Gode rammevilkår for innovasjon er fint. Vi har mange, og vi kan få flere. Men det er ikke før vi løser konformitetsfloken at vi får effektene vi er på utkikk etter, skriver Jakob Sverre Løvstad og Manav Rihel Kumar i Seema.

SYNSPUNKT

Gode rammevilkår for innovasjon er fint. Vi har mange, og vi kan få flere. Men det er ikke før vi løser konformitetsfloken at vi får effektene vi er på utkikk etter, skriver Jakob Sverre Løvstad og Manav Rihel Kumar i Seema.

Seema: Apokalypsens fire konformitetsryttere

Helt enkelt, så er definisjonen på innovasjon å bryte med gamle normer eller handlingsmønstre for å skape noe nytt som gir verdi. I klartekst betyr det å bryte med konformiteten og ta bedre, og gjerne mer risikofylte beslutninger.

Publisert
Gå til tilbud

Jakob Sverre Løvstad, CTO Seema, sivilingeniør og cand.psychol.

Manav Rihel Kumar, CEO Seema, krigsskoleutdannet og master fra LSE.

SYNSPUNKT. Det ropes høyt etter mer innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. Politikere og næringslivet selv peker som regel i retning av bedre rammevilkår, støtteordninger, kapitaltilgang og andre strukturelle forhold for å forløse skaperkraften. Men struktur er bare en del av ligningen. En annen handler om kultur. Vi kan godt få verdens beste ordninger for innovasjon, men uten en tilsvarende skaperkultur kan resultatet likevel ende i null.

Vi trekker frem fire konformitetsryttere samfunnet må overkomme. Noen er generelle, og andre er særnorske.

Konformitetsrytter 1 – Generelle sosialpsykologiske forhold

Det er nok etter hvert mange som har hørt om Solomon Asch sine konformitetseksperimenter helt tilbake på 1950-tallet. Disse klassiske sosialpsykologiske eksperimentene viste hvordan vi som flokkdyr er så opptatte av å passe inn at vi svarer feil på helt åpenbare spørsmål. I eksperimentet satt testpersoner i et rom og, uten at de visste det, var alle andre forskningsassistenter som bevisst svarte feil. Allerede med 3-4 slike opponenter, begynte folk i testsituasjon å svare feil i over 30% av oppgavene. Slik forskning har blitt gjentatt flere ganger og bevist gang på gang at vi synes det er tryggere å være enig med de rundt oss.

Konformitetsrytter 2 – Særnorsk konformitetskultur

Mye av forskningen på konformitet kommer fra USA, et land som ifølge kulturpsykologiske studier har langt svakere sosial kontroll enn i Norge. Vårt kjære lille land ligger i verdenstoppen i studiene til Michel Gelfand, forskeren som etter hvert er kjent for å se på hvor «stramme» eller «løse» forskjellige kulturer er. Vi befinner oss jo da i samme gruppe som Japan, Singapore og Sør-Korea. Forskningen hennes ble gjort før Covid og andre globale kriser og økonomiske forhold vi har bevitnet de siste fem årene. I møte med trusler og ressursmangel, så har alle samfunn en sterk tendens til å bli mer ensrettet. Når vi allerede var på toppen av listen er sannsynligheten stor for at vi pusher konformitetsskalaen til nye høyder.

Videre ser vi også at folk langt på vei holder seg til det konforme, altså at flere mener å ikke ha perspektiver langt fra den aksepterte meningskorridoren

Konformitetsrytter 3 – Virksomheters egen konformitetskultur

I tillegg ser vi fra flere tusen datapunkter gjennom vårt eget arbeid at næringslivet også har en svært høy kostnad/belastning for det vi kaller «perspektivmangfold»; altså å tenke, mene, føle og beslutte annerledes enn sine kolleger. Dette er et fenomen vi ser på tvers av svært forskjellige bransjer og også på tvers av geografi i Norge. Videre ser vi også at folk langt på vei holder seg til det konforme, altså at flere mener å ikke ha perspektiver langt fra den aksepterte meningskorridoren – noe som kan peke på en utfordring også i seleksjon. Vi liker å selektere folk som stort sett er enig med oss.

Det er kanskje ikke så rart. De fleste kjenner seg nok igjen i at man kan uttrykke seg bredere i samfunnet enn på jobb. Selv om det innafor Norges grenser er et sterkt sosialt trykk, så blir det større når man i tillegg trer inn i en profesjonell rolle med ytterligere forventninger til hvordan man ter seg.

Konformitetsrytter 4 – Kontekstuelle stressorer

De tre overnevnte faktorene utgjør en slags «trakt» inn i konformiteten. Selv om Asch og hans etterkommere viste at man kan gjøre veldig grove feil i fellesskapets navn, var det åpenbart et rett svar i eksperimentene. Det er ikke tilfellet i den virkelige verden. Beslutninger i arbeidslivet skjer som regel med høy grad av tidspress, informasjonsmangel og tvetydighet. Dette gir mange flere gråsoner enn enkle svart-hvitt svar, og forsterker sannsynligvis behovet for konformitet. Det er tross alt tryggere å dele risikoen for feilskjær med kollegaene sine, enn å være den ene som pusher for å ta skuta i en annen retning.

Det kan også bli ekstra paradoksalt, ettersom mulighetsrommet for å drive innovasjon og nyskaping kanskje er større der det ikke finnes fasitsvar.

I sum skaper dette en kultur der det er plausibelt at det tas svært mange beslutninger som i sin kjerne handler om å passe inn og vise samhold

Det handler om å passe inn

Oppsummert, så finnes det generelle menneskelige tendenser som gjør at vi vil være enige med gruppen vi befinner oss i. I Norge som samfunn er denne tendensen forsterket ved at vi har en høy grad av sosial kontroll. I norsk næringsliv er rommet sannsynligvis et par knepp smalere enn i det øvrige samfunnet. Og i tillegg er beslutningene som skal tas oftest uten helt tydelig fasit.

I sum skaper dette en kultur der det er plausibelt at det tas svært mange beslutninger som i sin kjerne handler om å passe inn og vise samhold. Mer enn at de bidrar til den etterlengtede innovasjons- og skaperkraften vi roper etter. Og kanskje mer enn å forholde seg til faktuelle forhold.

Mangfoldsfaget handler i stor grad om å åpne for det som er annerledes for å ta bedre beslutninger. Det betyr i denne sammenhengen å få ned kostnadene for at kontrære meninger blir hørt. Dette er også et sterkt argument for å jobbe strukturert og datadrevet med temaet – det handler ikke om å vinne prisen for «månedens koseligste ansatt», men å styrke resultatene virksomheten skal levere.

Gode rammevilkår for innovasjon er fint. Vi har mange, og vi kan få flere. Men det er ikke før vi løser konformitetsfloken at vi får effektene vi er på utkikk etter.

Powered by Labrador CMS