Beinhard kamp om bemanning

I den grad LO og NHO er i krig i et land som helst omtaler arbeidsmarkedet som et flerpartssamarbeid, ligger bemanningsbransjen midt i skuddlinjen.

Av de 2,5 millioner årsverkene arbeid som utføres i Norge hvert år, utføres en prosent av dem av folk ansatt i et bemanningsforetak. I utgangspunktet burde ikke bransjen være så kontroversiell. EUs vikarbyrådirektiv ble innført for å skape ordnende forhold for midlertidige arbeidere som blir ansatt på oppdrag gjennom et bemanningsforetak. Direktivet slo fast at det skulle gjelde et såkalt likebehandlingsprinsipp som innebærer at vikarer får de samme betingelsene som fast ansatte i bedriftene de blir leid ut til. Det betyr at en vikar som leies ut til en industribedrift der lønningene og betingelsene er gode, skal ha det samme - uansett.

Men sist juli, midt i skoleferien, innførte regjeringen et unntak fra dette prinsippet. Det var en stor seier for NHO Service og fagsjef Even Hagelien. Nå skulle et bemanningsforetak som inngikk en tariffavtale med egne vikarer, slippe strevet med å forholde seg til et utall forskjellige avtaler i alle de forskjellige bedriftene de leide ut til.

Arbeidstakersiden var i harnisk. LO-forbundene frykter at unntaket skal føre til mer bruk av innleid arbeidskraft. Det vil igjen føre til fragmentering av arbeidsplassene og negativt lønnspress, heter det der i leiren.

Dessuten er det også et strategisk spørsmål for fagbevegelsen. Har man mange organiserte medlemmer på en arbeidsplass, får man lettere på plass stabile tillitsvalgte som bidrar til å vedlikeholde avtalene og drøfte rettighetene. Med få medlemmer, slik situasjonen er i bemanningsbransjen, står man svakt i en eventuell forhandling, og man klarer heller ikke vedlikeholde tariffavtalene.

I ettertid har også saken med Norwegians bruk av innleide piloter fra bemanningsforetak med base på Kypros bidratt til å spisse debatten. I stadig flere internasjonale bransjer ser en for seg en mulighet for at bemanningsforetak utenfor nasjonale lovreguleringer skal få fotfeste.

Arbeidslivekspert Elin Ørjasæter mener flybransjen er spesielt interessant.

– Det er kanarifuglen i gruven. Hvis vi går mot piloter som er underbetalte og utslitte, er vi på feil kurs. Men det er jo ikke sikkert det kommer til å skje. Er det noe flyselskapene er opptatt av, så er det jo å inngå ulykker, sier hun.

Før vikarbyrådirektivet dukket opp, var det flere som så på bekymring på utviklingen i Europa. Mens bemanningsbransjen vokste, opplevde noen arbeidere å få dårlige avtaler. De hadde rett og slett ikke kunnskap nok eller tyngde til å forhandle frem bedre. Likevel kom de gjerne bedre ut enn de aller fleste andre som gikk uten noen form for avtale. En viktig årsak til at direktivet kom på plass, var at man ønsket å bøte på situasjonen og få mer ordnede forhold i hele det felleseuropeiske markedet.

Historien om vikarer er dermed ikke så gammel. Det var først i 2000 at reglene ble såpass liberalisert at man kunne leie inn arbeidskraft i de fleste bransjer i Norge. Og det var med EU-utvidelsen i 2004, hvor mange tidligere østblokkland fikk adgang til vestlige arbeidsmarkeder at det virkelig skjøt fart. Fra 2004 til 2008 ble sysselsettingen i bransjen fordoblet. Når regner en med at 20 000 av de 60 000 sysselsatte i bransjen ikke er bosatt i Norge, men oppholder seg her midlertidig.