Arbeidsliv

Norske butikker må konkurrere med internasjonale nettbaserte handelsaktører som kinesiske Alibaba om kundene.

Norske butikker konkurrerer med kinesiske nettbutikker

Det som tidligere var konkurranse mellom ulike butikker i en handlegate, er nå blitt en arena der norske, fysiske butikker er i direkte konkurranse med globale nettgiganter.

Publisert Sist oppdatert

Rundt årsskiftet kommer den første stortingsmeldingen om handelsnæringen, melder regjeringen.

Handleopplevelsen vår har forandret seg de siste årene, med blant annet netthandel og økt konkurranse om kundene.

– Handelsnæringen er viktig for norsk økonomi fordi den bidrar til flere hundre tusen arbeidsplasser. Men næringen går igjennom store endringer og bedriftene må omstille seg. Regjeringen ønsker å legge til rette for god omstilling, sånn at vi får en sterk og konkurransedyktig næring også i fremtiden, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Handelsnæringen er den største sysselsetteren i privat næringsliv med 380.000 ansatte og er inngangsport til arbeidslivet for mange. Næringen har vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene og bidrar til 9 prosent av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Økt konkurranse

Handelsnæringen er inne i en periode med store endringer og handel foregår i økende grad på digitale plattformer som utfordrer eksisterende forretningsmodeller.

– Det som tidligere var konkurranse mellom ulike butikker i en handlegate, er nå blitt en arena der norske, fysiske butikker er i direkte konkurranse med for eksempel kinesiske nettbutikker. Dette betyr at den norske handelsnæringen står overfor flere av de samme utfordringene som mer tradisjonelle, konkurranseutsatte næringer, sier næringsministeren.

Netthandel gir kundene mulighet til å importere varer direkte fra utenlandske butikker. For selskapene gir tilgang og bruk av digitale kundedata nye muligheter for å tilpasse tilbudet til kundene.

Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden blant annet som følge av nye muligheter til å kommunisere med kundene og mer effektiv logistikk.

Må omstille seg

Stortingsmeldingen vil beskrive den store omstillingen næringen går igjennom. Næringen må omstille seg, men utviklingen stiller også nye krav til myndighetene. Økt internasjonal konkurranse gjør at internasjonal regulering får økt betydning for handelsnæringen.

Det pågår regelverksutvikling for felles løsninger på europeisk nivå som vil ha betydning for norsk handelsnæring. Mange av forslagene vil bli omtalt i meldingen.

Regjeringen ønsker å legge til rette for god omstilling i næringen innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer:

  • At reguleringer fra myndighetene legger til rette for at næringen kan utvikle og ta i bruk nye forretningsmodeller.

  • At norsk handelsnæring står rustet til å møte konkurransen fra utenlandske aktører - og til å utnytte de mulighetene som e-handel gir til å konkurrere i det internasjonale markedet.

  • At satsingen på digital kompetanse - både i utdanningen og i etterutdanningen - fortsetter slik at norsk næringsliv og varehandel kan utvikle og ta i bruk ny teknologi.

  • En streng konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene.

  • En innovasjonspolitikk som bidrar til nye løsninger som ellers ikke ville blitt utviklet og stimulere til økt konkurranse og nyskaping.

  • At næringen utvikler bærekraftige forretningsmodeller, bidrar til sirkulær økonomi og til at forbrukerne tar miljøvennlige valg.

Handelsnæringen

  • Handelsnæringen, ofte også omtalt som varehandelen, er en tjenestenæring som organiserer logistikken fra vareprodusent til forbruker.

  • Ifølge SSB sysselsetter varehandelen rundt 376 000 personer (2017).

  • Næringen bidrar til rundt ni prosent av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge

  • Næringens størrelse gjør at den er sentral for å nå klima- og miljømålsettinger.

  • Varehandelens betydning for verdiskapingen og sysselsettingen i norsk økonomi, er blitt redusert de siste årene. Mens varehandelens bidrag til BNP var på 13 prosent i 1990, var dette redusert til 9 prosent i 2017. I 1990 arbeidet rundt 14,7 prosent av de sysselsatte i Fastlands-Norge innenfor varehandelen. I 2017 var dette tallet 12,6 prosent.

Powered by Labrador CMS