– Arbeidsinkluderings-bedriftene vil ikke forsvinne

Anbud på Nav-tiltak og økt vekt på arbeidstrening i ordinært arbeidsliv har satt arbeid- og inkluderingsbransjen under press. I tillegg ønsker Nav å gjøre mer arbeidsrettet oppfølging selv. Dette har reist spørsmål ved arbeidsinkluderingsbedriftenes relevans, og om de er blitt et overflødig mellomledd.

– Visst har vi måttet tilpasse oss. Men i en bransje som stadig endrer seg, synes jeg vi bare blir bedre og bedre på å betjene både arbeidssøkere og arbeidsgivere, sier Jan Mario Martone, markedskoordinator i Spir Oslo.

Spir Oslo, som tidligere het KareaVarbas, er eid av Oslo kommune og gjennomfører oppdrag blant annet for kommunen og Nav. Bedriften samarbeider også med NHO om inkluderingssatsingen Ringer i vannet.

Må åpne nye dører

En direkte konsekvens av at Nav-tiltak som oppfølging og avklaring ble satt ut på anbud, er at arbeidsinkluderingsbedriftene har færre kandidater å jobbe med. Dette trenger imidlertid ikke å være et problem, ifølge Martone.

– Vi er Navs forlengede arm, og vi har et felles mål om å få flere i jobb. Dermed har vi sett oss ut nye målgrupper og styrket samarbeidet med andre arbeidsinkluderingsbedrifter, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Martone løfter også fram Ringer i vannet-metodikken som en viktig drahjelp. Han har vært KAM – key account manager – i NHOs inkluderingssatsing siden oppstarten i 2012, og kan ikke få understreket nok hvor viktig tett kontakt og oppfølging av arbeidsgivere er.

– Hos oss i Spir er vi to som jobber med Ringer i vannet, men i tillegg drar hver enkelt jobbkonsulent ut for å oppsøke og følge opp både ukjente og kjente arbeidsgivere. Det er arbeidsgiverne som ansetter, og med jevnlig kontakt oppstår det gjerne muligheter vi ellers ikke hadde fått med oss, presiserer han.

Styrker seg på tid og grundighet

Forsker Terje Olsen ved Nordlandsforskning i Bodø har gjort feltarbeid og studier inn mot arbeidsinkluderingsbedrifter og arbeidsmarkedstiltak for sysselsetting av personer som har vært langvarig ute av arbeidslivet.

Han mener brobyggingskompetansen bedrifter som Spir sitter på, er utrolig viktig.

– For det første har de mulighet til å tilbringe dager og uker med kandidatene de skal ha ut i jobb. Det er en avgjørende forutsetning for å gjøre gode vurderinger, kartlegge vedkommendes styrker og hva som kan utbedres, og samtidig ta hensyn til arbeidsgiver og arbeidsplassens ønsker og behov, sier han.

Strengere krav er positivt

Å tenke arbeidstrening i ordinære jobber framfor skjermede virksomheter, har ikke bydd på nevneverdige utfordringer, ifølge Jan Mario Martone i Spir.

– Vi har fortsatt interne arenaer, og vi er godkjent lærebedrift på ti fagområder. Varig tilrettelagt arbeid er fremdeles viktig for oss, men slett ikke til hinder for å få andre kandidater raskt ut i jobb, sier han.

Bygging av karrierekompetanse og nødvendige ferdigheter er i mange tilfeller veldig viktig for at kandidaten skal få arbeid og ikke minst bli værende i jobben, presiserer markedskoordinatoren. Han synes det er flott at Nav stiller tydelige krav til arbeidsinkluderingsbedriftene. Målet er at 50 prosent skal videre til jobb eller utdanning.

– Det skulle bare mangle. Nav bruker mye penger på bransjen vår, og når det settes krav må vi være skjerpet og finne gode løp for kandidatene våre, sier Martone.

Innad i Spir Oslo er de langt på vei mot å nå Nav-kravet.

– Hittil i år har vi formidlet 43 prosent av kandidatene våre til arbeid eller utdanning. Vi ser en veldig positiv utvikling, og det er klart vi ønsker å strekke oss litt ekstra for å nå målet om 50 prosent, forteller han.

