Ambisjonsnivå avgjørende for kompetansereformen

– Det er ingen quick fix i dette arbeidet. All historie om omstilling i Norge er også en historie om at flere er blitt sendt ut av arbeidslivet, og det har vi ikke råd til fremover.

Det uttalte statsminister Erna Solberg under toppmøtet om kompetansereform med partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene i Bergen tirsdag.

Solberg minnet om at 57-år gamle damer er omstillingsvillige, selv om de kanskje ikke er så omstillingsvillige som enkelte kollegaer på Stortinget skulle ønske akkurat nå.

Med seg til Bergen hadde Solberg kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

–Målet vårt er et arbeidsliv for alle, der veien til ny kompetanse og omskolering er kort, sa Solberg.

Hvorfor tilbyr de ikke etter- og videreutdanning?

En av de som skal tegne kartet, er Frisch-forsker Simen Markussen som leder regjeringens etter- og videreutdanningsutvalg.

Markussen har spurt seg hvorfor ikke det gamle studiestedet Økonomisk Institutt på Blindern hvor han selv ble samfunnsøkonom, ikke har kastet seg rundt og tilbudt kurs i etter- og videreutdanning til tidligere kandidater.

– Det er egentlig ingenting i veien for det. De kan ta betalt og finansiere mer forskning om de vil. Så hvorfor gjør de det ikke, spør han.

Et vanlig svar er at finansieringssystemet ikke belønner det sammenlignet med produksjon av gradskandidater.

Svaret Markussen og utvalget trolig vil gi i sin rapport som er ventet om et halvt år, er at institusjonene kunne gjort det, men heller vil drive med forskning.

– Det er forskning som teller. Og kanskje prestisjen som følger en topp publisering, sier han.

Stor usikkerhet

Markussen tror også at mange institusjoner er usikre på hvor stor etterspørselen egentlig er, og om folk vil betale det det koster.

Dessuten er det et svært uoversiktelig tilbud. Og mange ønsker å sy sammen en egen pakke med litt fra forskjellige emner.

– Folk har ikke tid i sine travle hverdager til å sitte å surfe gjennom mengden av kurs og tilbud, sier han.

Samtidig tror han det er mange ting som kan bli bedre enn det er i dag.

– Bedre nettløsninger og meglere kan kanskje bøte på noe, sier han og viser til positive resultater ved Kunnskapsparken Helgeland.

Her har man bygget opp et tilbud som megler og møteplass for kurs og studier ut fra innmeldte behov hos bedriftene.

Parken fungerer i praksis som bindeleddet mellom virksomhetene og utdanningstilbyderne, en posisjon som flere har påpekt at ofte mangler.

• Etter- og videreutdanning | Næringslivet forstår ikke hva akademia faktisk kan tilby

Markussen tror også det vil bli enklere dersom utdanningsløpene ble modifisert slik at enkeltemner lettere kan settes sammen som legeklosser.

Han tror også det er gode grunner for at folk og bedrifter ikke ønsker å betale så mye for etter- og videreutdanning. Kunnskapsinvesteringer kan ikke låses fast i bedriften. Dersom en ansatt blir headhuntet er investeringen tapt.

– Dessuten prioriterer vi som mennesker ofte det som er her og nå. Mens gevinsten kommer i fremtiden og er usikker, sier Markussen.

Han konkluderer med at betalingsviljen er lavere enn den burde ha vært i et samfunnsperspektiv.

Flere eller alle?

Mens det er ting å flikke på i dagens system som han vil komme tilbake til i sluttrapporten, mener han det er verdt å reflektere rundt hva som bør ligge i ambisjonen om «lære hele livet».

– Hvor mye skal vi delta? Spør han.

Det kommer selvsagt an på prisen. Og den kan bli høy.

Dersom alle skal kunne ta etter- og videreutdanning og holde seg oppdatert gjennom hele yrkeskarrieren, vil det kreve mye ressurser, tror Markussen som skisserer et spleiselag hvor felleskapet er med på å kompensere for markedssvikten og arbeidsgiver betaler litt og arbeidstaker bruker av fritiden.

– Vi vil trenge både pisk og gulrot, alternativt store mengder gulrøtter, sier Markussen.

Tekna vil ha med høyt utdannede

Under høringen i Utdannings- og forskningskomiteen tirsdag ba Tekna Stortinget understreke at "Lære hele livet" også skal omfatte høyutdanningsgruppene. Selv med høy utdanning ligger det en fare for å går ut på dato, slik de ser det.

Foreningen er bekymret for at det ikke legges opp tilendringer i finansieringen av etter- og videreutdanningstilbudene i universiteter og høyskoler.

Tekna ba om at Stortinget får regjeringen til å redegjøre for om man vil gjøre endringer som bidrar til at etter- og videreutdanningstilbudene som ikke er en del av en grad, blir offentlig finansiert gjennom basisbevilgningene til UH-sektoren.

– Det må videre gjøres rede for hvordan man kan ta enkeltfag innen et gradsstudium uten å ta opp en full studieplass. Dette må sees i sammenheng med de endringer som gjøres i lånekassefinansieringen av studier som ikke gir fullført grad, sa Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg under høringen.