragnhild Lied.

Tar altfor lang tid

Jorunn Berland, leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), er like oppgitt:

– Spørsmålet er jo om brevet er under behandling. Hvis det er det, er det jo for så vidt greit, men dette har tatt alt for langt tid, mener hun. Berland understreker at de fire arbeidstakerorganisasjonene er utålmodige etter å ta grep.

– Det haster. Det er jo derfor vi har fulgt opp saken, men vi har likevel ikke hørt noe fra statsministeren. Det er jo ikke bare delingsøkonomien dette handler om. Det favner mye bredere, sier Berland og viser til brevets innhold.

– Svaret bør bli godt

– Det kan se ut som om regjeringen avventer høringsrunden før de svarer oss. Jeg har selvfølgelig en forventning om svar, og det bør bli godt når det kommer så sent, poengterer Kari Sollien, leder av Akademikerne.

– I Akademikerne ønsker vi ny teknologi velkommen og tror det i all hovedsak vil være positivt. Det er imidlertid helt nødvendig at også dette blir en del av det velordnede arbeids- og næringslivet vi har i Norge. Det betyr blant annet at det skal være trygt både for den som arbeider og for den som er forbruker. Også denne økonomien må bidra til fellesskapet, er Solliens klare budskap.

– Foreløpig er ikke delingsøkonomien så stor i Norge, men vi ser for oss at flere vil få atypisk tilknytning til arbeidslivet i tiden som kommer. For å ta vare på den norske modellen, må vi derfor klare å la også dem med atypisk tilknytning til arbeidslivet ta del i velferdsordningene som for eksempel mulighet for å spare til pensjon, mener Akademikernes leder.

Lovutvalg, HMS, pensjon og trygd

«Norge har allerede utfordringer knyttet til økning i midlertidige stillinger, undersysselsetting (på grunn av små stillingsbrøker), kreativ selskapsorganisering for å unngå arbeidsgiveransvar, sosial dumping og underbetalte jobber. I delingsøkonomien finner vi eksempler på alt dette», heter det i brevet.

De fire foreslår i brevet å nedsette et lovutvalg som skal avklare arbeidsmiljølovens definisjon av hva en arbeidstaker og en arbeidsgiver er.

Dessuten ønsker de at delingsøkonomiens konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet (HMS) utredes for å se om det er behov for endringer eller presiseringer i dagens regelverk. Per i dag finnes det lite faktisk kunnskap om HMS-utfordringene.

LO, Unio, YS og Akademikerne er også bekymret for at mange av dem som i fremtiden vil jobbe innenfor delingsøkonomien, vil ha relativt lave inntekter. De foreslår derfor at spørsmål til sosiale ordninger som pensjon og trygd tas opp.