Lønnsforhandlingene blir lett, pensjon blir en plage

Samme dag som partene i arbeidslivet for alvor startet forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon, møtte regjeringens kontaktutvalg hovedorganisasjonene til forberedende samtaler før årets hovedoppgjør.

Og det er ikke tvil om at det er pensjonsordningene som kommer til å skape de største utfordringene.

Skal en tro lederne av de store arbeidslivsorganisasjonene, blir lønnsforhandlingene til sammenligning enkle. Etter tre år uten reell økning i kjøpekraften, er det duket for reallønnsøkning i år.

Reallønnsvekst er et hovedkrav fra fagbevegelsen. Det har arbeidsgiverne – først ved Norsk Industri og så ved moderorganisasjonen NHO – ikke problemer med å akseptere, ettersom prisveksten er så lav.

Administrerende direktør Kristin Skogen Lund presiserte imidlertid etter kontaktutvalgets møte onsdag at Norge ikke lenger er i noen økonomisk særstilling, og at det fortsatt må utvises ansvarlighet i lønnskravene.

YS-leder Jorunn Berland er enig, og understreker at deres krav om reell lønnsvekst ikke betyr at de forlater den ansvarlige linjen.

– En positiv utvikling av norsk økonomi er vårt felles ansvar. Selv om mange piler peker oppover er det fremdeles forhold som bekymrer oss, særlig den lave sysselsettingsandelen, sier hun.

Statsminister Erna Solberg mener situasjonen i økonomien og arbeidsmarkedet nå tilsier at også den pila vil snu.

– Det vi ser for øyeblikket er at arbeidsmarkedet er i betydelig bedre stand enn det har vært på noen år. Det er en mulighet i arbeidsmarkedet nå for å få flere sysselsatt, sa Erna Solberg etter onsdagens møte.

Hun advarte samtidig mot å overdrive lønnskravene, for da mister Norge fort den konkurransekraften som er opparbeidet de seneste årene.

Pensjon plager

På lang sikt er det likevel gjennomføringen av pensjonsreformen og ny ordning for offentlig tjenestepensjon som er viktigst, mener statsministeren.

– For samfunnet sin del er hovedgrepet tatt, gjennom at vi har en ordning med levealdersjustering som også går inn i de offentlige pensjonsordningene, sa Solberg.

Hun bemerket imidlertid at det blir utfordrende for de som er ansatt i offentlig sektor hvis resten av pensjonssystemet ikke «defineres samtidig», fordi en del overgangsordninger trer i kraft fremover.

– Så får vi et strukturproblem med for store forskjeller mellom offentlig og private pensjonsordninger. Vi trenger et arbeidsmarked hvor folk kan bevege seg og bruke kompetanse ulike steder. Det låser arbeidskraft inne i ulike sektorer hvis du ikke gjør dette bedre, sa statsministeren.

Partene har gitt seg selv frist til 2. mars med å finne en løsning, og leverte i starten av denne uken en rapport som skal danne grunnlaget for resten av forhandlingene – som først og fremst vil handle om økonomi. Den fristen kan bli vanskelig å overhold.

I fjor brøt forhandlingene om pensjon sammen over spørsmål om streikerett. Etter onsdagens møte i regjeringslokalene omtalte Skogen Lund i NHO kravene fra offentlige ansatte som «urimelige» og langt fra det privat sektor ser seg tjent med.

Leder i landets nest største arbeidstakerorganisasjon, Ragnhild Lied, er åpen om at det blir noen intense uker dersom partene skal klare å komme i mål.

– Fra vår side er vi innstilt på å finne løsninger som tilgodeser alle Unios grupper – både de som har samfunnsoppdrag som tilsier at de må tre ut av jobben tidlig, de som av andre årsaker må gå tidlig og de som ønsker å jobbe lenger, sier Unio-lederen.

– Det blir tøffe forhandlinger, men vi er alle innforstått med at dagens tjenestepensjonsordning må tilpasses den vedtatte levealdersjusteringen. Blant annet må yngre medlemmer få mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen raskest mulig, legger hun til.

– De yngste får det verst

Situasjonen til nettopp de yngre arbeidstakerne i dagens marked bekymrer leder for Akademikerne, Kari Sollien.

Regjeringens foreslåtte omlegging til en AFP-ordning etter modell av privat sektor innebærer at opptjeningen avsluttes ved fylte 61 år - og med et tak på lønnsnivå 7G, som i dag tilsvarer 655.000 kroner. Sollien er bekymret for opptjeningstiden til sine akademiker-medlemmer, blant annet fordi den lange utdanningen deres gjør at de kommer senere ut i arbeidslivet.

En rapport utarbeidet av konsulentfirmaet Actecan, på oppdrag fra organisasjonen, viser at regjeringens forslag til ny ordning for offentlig tjenestepensjon gjør at de yngste ansatte med lang utdanning kan sitte igjen med bare 42 prosent av lønna i pensjon.

De som går av med pensjon i dag får 66 prosent.

– Det er ingen tvil om at dagens ordning må endres, fordi den slår svært dårlig ut for de yngre generasjonene. Men rapporten viser altså at regjeringens skisse til ny pensjonsordning gjør ting verre, sier Sollien.

Hun viser til at offentlig sektor tradisjonelt har hatt en god pensjonsordning, noe som har vært et viktig konkurransefortrinn for sektoren. Med en dårligere pensjonsordningen vil staten, kommunene og sykehusene miste en viktig rekrutteringsfaktor – og langtidsutdannende vil velge seg andre arbeidsplasser, mener Sollien.

Akademikerne mener at en ren tjenestepensjonsordning med alle elementer inkludert er bedre enn å ha en egen AFP-ordning på toppen. Dersom partene likevel går for en egen AFP-ordning, krever Sollien at det innebærer opptjening gjennom hele yrkeskarrieren og opp til lønnsnivå 12G.

– Må ikke bli skjold

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, som blant annet organiserer sykehusene - der mange av Akademikernes medlemmer jobber, har ved flere anledninger sagt at pensjonsordningene i offentlig sektor bør tilpasses privat sektor, og at det bør være et felles pensjonssystem som bygger på innskudd for hele arbeidslivet.

Administrerende direktør Anne-Kari Bratten mener det er bra at partene har kommet inn i en mer forpliktende prosess.

– Jeg håper det vil munne ut i en pensjonsordning som blir bedre tilpasset dagens arbeidsliv, og at alle bidrar til dette, sa hun under onsdagens møte i Kontaktutvalget.

– De skrittene vi nå tar for å endre den offentlige tjenestepensjonen, bør gå i en slik retning. Barrierene mellom privat og offentlig sektor må reduseres betydelig, slik at det blir enklere å bytte jobb mellom sektorene. Ikke minst må ordningen stimulere bedre til arbeid fremfor pensjon - også i offentlig sektor, sa Bratten.

Hun understreket videre at det fremdeles må være privat sektor som er frontfag når det gjelder AFP, ikke offentlig sektor.