I Asia ser man på livslang læring som et konkurransefortrinn

I de fleste land retter kompetansepolitikken seg først og fremst mot de aller mest sårbare på arbeidsmarkedet.

Det gir mening både økonomisk og sosialt.

I praksis betyr det at de største subsidiene har gått til omskolering for lavt utdannende og språktrening for innvandrere.

Men i akselerasjonens tidsalder utvides gruppen «sårbare». Bransjer endrer seg raskere enn før, og digitalisering truer stadig flere typer jobber.

Trolig må alle belage seg på å skifte både jobb og yrke flere ganger før pensjonsalderen, også ledere og andre høykompetente.

Dermed burde også flere ta etter- og videreutdanning, men her er trenden nedadgående, ifølge tall fra Kompetanse Norge.

Dette bekymrer politikerne nok til at de har begynt å tenke på alternativer.

Arbeiderpartiet har luftet tanken om flere kompetansefond, mens Høyre fortsatt grubler på KompetanseFUNN - en form for skattefradrag for etter- og videreutdanning.

Men det finnes også andre løsninger. I Asia har de for lengst begynt å tenke på livslang læring som et fremtidig konkurransefortrinn.

Slik gjør de det i Singapore

Singapore og Norge deler tilsynelatende ikke mye utover folketallet. Singapore er kun 300.000 flere enn oss.

Mens vi har flere hatt forskjellige regjeringer, har ett parti holdt på makten i Singapore siden 60-tallet. Det har ført til en styring som til tider har vært hardere i klypa enn det vi er vant med. Og mens vi er spredt rundt i et langstrakt kystland, er Singapore bare så vidt større enn Oslo i areal.

Men for et land uten naturressurser, er det ikke så ille å ha samlet sammen et av verdens største pensjonsfond, Temasek. Estimater peker på at det fortiden er på en tredjedel av oljefondet.

I likhet med Norge har de også i Singapore en debatt om hvor mye av fondet som skal brukes i de offentlige budsjettene.

Mandag lokal tid presenterte Singapores finansminister (og som følge av landets politiske system også trolig Singapores fremtidige statsminister) Heng Swee Keat budsjettet for 2019.

Som alltid er kompetansepolitikken høyt prioritert. De neste tre årene skal det brukes 23 milliarder kroner på å hjelpe arbeidsstokken med omstilling.

– Folk må være smidige og bygge kompetanse som er relevant for hele livet, uttalte ministeren.

For ledere og høyt utdannende

En viktig satsing er på et program for omstilling av profesjonelle. Det retter seg mot yrkesaktive, ledere og teknisk kompetente medarbeidere som er kommet litt skjevt ut midt i karrieren. Programmet forsøker å hjelpe dem med å finne nye stillinger i vekst-bransjer.

Flere enn 100 slike programmer er lansert i over 30 sektorer siden starten i 2007. I år vil myndighetene lansere enda noen flere innen blant annet blockchain-teknologi, programvareutvikling og prefabrikasjon innen bygg- og anlegg.

Deltakerne får opptil 70 prosent av sin tidligere lønn mens de går i omskoleringen, og kan få helt opp til 90 prosent, men det går et tak på 38.000 kroner i måneden.

Gjennom slike løsninger har man hjulpet arbeidsgivere med å hente inn 30.000 medarbeidere bare det siste året.

Subsidierte kurs og etterutdanninger

En lang rekke kurs og etterutdanninger er opptil 90 prosent dekket av myndighetene gjennom den statlige enheten SkillsFuture Singapore.

SkillsFuture Singapore er underlagt utdanningsdepartementet. Etaten har et eget styre som er befolket med toppledere fra næringslivet, fagforeningene, akademia og offentlig sektor.

Den jobber i tandem med Workforce Singapore som er underlagt arbeidsdepartementet (Ministry of Manpower MOM).

Styret her består av folk fra fagforeningene, departementene og næringslivet – det sitter til og med en hodejeger i styret.

HR for dummies

Et eksempel på kurs man kan melde seg opp til er det 7-timer lange kurset HR for Non-HR People Workshop som tar opp alt fra seksuell trakassering til utfordringene økt midlertidighet. Dette tilbys av private undervisere.

Mens Certificate Course in 1st Grade Engineering Knowledge II (For Steam Engineers, for eksempel, tilbys med Singapors polytekniske høyskole.

Kursene koster vanligvis mellom 6800 Singapore dollar (43.000 norske kroner) og 1500 Singapore dollar avhengig av lengde, men med full støtte kan man altså gjennomføre det for 10 prosent av summen.

I tillegg finnes det en ordning som gir krav på en statlig tilbakebetaling på rundt 3000 kroner per person for utlegg knytte til kurs og etterutdanning.

Ordningen med støtte til en lang rekke kurs har ført til et dynamisk marked med flere ekspanderende aktører.

Nå i februar vil en av de ledende tilbyderne i landet, Kaplan Learning Institute, tilby kurs i data science hvor deltakerne får utveksling i USA.

Kurset gir kompetanse i ting som næringslivet skriker etter som koding i Python og maskinlæring og er sertifisert av utdanningsmyndighetene både i Singapore og i USA.

Lønnstilskudd

En annen offentlig satsing retter seg direkte mot de som nærmer seg slutten av karrieren.

Siden 2015 har man gitt lønnstilskudd til bedrifter som finner jobber til eldre og de som er falt ut av arbeidsmarkedet og blitt langtidsledige.

Holdningen i Singapore er at man først og fremst har ansvar for egne borgere. I et land hvor andelen utlendinger i arbeidsmarkedet er svært høyt, har man derfor innført kvoter. Disse sektor-baserte kvotene regulerer hvor stor andel av de ansatte som kan komme fra andre steder enn Singapore.

– Veksten i den utenlandske delen av arbeidsstokken har ikke vært bærekraftig. Enkelte bransjer forblir veldig arbeidsintensive. Resultatet er at kvaliteten på jobbene ikke øker nok. Arbeidere har også lavere potensial for lønnsvekst, sier Josephine Teo på Facebook om endringene de nå skal innføre.

I 2019-budsjettet forsøker man å gjøre noe med de mange lavtlønnede som jobber med arbeidsintensive tjenester - som hotell og reiseliv, renhold og lignende ved å redusere disse kvotene.

I første omgang er det bare innen serviceyrker man strammer inn. Fra 2021 går grensen ved 35 prosent. Døren skal fortsatt stå vidåpen for utenlandske eksperter.

Ikke noe lykkeland

Det er mye som tyder på at ordningene er gode på å få og holde folk i jobb. Arbeidsledigheten lå i desember på 3 prosent og arbeidsdeltagelsen rundt 67 prosent, som bare er marginalt dårligere enn i Norge.

En gjennomsnittlig arbeidsuke er på rundt 45 timer i uken, det høyeste tallet i verden.

Og det mangler ikke på tegn på at Singapores arbeidsstokk er mindre tilfredse enn vi er her i nord.

En undersøkelse fra teknologiplattformen Qualtric som stadig tar pulsen på tilfredsheten i arbeidsmarkedet, er 49 prosent i Singapore misfornøyde med jobben og oppgavene.