Få kan ødelegge for mange

De aller fleste arbeidsinkluderingsbedrifter gjør et skikkelig og solid arbeid for å inkludere flere i arbeidslivet. Det er inntrykket forsker Terje Olsen sitter igjen med etter å ha forsket på bransjen.

– På en annen side gjør dessverre incentivsystemene det lett å ta snarveier. Selv om det er de færreste som gjør det, kan det ha svært ødeleggende effekt for bransjen, og for Nav, som også er veldig avhengig av gode relasjoner til arbeidsgivere, sier forskeren.

Olsen viser til et kunnskapsprosjekt i Nav, hvor han intervjuer arbeidsgivere om deres holdninger til unge med psykiske helseplager. Mange av disse arbeidsgiverne har på godt eller vondt hatt kontakt med arbeidsinkluderingsbedrifter.

Føler seg ikke truet

Kenneth Stien er direktør i NHOs bransjeforening Arbeid & Inkludering. Han mener bransjen stadig oppfyller samfunnsoppdraget med å hjelpe de svakeste tilbake i arbeid, og at arbeidsinkluderingsbedriftene er et faglig kompetent og innovativt alternativ til det han kaller «enøyde incentiver».

– Vi lærer hele tiden at det ikke finnes enkle snarveier når det kommer til å stoppe unødvendig uføretrygd, sier han og legger til:

– Det ligger et politisk ønske i at Nav skal gjøre mer av jobben selv, men det er inkluderingsbransjen som kan faget, kommer med forslag og innovasjonskraft rettet mot dem som er lengst unna arbeidslivet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Siden inkluderingsbransjen er opprettet på vegne av myndighetene, har man ikke noe annet valg enn å tilpasse seg når rammevilkårene endres, ifølge Stien.

– Nå det er sagt, så viser anbudsevalueringen av Navs anskaffelse av nye avklarings- og oppfølgingstiltak at tilbud til de svakeste jobbsøkerne er blitt dårligere. Mange steder er tilbudet rett ut begredelig, sier han.

Anbud for de som står lengst unna arbeidsmarkedet har altså sine begrensninger, mener direktøren.

– Utviklingen viser hvor viktig det arbeidsforberedende tiltaket (AFT) og arbeid- og inkluderingsbedriftene, som forhåndsgodkjente leverandører, er for å ivareta denne målgruppen, poengterer han.

Løfter fram utdanning

Det å være en aktør med et tydelig samfunnsoppdrag kommer til å kjennetegne bransjen også i framtida, tror direktøren.

– Arbeidsgivers behov vil fortsette å dominere, men jeg tror det vil bli like viktig å tenke kvalifiserende utdanningsløp, så vel som varig arbeid, sier han.

Om fem til ti år vil inkluderingsbransjen og Nav ha en tydeligere arbeidsfordeling, tror Stien.

– Behovet for et apparat og fagmiljø utenfor Nav vil bare forsterkes framover, og det vil nok også stilles strengere krav til metode, spår han.

Viktigere enn noen gang

Forsker Terje Olsen støtter Stien i dette.

– Jeg tror ikke det blir mindre behov for arbeidsinkluderingsbedriftene. Jeg vil heller si at de trengs mer enn noen gang, sier han og legger til:

– Dermed vi vil se et behov for å videre styrke relasjonen mellom de etablerte arbeidsinkluderingsbedriftene og Nav.

Markedskoordinator Jan Mario Martone er spesielt spent på utviklingen i samarbeidet mellom Nav og Ringer i vannet. Fra januar 2019 skal NHO og Nav samarbeide for å teste ut Ringer i vannet-konseptet i større deler av arbeidslivet gjennom tre regionale pilotprosjekter.

– Det vil bli interessant å se hva konkret som kommer ut av det. Dessuten må vi bli flinkere til å vise utad hva vi driver med for å skape holdningendringer, for jeg er ikke i tvil om at arbeidsinkluderingsbedriftene vil bestå, sier han.