Arbeidsliv

Ved hjelp av dataaktivitetslogger og skjermbilder som kjøres gjennom kraftige datanalyseprogrammer, hevder entreprenørene at de kan lage detaljerte rapporter for ledere om produktiviteten til de ansatte.

Overvåkning på arbeidsplassen ødelegger tilliten til ledelsen

– Ledere ofrer det psykososiale arbeidsmiljøet og et tillitsforhold med arbeidstakerne, for selv å ha kontroll, mener advokatfullmektig Tonje Ruderaas.

Publisert Sist oppdatert

Den teknologiske utviklingen har muliggjort overvåking i større grad enn tidligere, men bruken medfører også innsamling av stadig større mengder persondata.

Dermed reiser det seg utfordringer for virksomheter, som må forvalte disse på en god måte, særlig sett i lys av den nye personvernlovgivningen GDPR.

Deloitte Advokatfirma har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge bruken av overvåkings- og kontrolltiltak i norske virksomheter.

Her kommer det blant annet frem at 64,9 prosent av respondentene mener at kontrolltiltakene går utover tilliten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og nær seks av ti arbeidsgivere mener at kontrolltiltak kan øke stressnivået til arbeidstakerne.

Direktør i Deloitte Advokatfirma, Bjørn Ofstad tror vi bare har sett «toppen av isfjellet» for hva gjelder kontrollaktiviteter på arbeidsplassen.

Eksempelvis vet man at det nå kommer flere nye smarte bygg - som benyttes som kontorlokaler – med en rekke registreringspunkter, som starter før den ansatte kommer inn i bygget.

– Mye av dette er bra, men det stiller krav til god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Ofstad.

Spionerer på ansatte

Virksomheter har lenge kunnet overvåke ansattes e-poster og søkehistorie. Nå hevder derimot en Silicon Valley-entreprenører at de kan samle all data om sine ansatte for å vurdere akkurat hvor nyttige de er.

Ved hjelp av dataaktivitetslogger og skjermbilder som kjøres gjennom kraftige datanalyseprogrammer, hevder entreprenørene at de kan lage detaljerte rapporter for ledere om produktiviteten til de ansatte.

The Financial Times skriver at over halvparten av selskapene med over en omsetning på 750 millioner dollar i året overvåket sine ansatte på utradisjonelle måter i 2018. Videre skriver de at analyseindustrien, med fokus på arbeidsstyrken, vil være verdt 2 milliarder dollar innen 2025.

Kontonummer på avveie

Programmer utviklet av selskapet Activtrak, gjør det mulig å overvåke nettsidene som ansatte besøker og hvor lang tid de bruker på såkalte «uproduktive» nettsider. En alarm blir utløst dersom ansatte besøker nettsider som de påstår er farlige.

Hvis disse dataene kombineres med personlige opplysninger, som for eksempel alder og kjønn, kan dataene gi arbeidsgivere muligheten til å skape et nyansert bilde av den ideelle arbeidstaker, velge hvem de anser som mest nyttige og hjelpe talenter med opprykk.

Det skremmende med denne teknologien er at privatlivet til ansatte ofres til fordel for selskapets egen vinning. Skjermbildene av ansettes datamaskiner blir tatt uten at de selv vet det. Disse skjermbildene kan inneholde alt fra private samtaler, pass-opplysninger til bankinformasjon.

Bekymringsfullt

Enkelte av funnene i Deloittes undersøkelse er bekymringsverdige. Blant annet har over en tredjedel av arbeidsgiverne svart at det ikke er utarbeidet retningslinjer for bruk av overvåkings- og kontrolltiltak i virksomheten, noe som faktisk er et krav etter regelverket.

– Undersøkelsen antyder at enkelte arbeidsgivere selv opplever at de langt på vei ofrer det psykososiale arbeidsmiljøet og et tillitsforhold med arbeidstakerne, for selv å ha kontroll, mener advokatfullmektig Tonje Ruderaas.

Sjansen for feilbehandling øker ved gjennomføring av overvåkings- og kontrolltiltaket når det ikke er på plass retningslinjene.

Partner i Deloitte Advokatfirma, Thomas Talén, mener det er interessant at undersøkelsen viser at virkeligheten ikke nødvendigvis stemmer overens med effekten norske arbeidsgivere tror kontroll- og overvåkingstiltak kan ha.

– Det finnes en rekke kontrolltiltak som kan brukes. Det finnes kanskje også en hypotese om hva tiltakene skal lede til, men så viser undersøkelsen at det ikke nødvendigvis har de effektene, sier Talén.

Det er 140 respondenter i undersøkelsen. 43,4 prosent er daglige ledere, mens øvrige respondenter er personvernombud eller arbeidstakere med lederansvar.

Nøkkelfunn fra Deloittes undersøkelse:

Undersøkelsen viser videre at de fleste virksomhetene gjennomfører ulike overvåkings- og kontrolltiltak, men at regelverket i svært mange tilfeller ikke etterleves.

  • Undersøkelsen indikerer at enkelte virksomheter ikke etterlever regelverket som kommer til anvendelse ved gjennomføring av kontrolltiltak. For eksempel har 36,4 % av respondentene svart at det ikke er utarbeidet retningslinjer for bruk av kontroll- og overvåkingstiltak i virksomheten, 14,4% har svart at det ikke kan dokumenteres at bruk av kontroll- og overvåkingstiltak er saklig begrunnet, og 4,3 % har svart at det gjennomføres overvåking i virksomheten som de ansatte ikke er informert om. Nært seks av ti svarer at overvåking i virksomheten ikke har vært diskutert med de ansatte.

  • 18,2 % oppgir at det har blitt tatt i bruk sanksjoner mot arbeidstakere som følge av brudd oppdaget ved overvåking. Nært ni av ti arbeidsgivere har svart at sanksjonen som ble tatt i bruk var advarsel, men nært tre av ti har oppgitt at også oppsigelse har blitt benyttet.

  • På en sekspunktsskala fra helt uenig (1) til helt enig (6), svarer nær halvparten 5 eller 6 på om kontrolltiltakene er av hensyn til tryggheten for de ansatte, og 78,3 % mener at overvåkingen gir de ansatte trygghet. På spørsmål om negative virkninger, er det imidlertid hele 73 % som oppgir at de tror ansatte føler seg mer mistenkeliggjort, og 64,9 % mener dette går utover tilliten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og nær seks av ti mener overvåkings- og kontrolltiltak kan øke stressnivået.

Kilde: Deloitte

Powered by Labrador CMS