Arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt

Kvinners andel av menns lønn har krøpet sakte oppover, og færre kvinner arbeider deltid enn før. Men selv om kjønnsforskjellene har jevnet seg noe ut med årene, er det fremdeles mange sider ved arbeidslivet som har likestillingsutfordringer. Det har betydning for lønna.

• LES OGSÅ: Store kjønnsforskjeller allerede ved inngangen til arbeidslivet

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utviklinga har gått mot mer likestilling på flere områder innenfor arbeidslivet over årenes løp. Likevel viser Statistisk sentralbyrås likestillingsindikatorer at arbeidsmarkedet i Norge fremdeles er svært kjønnsdelt.

– Andelen kvinner som jobber deltid er fortsatt stor, sammenliknet med menn. I tillegg jobber kvinner og menn i stor grad innenfor ulike sektorer og næringer, noe som bidrar til ulik lønn blant kvinner og menn, sier Karin Hamre, likestillingskoordinator i Statistisk sentralbyrå og redaktør for Dette er kvinner og menn i Norge 2018.

Størst i Norden

Hamre forteller at en av de store kjønnsforskjellene i arbeidslivet handler om arbeidstid. I land med høy sysselsetting blant kvinner jobber ofte en stor andel kvinner deltid.

• LES OGSÅ: Minst likestilt arbeidsmarked på Vestlandet

– Selv om andelen kvinner som jobber deltid har gått noe ned de siste ti årene, er Norge, med 37 prosent av sysselsatte kvinner i deltidsarbeid, blant landene i Norden med størst andel deltidsarbeidende kvinner, sier Hamre.

At flere kvinner enn menn arbeider deltid, medfører naturligvis forskjeller i lønn. Men også et kjønnsdelt arbeidsmarked har mye å si for forskjellene i lønningene.

Fortsatt manns- og kvinneyrker

I dag er 70 prosent av de sysselsatte i offentlig sektor kvinner. Dette innebærer at nesten halvparten av kvinnene som er i jobb, jobber i offentlig sektor. I privat sektor derimot er over 60 prosent menn, og kun to av ti menn jobber i offentlig sektor.

– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – at kvinner og menn velger seg til ulike sektorer og yrker, resulterer til dels også i forskjeller når det gjelder deltidsarbeid, arbeidsmiljø, karrieremuligheter og ikke minst lønn, sier Hamre.

• LES OGSÅ: 217 år til likestilling på arbeidsplassen

I Norge er det slik at halvparten av alle sysselsatte kvinner jobber i de ti mest kvinnedominerte yrkene. I de ti mest mannsdominerte yrkene jobber kun en fjerdedel av de sysselsatte mennene. Det vil si at kvinner samler seg i enkelte av de lavtlønnede yrkene, blant annet i helsesektoren.

87 prosent av menns lønn

I gjennomsnitt tjener kvinner 87 kroner for hver 100-lapp menn tjener, uavhengig av hvorvidt man jobber heltid eller deltid.

• LES OGSÅ: I disse bransjene er lønnsgapet størst

Både kvinner og menn har opplevd en jevn lønnsøkning siden 2000, og lønnsveksten har vært litt høyere for kvinner enn for menn. Kvinners andel av menns lønn varierer noe, men har hatt en økning fra 83,5 prosent i 2000 til 86,7 prosent i 2017.

– Noe av forklaringen til lønnsgapet mellom kvinner og menn, ligger i de store forskjellene i lønnsnivå mellom offentlig og privat sektor, sier Hamre.

Ulik lønn tross like lang utdannelse

Mens menn etter høyere utdanning på lavere nivå (inntil fire år) i stor grad arbeider i det private næringsliv som ingeniører, teknikere eller salgsrepresentanter, arbeider kvinner med tilsvarende utdanningsnivå oftere i offentlig sektor som førskole- og grunnskolelærere eller sykepleiere.

• LES OGSÅ: Her øker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn mest i EU

– Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er lønnsgapet størst. Høyere utdanning er ikke noen garanti for likestilling i form av likelønn, sier Hamre.