Arbeidsliv

Oljeminister Terje Søviknes besøker et frontfag, Rosenberg Verft i Stavanger.

Frontfaget danner baktroppen

Mange av de aller fleste største forhandlingsområdene i arbeidslivet har hatt høyere lønnsvekst over de siste fem år enn industrien, eller det såkalte frontfaget som skal fungere som en skranke for de andre oppgjørene.

Publisert Sist oppdatert

Det viser de siste tallene fra den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg, TBU.

En sammenstilling som Dagens Perspektiv har gjort, med konservative forutsetninger om lønnsveksten for blant annet industrien og helseforetakene som ikke er klare ennå, viser at det kun er ansatte i varehandelen, enkelte Spekter-bedrifter utenom helseforetakene og skolen som har hatt lavere vekst enn frontfaget de siste ti årene.

Ser man på de siste fem årene, er det ingen av gruppene som har hatt lavere lønnsvekst enn arbeidere og funksjonærer i industrien.

I den norske modellen skal frontfaget sette standarden for hva lønnsveksten i resten av økonomien bør være. Tanken er at kostnadsnivået i økonomien, og dermed lønnsnivået, ikke bør være høyere enn det som er mulig for bedrifter som eksporterer til utlandet og dermed møter utenlandsk konkurranse.

Oljeprisen

Lenge fungerte arbeidslivet slik. Men modellen har harket lenge, aller mest på grunn av strukturelle endringer i industrien.

Med teknologisk endring har frontfaget blitt stadig mer dominert av ingeniører og økonomer. I 2016 utgjorde de om lag 47 prosent av årsverkene i frontfaget. Slik var det ikke for ti år siden. Samtidig har de hatt en høyere lønnsvekst enn industriarbeideren, i hvert fall frem til oljeprisen falt i 2014.

Modellen er også ofte vanskelig å bruke. Et vedvarende problem er at industrifunksjonærene forhandler på høsten og derfor ikke er klare med sine tall når TBU-rapporten markerer starten på lønnsoppgjøret på våren.

I fjor førte det til at NHO gikk ut med at lønnsveksten i industrien og dermed rammen for lønnsoppgjøret skulle ligge på 2,4 prosent - noe som viste seg å være for høyt. Når fasiten kom inn fra blant annet leverandørindustrien som fortsatt kutter kostnader etter oljeprisfallet, var det lavere enn NHOs anslag, men da hadde de andre forhandlingsområdene allerede påbegynt forhandlinger på feil premisser.

Finanssektoren er et annet problem med modellen. Her har lønningene økt både med og uten bonus jevnt og trutt i et høyere tempo enn for noen av de andre forhandlingsområdene.

Mens kommunesektoren tradisjonelt har ligget litt bak frontfaget, viser de siste tallene at kommuneansatte, særlig de som ikke er ansatt i skolen, har vært lønnsvinnere det siste tiåret. Dette er en av de største lønnsgruppene i landet med 290.000 årsverk.

Forklaring kommer i mars

TBU-medlem og fagsjef i KS, Eirik Solberg, mener tallene i hovedsak kan forklares med fallet i oljeprisen og hva det har gjort med lønnsnivået i industrien.

– Vi snakker om en kraftig nedgang for mange som har vært høyt lønnet. Når disse slutter, går lønnsnivået ned, og det påvirker tallene, sier han og viser til at forklaringen med oppdaterte tall kommer i den endelige TBU-rapporten i mars.

Dessuten er ikke lønnsvekst en eksakt vitenskap. Det kan være svært krevende å estimere hva den faktiske lønnsveksten ble for en stor gruppe.

– Hvor mange desimaler skal man bruke? spør Solberg. Han peker på at avrunding til en desimal kan gi store utslag over flere år.

Forskningsleder i FAFO, Kristin Alsos, tror utslagene blir tilfeldig store for de to femårsperiodene som TBU-rapporten gjengir.

– Gjennomsnittstallene ser ganske like ut, så det er ikke snakk om et dramatisk brudd med frontfagsmodellen ennå, sier hun: – Samlet sett ser det ganske bra ut.

TBU

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Beregningsutvalget ble ved kongelig resolusjon av 25. september 2015 gjenoppnevnt for en ny periode inntil 30. september 2019 med følgende mandat:

«Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Utvalget skal legge fram oppsummeringsrapporter etter inntektsoppgjør.

Utvalget skal, når departementet ber om det, kunne klargjøre det tallmessige grunnlagsmateriale for spesielle inntektspolitiske spørsmål.

Utvalgets utredninger avgis til Arbeids- og sosialdepartementet».

(Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet, TBU)

Powered by Labrador CMS