– Den norske modellen fyller mange festtaler, men forståelsen av hvordan den ble til er ofte svak

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Streik har vært helt avgjørende for at Norge er blitt som det er blitt.

– Gjennom streikevåpenet har arbeidsfolk tilkjempet seg en plass som likestilte samfunnsborgere, og sikret likeverd og verdighet i arbeidslivet. På den måten har de også påvirket organiseringen av hele samfunnet, og fordelingen av makt og rikdom.

– Jeg har skrevet boka for å vise hvor mye det har kostet, og for å minne om at dette ikke er kvaliteter ved Norge vi kan ta for gitt: De krever fortsatt kamp, og noen ganger også streikekamp.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At streik er et mektig redskap til forandring, som har formet det moderne Norge.

– Streik er dessuten ikke et virkemiddel som er forbeholdt kampen for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Både skoleelever i streik for klimaet, og demokratiforkjempere som bruker streikevåpenet i kamp mot diktatur og undertrykkelse, har de siste årene vist at streikevåpenet kan tas i bruk på mange måter og til mange formål.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Den norske modellen fyller mange festtaler, men forståelsen av hvordan den ble til er ofte svak. Her får man den dramatiske historien om hvordan Hovedavtalen ble til, mot et bakteppe av tukthuslover, militære tropper som ble satt inn mot streikende arbeidere, og borgerkrigsliknende tilstander på norske skogsbygder. Også 1970-årenes mange «ville» streiker presenteres i et nytt lys, gjennom intervjuer med mange tidligere AKP-ere og sosialdemokratiske tillitsvalgte.

– Endelig presenteres til slutt en slags teori om streik, der jeg diskuterer om vi er på vei tilbake til den tidlige arbeiderbevegelsens virkelighet, med organisert streikebryteri, fagforeningsknusing og sosiale opprør som et alternativ til arbeidskamp i ordnede former. Tilhører framtida «De gule vestene» framfor streikevakt-vestene?

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det var utfordrende at de fleste arkiver og biblioteker holdt stengt. Med god hjelp fra arkivarene, Nasjonalbibliotekets digitaliserte samlinger og ikke minst de mange som stilte opp og lot seg intervjue, ble prosjektet gjennomført på planlagt tid.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper folk lærer mer om hvorfor Norge er blitt sånn som det er blitt, og får en dypere forståelse av hvilke ofre det krevde av våre beste- og oldeforeldre.

– Jeg håper de også får et inntrykk av hvor viktig arbeiderbevegelsen har vært for utviklingen av det norske demokratiet, og hvor viktig streikeretten er for å sikre at arbeidsfolk blir behandlet som hele mennesker, og ikke bare som arbeidskraft.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg vil de skal huske barnearbeiderne som streiket i Kristianias fyrstikkfabrikker, gruvearbeiderne som streiket mot «slavemerket» i Sulitjelma, kvinnene og mennene som slåss med statspolitiet og fikk forsvarsminister Qusling mot seg i Telemark, og de polske fiskeindustriarbeiderne som slåss mot laksegiganten Sekkingstad og konsulentselskapet PWC utenfor Bergen for et par år siden.

– Og så vil jeg at de skal se og forstå sammenhengen mellom alle disse kampene, på tvers av århundrene.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid.

– Den norske modellen er avhengig av at partene forstår hverandre, og helst at de også forstår modellen de på sett og vis er satt til å forvalte. Jeg håper derfor mange arbeidsgivere leser boka, som dessuten bruker mye tid og plass på å beskrive deres eget kampredskap, lockouten, og de mange bidragene de selv har gitt til utviklingen av en norsk samarbeidsmodell i arbeidslivet.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Nancy Macleans bok «Democracy in Chains», som viser hvor skadelig det er når storkapitalen inntar partipolitikken og det parlamentariske systemet. En utvikling vi dessverre ser at USA ikke lenger er alene om, og som vi må ta på aller ytterste alvor.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– P. O. Enquist har skrevet noen av de klokeste og fineste bøkene jeg har lest, og ble like viktig for meg i voksen alder som Astrid Lindgren var det da jeg var barn.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At de viktigste og ofte hardeste jobbene også er de som er dårligst betalt, og at applaus ikke er verdt en dritt.