Arbeidsliv
Arbeidstakere med høyere utdanning har oftere hjemmekontor
Jobber du innen helse eller serveringsbransjen må du derimot møte opp på arbeidsplassen.
Fafo har gjort en fersk analyse av ordninger som skal sikre arbeidstakere mulighet for å påvirke egen arbeidstid gjennom fleksitid og hjemmekontor.
I underkant av halvparten av lønnstakerne (48 prosent) oppgir at de har fleksitid i betydningen at de kan påvirke når de begynner og avslutter arbeidsdagen. Tre av fire forteller at dette er en ordning med kjernetid.
- LES OGSÅ: Kan arbeidsgiver frata meg hjemmekontor?
Kjernetid er vanligere i offentlig sektor enn i privat sektor. Det store flertallet av arbeidstakere med fleksibel arbeidstid kan avspasere hele dager. Dette gjelder uansett sektor og størrelse på arbeidsplassen.
Varierer etter bransje
En drøy tredjedel (35 prosent) av lønnstakerne har mulighet for å jobbe hjemmefra eller fra annet sted de selv velger. De fleste sier at de kan jobbe hjemmefra ved behov, mens knappe 10 prosent har hjemmekontor som en fast ordning.
Det er store bransjevariasjoner i andelen som har fleksitid. Andelen varierer fra rundt 30 prosent i detaljhandel, sosial tjenesteyting, helsetjenester, overnatting og
servering til om lag 80 prosent rådgivning, informasjon og kommunikasjon.
- LES OGSÅ: – Ikke alle passer til å ha hjemmekontor
Muligheten for å jobbe hjemmefra varierer etter bransje, yrke og arbeidstidsordning og følger samme mønster som fleksitid. Arbeidstakere i bransjer innen privat service som handel, overnatting og servering og transport, og i helse-, sosial- og omsorgstjenester, har sjeldnest muligheter for å jobbe hjemmefra.
Hjemmekontor er vanlig innen rådgivning og innen informasjons- og kommunikasjonsyrker. Type yrke har stor betydning for muligheten til å jobbe hjemmefra, og arbeidstakere i såkalte funksjonæryrker har oftest hjemmekontor.
Muligheter for fleksitid henger tett sammen med yrke og type arbeidstidsordning. Arbeidstakere med fast ukentlig arbeidstid har langt oftere fleksitid enn de som har en arbeidstid som varierer fra uke til uke, for eksempel skift/turnus.
Menn med mest fleksitid
Arbeidstakere i lederyrker og andre funksjonæryrker har langt oftere fleksitid enn operatører, håndverkere og arbeidere innen salg, service og omsorg.
Menn har oftere fleksitid enn kvinner. Kjønnsforskjellen henger sammen med et kjønnsdelt arbeidsmarked der kvinner og menn befinner seg i ulike yrker, bransjer og arbeidstidsordning.
Arbeidstakere med høyere utdanning har oftere fleksitid og hjemmekontor enn andre arbeidstakere. Halvparten av arbeidstakere med mulighet for hjemmekontor jobber hjemmefra ukentlig eller oftere.
Drøye halvparten av arbeidstakere med fleksitid oppgir at de i svært stor eller nokså stor grad benytter ordningen, mens en fjerdedel sier at de i liten grad utnytter mulighetene i ordningen. Det er få som sier at de ikke bruker mulighetene for fleksibel arbeidstid.
Ledere har mest hjemmekontor
Andelen som jevnlig tar i bruk fleksitid eller hjemmekontor, er klart høyest blant arbeidstakere i lederyrker og i funksjonæryrker. Blant ansatte i salgs- og serviceyrker og blant operatører og håndverkere er det ganske mange som sier at de i liten grad benytter mulighetene for fleksitid og hjemmekontor.
Fafo-forskerne ser dermed at det ikke bare er slik at det er store forskjeller i hvem som har fleksitid. Det er også slik at noen yrkesgrupper i langt større grad enn andre benytter mulighetene når disse er til stede.
