Arbeidsliv

Pandemien har bremset arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv kraftig i norske bedrifter. Astrid Louise Hanssen Wang (innfelt) leder Faggruppen for IA-arbeidet.

Ekspertene bekymret over høyere sykefravær enn før pandemien

Sykefraværet har etablert seg på et høyere nivå enn før pandemien. Det bekymrer og forundrer ekspertene på et inkluderende arbeidsliv.

Publisert Sist oppdatert

Denne uka kom rapporten for 2022 fra Faggruppen for IA-arbeidet, det partssammensatte utvalget som følger utviklingen i sykefraværet og arbeidet med et inkluderende arbeidsliv (IA) tett.

IA-avtalen 2019–2022 ble i 2022 forlenget med to år til ut 2024. «Målet er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig».

Mål om minus ble kraftig pluss

Konklusjonen først: For femårsperioden 2018-2022 var målet at sykefraværsprosenten (legemeldt og egenmeldt sykefravær) skulle reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Fasiten viser en økning på 19,3 prosent.

  • Sykefravær 2018: 5,7 %
  • Sykefravær 2022: 6,8 %, dersom målet om 10 prosent reduksjon skulle nås måtte den ha vært på 5,1 prosent.

Rapporten levner liten tvil om årsaken til at det er blitt slik: «Denne utviklingen er særlig drevet av høyere sykefravær i pandemiårene 2020–2022» og konklusjonen støtter seg seg på en markant økning i egenmeldt fravær, økt i sykefra­vær grunnet sykdommer i luftveiene, herunder influensa og mistenkt/bekreftet covid-19, og analyser som viser at spesielt sykefraværenes varighet økte under pandemien. Luftveissykdommer stod for hele 14 prosent av de tapte dagsverkene i 2022.

Status ved utgangen av 2022 er ingen overraskelse for lederen av faggruppen, samfunnsøkonom og førsteamanuensis Astrid Louise Hanssen Wang ved institutt for økonomi ved Universitet i Bergen.

– Det som derimot overrasker oss, er at halvårstallene fra Nav for i år viser at sykefraværet har stabilisert seg på et nivå som ligger over hva vi hadde før pandemien. Dette er en utvikling som bekymrer oss, sier Wang til Dagens Perspektiv.

Langtidsvirkningene synes

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i Nav kommenterte halvårstallene slik:

– Nå ser vi trolig langtidsvirkninger av pandemien. Til tross for at det har vært en markant nedgang i påvist korona, er det en stor økning i diagnoser som er vanligst for personer som først har vært sykmeldt med korona. Disse diagnosene kan ha lang varighet.

Begrepet «long covid» er etablert, men foreløpig er det ikke forsket nok til å treffe noen sikre konklusjoner.

– Vi har sett tall som viser at rundt 10 prosent av dem som fikk korona, sliter med ettervirkninger lenge etterpå, sier Wang i Faggruppen for IA-arbeidet.

Kraftig brems for IA-arbeidet

Hun legger ikke skjul på at pandemien har vært «en kraftig brems» for IA-arbeidet:

– Pandemien ble et hinder for å drive godt sykefraværarbeid, sier Astrid Louise Hanssen Wang.

Rapporten peker også på at «flere av virke­midlene i avtalen for 2019–2024 var også nye», og dermed kreves det både tid og innsats for å få fart på arbeidet igjen.

Lyspunktene finnes

Wang og Faggruppen for IA-arbeidet har også funnet gode nyheter i statistikken. Andelen sysselsatte bosatt i Norge (15–74 år) økte fra 68,9 prosent til 70,3 prosent fra 2021 til 2022. I 2018 var sysselsettingsandelen 68,2 prosent.

Tallene viser at sysselsettingsandelen økte aller mest blant unge i alderen 15-24 år i perioden.

– Det er gledelig å se at pandemien ser ut til å ha gitt nye muligheter for unge arbeidssøkere til å komme ut i arbeidslivet, sier Wang – og viser til at bortfallet av utenlandsk (ikke-bosatt) arbeidskraft trolig er årsaken.

Faggruppen for IA-arbeidet

  • Etablert i 2010 for å styrke oppfølgingen av avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA)
  • Faggruppen er partssammensatt og ledes av en uavhengig fagperson. Hovedorganisasjonene deltar med ett medlem hver som de selv peker ut, mens Kommunal- og distriktsdepartemen­tet representerer den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken i staten.
  • Myndighetene deltar med ett medlem fra hvert av følgende organer: Arbeids -og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Finansdepartementet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statistisk sentralbyrå.
  • Faggruppen bistås av et sekretariat som bemannes og ledes av myndighetene.
Powered by Labrador CMS