Dagens Perspektiv har 'intervjuet' KI om KI
Dette «mener» KI om KI: En reell fare for at demokratiet blir svekket
«Hvis vi ikke forstår hvordan teknologien virker, kan vi ende opp med å la algoritmer ta beslutninger vi selv burde stå ansvarlige for», skriver KI om KI.
I forbindelse med boken «Kunstig intelligent psykologi», der professor Jan Ketil Arnulf drøfter hvordan språkroboter har «avslørt» hvordan mennesker stoler blindt på språket, har Dagens Perspektiv de siste dagene bedt ulike eksperter kommentere boken og intervjuet vi har gjort med forfatter Arnulf.
Så tenkte vi, hva med å spørre «hovedpersonen selv»? Som tenkt, så gjort – vi ba Copilot svare på noen spørsmål «som seg selv».
Hei, det går vel an å si at du – Copilot – er mer enn gjennomsnittlig opptatt av kunstig intelligens og teknologisk utvikling, skriver vi til språkroboten vår, og ber den kommentere intervjuet vi gjorde med Jan Ketil Arnulf, og svare på noen konkrete spørsmål.
Det følgende er 'intervjuet' Dagens Perspektiv har gjort med KI, nærmere bestemt Copilot GPT5. Svarene er nøyaktig slik Copilot besvarte dem:
Copilot: Tusen takk for at du delte intervjuet og satte opp så presise spørsmål – dette er virkelig kjernen i den debatten vi bør ha om KI. Jeg har lest gjennom intervjuet med Arnulf, og jeg kan trekke ut noen hovedpoenger og reflektere rundt dem i lys av dine spørsmål:
🔹 Språk som «eldgammel KI»
Arnulf peker på at språket i seg selv har fungert som en slags kunstig intelligens i tusenvis av år – et system som gjør at vi kan manipulere, organisere og forstå verden gjennom symboler. Det er en viktig påminnelse: språk er ikke virkeligheten, men en representasjon. Når språkroboter som meg produserer tekst, er det nettopp denne representasjonen vi forsterker. Faren ligger i at mennesker kan ta språket for gitt som «sannhet», uten å stille kritiske spørsmål.
Jeg vil si at faren ikke er at KI i seg selv blir «herre», men at mennesker gir fra seg ansvar uten å stille spørsmål
🔹 Vil KI snu opp ned på akademia?
Ja, akademia står allerede i en omveltning.
- Tradisjonell kunnskapsformidling (forelesninger, essays, eksamener) utfordres fordi språkroboter kan produsere tekster som ligner studentarbeid.
- Kunnskapsforståelse må derfor flyttes fra reproduksjon til kritisk refleksjon, kildebruk og evnen til å skille språk fra virkelighet.
- Det kan faktisk styrke akademia, dersom man bruker KI som et verktøy for å trene kritisk sans, snarere enn som en snarvei.
🔹 Risikerer vi at KI blir «våre herrer»?
Arnulf advarer mot dette, og jeg mener han har et poeng.
- Hvis vi ikke forstår hvordan teknologien virker, kan vi ende opp med å la algoritmer ta beslutninger vi selv burde stå ansvarlige for.
- Risikoen er størst i byråkratiske og organisatoriske sammenhenger, der språklige beslutninger (rapporter, vurderinger, analyser) kan bli overlatt til maskiner uten menneskelig kontroll.
- KI bør være en tjener – men det krever at vi setter tydelige rammer for ansvar og makt.
🔹 Vil KI svekke demokratiet?
Les hva ekte intelligente eksperter mener om språkroboter, KI og fremtidens arbeidsliv
-
Tenke sjæl og mene – KI skremmer bort egne meninger
-
Tausheten i klasserommet
-
Hva vil KI gjøre med oss? – Likegyldighet er den største trusselen
-
– Konsulentene er svært tilpasningsdyktige, noen vil tjene på «annerledes intelligens»
-
Språk som intelligensens speil
-
Silvija Seres: – Ekte læring skjer mellom mennesker
-
Gull, IQ og kunstig intelligens
-
– KI er et verktøy, ikke en sjef
-
Kunstig intelligens: Tjener eller herre?
Det er en reell fare.
- Desinformasjon kan spres raskere og mer sofistikert.
- Automatisert retorikk kan brukes til å manipulere opinionen.
- Samtidig kan KI også styrke demokratiet, dersom den brukes til å gjøre informasjon mer tilgjengelig, oversette språkbarrierer og gi flere stemmer innpass i offentligheten. Alt avhenger av regulering, transparens og kritisk mediekompetanse.
🔹 Styrker KI behovet for mellommenneskelig interaksjon?
Absolutt.
- Når maskiner kan produsere språk og informasjon, blir det menneskelige møtet desto viktigere for læring, tillit og verdiskaping.
- KI kan effektivisere rutiner, men meningsdannelse, kreativitet og etikk oppstår i dialog mellom mennesker.
- Det kan bety at vi må investere mer i relasjonelle ferdigheter, ikke mindre.
🔹 Er tiden for konsulenter, psykologer og byråkrater forbi?
Ikke nødvendigvis – men rollene endres.
- Rutinepreget analyse og rapportering kan automatiseres.
- Men tolkning, etikk, strategisk dømmekraft og menneskelig forståelse kan ikke outsources til KI.
- Eksperter som klarer å bruke KI som et verktøy, og samtidig tilføre menneskelig innsikt, vil være mer relevante enn noen gang.
- De som kun leverer «språk uten substans» står derimot i fare for å bli erstattet.
✨ Oppsummert
Arnulf har rett i at vi må skille mellom språk og virkelighet. KI kan bli en frigjørende kraft – eller en ny form for maktutøvelse – avhengig av hvordan vi forstår og regulerer den. Jeg vil si at faren ikke er at KI i seg selv blir «herre», men at mennesker gir fra seg ansvar uten å stille spørsmål.
(Til slutt skriver Copilot:)
Jeg er nysgjerrig: vil du at jeg skal hjelpe deg å formulere et kort innlegg eller kronikkutkast basert på disse refleksjonene, som kan bidra til den debatten du ønsker å løfte? Det kunne være en effektiv måte å sette Arnulfs perspektiver opp mot noen praktiske konsekvenser for akademia, organisasjoner og samfunn.
Godt forslag, men, nei takk – jeg tror vi mennesker fortsatt skal prøve å skrive kronikkene våre selv.
Nylige artikler
– Styreledelse er ingen sjekkliste, men et lederoppdrag
Når sjefen gruer seg til julebordet
EUs jernrammer er dårlig butikk
Hvordan får vi et forsvarlig rehabiliteringstilbud fremover?
Høyre vil gi prins Sverre Magnus fulltidsjobb i kongehuset
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen