Slik forbereder du ungene på jobber som ikke finnes ennå

I dag presenteres opptakstallene til høyre utdanning. Hvis de gjenspeiler søkertallene, betyr det at dagens unge satser på økonomi, IKT og en hel masse samfunnsvitenskap.

Men hva er egentlig ferdighetene man trenger til fremtidens arbeidsliv? Holder det med kreativitet, stå-på-vilje og kjennskap til excel? Med dagens raske teknologiutvikling, er det ingen som vet det helt sikkert.

Men Avi Goldfarb deler gjerne en kvalifisert gjetning. Han er professor ved universitetet i Toronto hvor han blant annet forsker på kunstig intelligens innenfor helsevesenet, han er også en av forfatterne av boken Prediction Machines: The simple Economics of Artificial Intelligence.

I en artikkel hos Fast Company presenterer han en liste med ferdigheter som han mener dagens unger bør tilegne seg dersom de skal leve - og jobbe - side om side med kunstig intelligente maskiner.

Ifølge Goldfarb kan fremtidens jobber grovt deles inn i tre: folk som bygger kunstig intelligens, folk som trener opp maskiner og vurderer hva man skal gjøre med det maskinene spytter ut, og kjendiser.

– Den mest verdifulle kombinasjonen av ferdigheter i fremtiden er kunnskap om datamaskiners funksjoner og forståelse for samfunnets og virksomheters behov, sier Goldfarb til magasinet.

Dermed anbefaler han å opparbeide seg bred erfaring med datamaskiner og en humanistisk og samfunnsvitenskapelig utdannelse som gir kunnskap om filosofi og historie, men også psykologi og sosiologi.

Hva med spesialisering?

Et viktig skille går mellom det å bli en spesialist eller en generalist.

I en artikkel i Harvard Business Review går det frem at mens spesialister har vært svært verdifulle til nå, finnes det mange situasjoner der generalistene er å foretrekke.

En studie på matematikkforskeres karrierer etter Sovjetunionens fall, viser at de matematikerne som anså seg selv som generalister, gjorde det best innenfor forskningsområder som beveget seg sakte fremover - det kom få store gjennombrudd og endringene var spredd over tid.

Spesialistene på sin side presterte best innen forskningsområder hvor endringstakten var mye høyere.

Det er med andre ord grunn til å tro at generalistenes produktivitet faller når innovasjonen raser avgårde i høyt tempo. Likevel er ikke rådet fra ekspertene å gå for spesialisering så tidlig som mulig.

Selv om utviklingen går tilsynelatende fort nå, og kanskje til og med akselerer i noen viktige områder, er det et mer rolig innovasjonstempo som er det typiske i de fleste bransjer.

Skaff deg heller en så bred bakgrunn som mulig tidlig, slik at du har flere bein å stå på. Man bør også lære seg å leve med usikkerhet og forvente det uventede, råder Goldfarb.