Økonomisk smell med dårlig arbeidsmiljø

Har du rost en kollega den siste tiden for en god utført jobb? Bruker du lunsjen sammen med kollegaene dine eller sitter du alene ved pulten din?

Dette er små ting man som medarbeider kan gjøre for å spre glede på jobb uten at det koster deg så altfor mye.

• BAKGRUNN: Sender positive ­utfordringer til kollegaer

– Glade arbeidsplasser er fremtidens vinnere. Fornøyde medarbeidere produserer mer og glade selgere selger mer. Et firma nyter godt av å ha ansatte som byr på seg selv, gjør noe ekstra, også for arbeidsmiljøet, sier Petter Strandli.

Flere bedrifter har også egne «miljøgartnere» som har som oppgave å spre glede. Slik som for eksempel sykehusklovner i dag gjør på sykehus – spesielt der barn er lagt inn.

– Det at noen gjør litt ekstra, kan smitte til de andre ansatte og de følger opp med andre nye ideer, sier han.

Får ned sykefraværet

Hvis det skulle være slik at ledelsen i en bedrift ikke tillater tiltak som er med på å fremme et godt arbeidsmiljø, eller ikke selv gjør noe for å spre glede, tror Strandli det vil være med på å øke muligheten for et dårlige økonomisk resultat for bedriften over tid.

– Det vil trolig også øke sjansen for at de ansatte mistrives og eventuelt velger å slutte. Det at alle gjør sitt for å skape et godt arbeidsmiljø, både de ansatte og ledelsen, vil øke sjansene for gode økonomiske resultater.

I en undersøkelse gjennomført av Stamina i 2017, viser det seg at 80 prosent av norske ansatte mente at jobben i stor grad er avgjørende for en persons livskvalitet.

Han viser til at det vil skape en bedre bunnlinje og at det trolig vil redusere sykefraværet. Gi fornøyde og motiverte medarbeidere og gjøre at man har økt lyst til å hjelpe en kollega.

– Et godt arbeidsmiljø vil være med å gi bedriften et godt omdømme, gode tjenester og produkter, fornøyde medarbeidere og være med å skape en attraktiv arbeidsplass. De ansatte får også trolig bedre helse og det vil gi bedre jobbprestasjoner og stolthet blant de ansatte, sier Strandli.

Følg kjørereglene

Et av argumentene mot trivselstiltak er at det tar oppmerksomheten bort de faktiske arbeidsopphavene. Dette er derimot ikke Strandli enig i. Han lever etter en regel om at «man ikke må være alvorlig for å være profesjonell».

Men understreker at det er viktig at ledelsen og de ansatte følger de kjørereglene og rutinene man er blitt enig om – og at det er orden i firma.

– Hvis man følger kjørereglene, kan man finne på mye hyggelig og ulike tiltak for å skape og spre glede. Det er viktig at man tør å by på seg selv og gjøre ting som kan skape glede på jobben. Men man kan selvfølgelig ikke tulle og tøyse hele arbeidsdagen, sier han.

Det er gratis å gi ros til en kollega og det er gratis å komme med en god kopp kaffe til en kollega du ser er sliten ut.

– Min påstand et at medarbeidere som trives på jobb skaper de beste resultatene. Husk at glade personer smitter.

Oppfattes som tåpelig

Selv om man har det gøy på jobb, må alle forstå at jobben kommer først. Er det ikke orden i et firma, kan man oppleve aktiviteter noen gjør for å skape et godt miljø som tåpelige.

– Hvis ansatte opplever at økonomisjefen ikke har kontroll på økonomien i bedriften, burde hun eller han ikke innlede et møte med heliumstemme. Det blir bare dumt, medgir Strandli.

– Hvordan trekker man grensen for det som er morsomt for noen, men ikke andre?

– Man må ikke skape negativ humor. Det gjør man ved å le sarkastisk, ironisk, ondskapsfull og fiendtlig av en person, sier han.

Grensen på hva som er morsomt for noen og ikke for alle er hårfin. Strandli forklarer at det å skulle finne en grense derfor kan være krevende. Men man skal være oppmerksom på at folk er forskjellige ut i fra alder, kjønn, nasjonalitet og kultur.

– Den sunne humoren skaper glede og sårer ingen. Positiv humor og trivselstiltak styrker det psykososiale arbeidsmiljø – du blir glad av å være sammen med andre som er glade.

Positiv humor handler om å le sammen med noen. Det er godlynt humor som bygger relasjoner, belønner og er vennlig innstilt.