Får stadig mer ansvar – men ingen anerkjennelse

Jobb & karriere

Arbeidshverdagen kan være både inspirerende og meningsfull. Eller den kan være tung og vanskelig. 

De aller fleste av oss har heldigvis en jobb å gå til, mens andre leter etter en ny jobb eller en ny start. 

Konsulent og rådgivningsselskapet AS3 er Nordens største innen karriereveiledning og jobbrelaterte endringer. 

I spalten «Jobb og karriere» vil eksperter fra AS3 besvare spørsmål og ta for seg problemstillinger som omhandler jobben, arbeids-hverdagen, utfordringer og endringer som gjerne oppstår på en arbeidsplass. 

Eksemplene som brukes er reelle, men der saken knyttes til personer, er navnene fiktive eller anonymisert.

Har du spørsmål om jobb og karriere? Send en epost til tiro@as3.no.

Problemstilling:

Hei, jeg heter Nora og er 42 år. Jeg har jobbet som koordinator i virksomheten i snart ni år. Jeg trives i utgangspunktet godt med både arbeidsoppgavene og kollegaene mine, og jeg har alltid hatt et sterkt engasjement for faget og for det sosiale arbeidsmiljøet. 

De siste par årene har jeg merket at jeg får stadig flere oppgaver og mer ansvar, uten at dette er blitt diskutert, formalisert eller anerkjent.

Jeg leder nå prosjekter, er kontaktpunkt for flere eksterne samarbeidspartnere og fungerer ofte som mellomledd mellom leder og teamet. Likevel står det fortsatt «koordinator» i signaturen min, og det er ingen indikasjoner på at det er aktuelt med verken lønnsjustering eller ny tittel.

Jeg har forsøkt å ta det opp i medarbeidersamtale, men lederen min sier bare at «du gjør jo en så god jobb – det er jo derfor du får mer ansvar». Jeg setter pris på tilliten, men jeg føler at innsatsen min ikke blir verdsatt på en reell måte. Jeg har begynt å kjenne på lavere motivasjon, og det frustrerer meg, for jeg ønsker egentlig å bli værende.

Mine spørsmål er:

1. Hvordan kan jeg ta opp dette uten å fremstå som kravstor eller utakknemlig?
2. Hva kan jeg gjøre for å få anerkjennelse og tydeliggjøring av rollen min?
3. Hvordan kan jeg finne tilbake til motivasjonen når innsatsen ikke følges opp?

---

Svar fra karriererådgiveren: 

Kjære Nora, takk for at du deler – og for at du stiller de spørsmålene mange bærer på i stillhet. 

Du beskriver en situasjon som ofte oppstår når engasjerte medarbeidere gradvis tar på seg mer ansvar enn det rollen i utgangspunktet tilsa. Det kan skje nesten umerkelig, som et resultat av tillit, kompetanse og løsningsorientering. Og for en tid føles det kanskje som en anerkjennelse i seg selv. Men når økt ansvar ikke følges opp av tydelig rolleavklaring, lønnsmessig anerkjennelse eller formell status, kan det også føre til slitasje.

Det er forståelig at du kjenner deg frustrert og demotivert. Du ønsker ikke nødvendigvis en medalje – men du ønsker å bli sett og verdsatt for det arbeidet du faktisk gjør. Det er helt legitimt.

Samtidig er det viktig å være klar over at arbeidsgiver – og kanskje særlig leder – kan se situasjonen annerledes. Det kan hende at lederen din virkelig opplever at du får ansvar fordi du gjør en god jobb, og at dette i seg selv oppfattes som et uttrykk for tillit og respekt. Det betyr ikke at leder er uinteressert i utviklingen din – men kanskje at det har manglet bevissthet rundt hva denne utviklingen faktisk betyr for deg, og hva den krever i retur.

Nøkkelen videre ligger i tydelig og løsningsorientert dialog.

Ta opp temaet med nysgjerrighet og struktur

Når du tar opp situasjonen på nytt, kan det være nyttig å gjøre det med et utviklingsfokus – ikke som en klage, men som en refleksjon over hvordan rollen din har utviklet seg, og hva det betyr for deg, teamet og virksomheten.

Du kan for eksempel forberede deg slik:

• Beskriv konkret hvilke endringer som har skjedd over tid: hvilke nye oppgaver du har tatt på deg, hva du leder, hva du er ansvarlig for.
• Spør hvordan arbeidsgiver ser på dette: Ser leder på deg som en fagperson som utvikler seg mot en annen rolle? Er det rom for å tydeliggjøre ansvarsområdet?
• Utforsk sammen hva som er mulig fremover: Er det naturlig å justere stillingsbeskrivelse? Er det rammer for tittelendring, kompetanseutvikling, lønnsvurdering eller annet som vil gjenspeile den utviklingen som faktisk har skjedd?

Ved å invitere lederen din til å se utviklingen i et litt større perspektiv, kan du bidra til at dere får en felles forståelse – og kanskje også legge grunnlaget for nødvendige justeringer.

Anerkjennelse handler også om tydelighet

I noen organisasjoner skjer det en gradvis forventningsforskyvning: Den som «får til alt», får stadig mer å gjøre – uten at det nødvendigvis fører til en justert rolle eller lønn. Dette er ikke nødvendigvis et uttrykk for uvilje – ofte handler det bare om at grensene ikke er blitt satt. Derfor er det viktig at du selv blir tydelig på hva du ønsker. Ønsker du mer ansvar og utvikling – med tydelig anerkjennelse? Eller ønsker du å avgrense og tydeliggjøre rollen for å unngå overbelastning?

Ved å si tydelig fra på en profesjonell måte, setter du grenser som gjør det mulig for arbeidsgiver å følge deg opp – i stedet for å risikere at du gradvis trekker deg tilbake av frustrasjon.

Finn tilbake til motivasjonen – gjennom eierskap

Motivasjon henger tett sammen med opplevelsen av å bli sett, ha en stemme, og kunne påvirke egen arbeidshverdag. Dersom du kjenner på dalende engasjement, er det lurt å ta et skritt tilbake og spørre deg selv:

• Hva gir meg energi i jobben?
• Hvilke deler av ansvaret trives jeg med – og hvilke tapper meg?
• Hva savner jeg for å kjenne mestring og mening i det jeg gjør?

Ofte kan motivasjonen styrkes igjen, når du får mulighet til å forme din rolle og få bekreftelse på at innsatsen du legger ned betyr noe – ikke bare i praksis, men også i anerkjennelse.

Og hvis du i løpet av denne prosessen skulle kjenne at du ønsker deg en annen retning, er det også helt greit. Kanskje er det du opplever nå et tegn på at du har vokst ut av rollen du en gang tok på deg – og at det er tid for å se på nye muligheter, enten internt eller eksternt. Det er ikke en svakhet – det er en naturlig del av et langt arbeidsliv.

Du er en ressurs – og det skal være mulig å si fra

Nora, du fremstår som lojal, engasjert og ansvarlig. Det er nettopp slike medarbeidere som bidrar til at arbeidsplasser fungerer godt over tid. Det at du kjenner på grensene dine, og ønsker å løfte situasjonen på en ryddig og konstruktiv måte, er et tydelig tegn på profesjonalitet.

Du har all grunn til å søke anerkjennelse og avklaring – og arbeidsgiver har all grunn til å ønske å beholde deg. Nå handler det om å finne felles forståelse og en vei videre – der både du og organisasjonen får det beste ut av det samarbeidet dere har bygget opp over tid.

Lykke til videre i samtalene – du har gjort et viktig første steg allerede.

Jenny Marie Sundsvold Lindstøl er karriererådgiver i AS3.