Arbeidsliv

Illustrasjonsfoto.

Halvparten av oss slutter å jobbe før vi blir pensjonert

Omtrent halvparten av nye alderspensjonister var ikke i arbeid og mottok Nav-ytelser i tiden før de gjorde sitt første uttak i 2016. Én av fire var uføretrygdet før de gikk ut i pensjon.

Publisert Sist oppdatert

Ved utgangen av årets første kvartal var det 899.000 alderspensjonister i Norge. Det er en økning på 24.600 personer - eller tre prosent - siden samme tidspunkt i fjor, ifølge den seneste oversikten fra Nav.

Den prosentvise økningen er omtrent lik året før. Utviklingen holder dermed stø kurs mot etatens prognoser som sier at antallet alderspensjonister vil fortsette å øke til om lag 920.000 i løpet av året og passere én million i 2020.

Nav-oversikten viser at omtrent halvparten av de som startet uttak av alderspensjon i 2016 jobbet frem til pensjoneringstidspunktet.

Den andre halvdelen sto utenfor norsk arbeidsliv, og de fleste mottok ytelser fra Nav. Én av fire nye pensjonister var uføretrygdet før sitt første uttak i 2016.

– Det er særlig mange kvinner som ikke jobber frem til de pensjonerer seg. 41 prosent av kvinnene jobbet frem til de tok ut alderspensjon i 2016. Tilsvarende tall for menn var 58 prosent, sier seksjonssjef i NAV, Ole Christian Lien.

Lavere andel alderspensjonister i jobb

Forskjellene mellom de ulike aldersgruppene er store.

Av de som valgte å vente med å motta alderspensjon til fylte 67 år var andelen uføretrygdede på over 45 prosent. Knappe 23 prosent av denne gruppen kom fra arbeid, mens kun 17 prosent kom fra arbeid uten noen form for ytelse fra Nav.

Til sammenlikning kom nesten 80 prosent av de som valgte å starte sine pensjonsuttak i alderen 62-65 år fra jobb uten ekstra ytelser. Om en inkluderer de som arbeidet i tillegg til å motta Nav-ytelser er andelen over 86 prosent. Så godt som ingen i denne gruppen var uføretrygdede, viser statistikken.

Nye alderspensjonister etter status før de startet å motta alderspensjon (Saken fortsetter under grafikken):

 

Mange av disse fortsetter å jobbe også etter uttakstidspunktet. I fjerde kvartal 2016 var 57 prosent av alderspensjonistene i aldersgruppen 62-66 år i jobb. Selv om dette innebærer at over halvparten av de som var i jobb før uttak av alderspensjon fortsatt er i arbeid, er det en nedgang på to prosentpoeng sammenliknet med samme kvartal i 2015.

– Siden pensjonsreformen i 2011 har vi sett at mange fortsetter å jobbe selv om de tar ut alderspensjon. Det er blitt en mer fleksibel ordning enn tidligere, sier seksjonssjef i NAV Ole Christian Lien.

Ordningene han viser til inkluderer adgangen gradert pensjon (prosentvise uttak mens en er i jobb, innført 2011) og skjermingstillegg til tidligere uføre (delvis kompensasjon for levealdersjustering, innført 2012). De fleksible uttaksreglene medfører også at pensjonen øker med uttaksalder, innenfor intervallet fra måneden etter fylte 62 og fram til måneden etter fylte 75 år. Alderspensjonen kan fritt kombineres med arbeid uten at pensjonen blir redusert. For mange har avtalefestet pensjon vært eneste mulighet til tidligpensjon før 2011.

«AFP hadde imidlertid svake arbeidsinsentiver, da pensjonen ble redusert ved årlig arbeidsinntekt over 15 000 kroner. Slik fungerer fortsatt AFP-ordningen i offentlig sektor,» skriver Nav.

Lien påpeker at andelen som arbeider går ned med alderen, også i denne gruppen.

«Vi ser altså at pensjonsuttak og pensjoneringsalder ikke henger sammen med når folk slutter å jobbe. Noen starter uttaket sitt av alderspensjon, men fortsetter å jobbe, mens andre slutter å jobbe lenge før pensjoneringsalder på grunn av sykdom eller arbeidsledighet. En del har også tjenestepensjonsordninger som gjør at de har mulighet til å pensjonere seg tidlig uten å bruke av pensjonsoppsparingen sin,» skriver Nav i sitt Statistikknotat for Mars 2017.

Stabilt for gradert pensjon

De seneste årene har statistikken vist at adgangen til gradert pensjon i liten – og synkende grad – har blitt benyttet. Da ordningen ble innført i januar 2011 hoppet 17 prosent av alderspensjonister på. Siden den gang har tallet bare dalt, først til 15 prosent ved utgangen av året, så til 12 året etter.

I desember 2015 var andelen 10,6 prosent – men gjorde for første gang et hopp, til 11 prosent ved utgangen 2016. Andelen er så langt i år den samme. Dermed tyder mye på at graderingsalternativet stabiliserer seg rundt 11 prosent av den pensjonerte befolkningen.

Uttak av gradert pensjon har vært mer populært blant kvinner enn blant menn. 20 prosent av de kvinnelige alderspensjonistene i alderen 62-66 år mottok gradert pensjon ved utgangen av 2016, mens tilsvarende for menn var åtte prosent.

Powered by Labrador CMS