Utdanning og yrke har betydning for hvor vanlig det er å oppgi at fleksitiden brukes for å håndtere krevende perioder på jobben. Arbeidstakere med høyere utdanning og arbeidstakere i funksjonær- eller lederyrker forteller at de oftere enn andre bruker fleksitiden til å håndtere hektiske perioder på jobb og til å ivareta egen helse. Jobbrelaterte begrunnelser er de mest vanlige årsakene til å jobbe hjemmefra.
Småbarnsforeldre vil jobbe hjemme
Drøye 60 prosent av de som ikke har fleksibel arbeidstid, sier at de ikke ønsker en slik ordning. Småbarnsforeldre skiller seg ut ved oftere å etterspørre slike ordninger.
Det store flertallet av arbeidstakere med barn under tolv år bruker mulighetene for fleksitid til omsorg for barna. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder om de bruker mulighetene til fleksitid for omsorg for barn eller andre familiemedlemmer.
Arbeidstakere med fleksitid er noe mer fornøyde enn de uten. Det viktigste skillet går likevel mellom de som jobber skift/turnus, og de som har fast ukentlig arbeidstid, der de som jobber skift/turnus er langt oftere misfornøyde med mulighetene for å balansere jobb og familie eller sosiale forpliktelser.
Kan avspasere
Om lag to tredjedeler av virksomhetene oppgir at de har fleksitid for noen eller allesine ansatte. Undersøkelsen viser at det er stor forskjell i om ordningene gjelder alle eller noen ansatte. Små virksomheter har oftere ordninger som gjelder alle ansatte, mensmellomstore og store virksomheter ofte oppgir at kun et mindretall av arbeidstakerne har fleksitid.
- LES OGSÅ: Rett til fleksibel arbeidstid?
De fleste virksomhetene med fleksitid har også mulighet for avspasering. Svarene tyder på at mulighet for avspasering gjelder flere enn de som har en ordning med fleksitid: Også der muligheten for fleksitid er avgrenset til et mindretall, kan ofte alle eller et flertall av arbeidstakerne avspasere.
Mindre behov for overtid
Virksomhetene oppgir vanligvis flere ulike begrunnelser for å tilby mulighet for fleksitid. Mange viser til at dette gir fleksibilitet i perioder med høyt arbeidspress og/eller reduserer behovet for overtid.
Det vil si at slike ordninger gjør det enklere å organisere arbeidsoppgavene. Men virksomhetene trekker også fram at slike ordninger gjør arbeidsplassen mer attraktiv, og at arbeidstakerne ønsker slike ordninger, noe som kan bety at slike ordninger er viktige for å rekruttere og beholde medarbeidere.
Virksomheter som ikke har fleksitid, forklarer dette med at det er vanskelig å kombinere slike ordninger med den typen arbeid som utføres, eller at dette passer dårlig med arbeidstidsordninger.
Teknologi muliggjør
Om lag 40 prosent av arbeidstakerne sier at ny teknologi har gjort det enklere å benytte fleksible arbeidstidsordninger for personer i deres type jobb. Det er betydelige forskjeller i hvem som svarer at teknologien har bidratt til muligheter for økt fleksibilitet; funksjonærer og ledere med fast daglig arbeidstid sier ja, de som jobber skift/turnusyrke og er i et arbeider- eller serviceyrke, sier stort sett at det ikke er noen forskjell.
Det er klar sammenheng mellom det å vurdere teknologien som en faktor som legger til rette for fleksibilitet, og det å ha mulighet for fleksitid og hjemmekontor. Blant de som sier at teknologien har gjort det enklere å jobbe fleksibelt, har drøye 70 prosent fleksitid, og om lag 60 prosent har mulighet for hjemmekontor.
Om lag 10 prosent av arbeidstakerne svarer at teknologien har gjort det enklere å benytte fleksible arbeidstidsordninger, samtidig som de per i dag ikke har fleksitid eller mulighet for hjemmekontor.
