Krass kritikk mot Venstre-vedtak om sykelønnskutt

Venstres landsmøte gikk i helgen inn for å vurdere kutt i ordningen med hundre prosent lønnsdekning ved sykefravær.

Kritikken mot vedtaket er skarp både fra politisk motstandere og fra representanter for fagbevegelsen. Forslaget har også møtt motstand innad i partiet.

Slik lyder vedtaket fra landsmøtet:

«Norge har verdens mest sjenerøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Derfor vil vi se på muligheter for en moderat egenandel i sykelønnsordningen. Samtidig vil vi vurdere å redusere arbeidsgiverperioden mot at arbeidsgiver betaler en liten andel etter at den er over.»

Uenighet internt i Venstre

Vedtaket er i tråd med Venstres tidligere politikk. Likevel er det murring i partiet over at det har kommet nå under koronapandemien.

Venstre-veteranene Erling Moe og Åsta Årøen er blant dem som mener timingen er dårlig.

– Vedtaket er for så vidt i tråd med Venstres sin politikk fra flere år tilbake, men jeg tror folk nå trenger trygghet for at denne ordningen består. Det er absolutt ikke tid for å tukle med denne ordningen midt i en pandemi. Det er umusikalsk, sier Årøen til VG.

Moe mener kritiserer sitt eget parti for arroganse.

– Vi skal ikke kludre med sykelønnsordningen nå. Også etter pandemien med psykisk sykdom og ettervirkninger vil det være helt feil, sier han til VG.

Moe mener partiet har uttrykt seg arrogant med formuleringen om at «Norge har verdens mest sjenerøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær».

Les også: Svenske tilstander - karens og korona

Krass kritikk fra andre partier

Politikere fra andre partier legger ikke fingrene imellom i sin kritikk av vedtaket på Venstres landsmøte. SV-leder Audun Lysbakken er kritisk både til innholdet i vedtaket og til timingen.

– Midt i en pandemi som særlig rammer lavtlønte arbeidsfolk synes Venstre altså at det er en god idé å svekke en rettighet som er ufattelig verdifull for arbeidsfolk og fagbevegelsen. Venstre er blitt det mest fagforeningsfiendtlige partiet i landet, sier Lysbakken til Dagbladet.

– Et slikt forslag vil innebære at syke folk må dra på jobb, sier han.

Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran er heller ikke nådig.

– Jeg er rystet over at Venstre vil rive sikkerhetsnettet under vanlige folk, og bidra til at syke mennesker går på jobb. Det er ekstra sjokkerende under en pandemi hvor vi er avhengige av at folk holder seg hjemme om de er litt syke. Jeg anbefaler Venstre å ta en titt på hvordan det har gått i land hvor folk taper penger på å holde seg hjemme når de er syke, sier Skjæran til VG.

Avvises i fagbevegelsen

Også i fagbevegelsen er det sterk motstand mot vedtaket på landsmøtet i Venstre.

Leder Erik Kollerud i YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) avviser forslaget om å innføre en egenandel i sykelønnsordningen.

– Redusert sykefravær bør nås med andre løsninger enn å kutte i ordningen, sier han til Aftenposten.

Til samme avis sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik dette om forslaget om sykelønnskutt:

– Det er helt uaktuelt for LO å akseptere en svekkelse av sykelønnsordningen.

Følsvik mener dagens sykelønnsordning har vært viktig for Norges evne til å takle koronapandemien.

– Sykelønnsordningen i Norge har bremset spredningen av koronaviruset. Nordmenn som har symptomer på smitte trenger ikke å være redde for om de har råd til å følge myndighetenes råd om å bli hjemme fra jobben, sier hun.

Syke går på jobb i Sverige

Tilhengere av kutt i sykelønnsordningen viser ofte til Sverige, som har en dårligere sykelønnsordning enn Norge og lavere sykefravær. Sett i lys av koronapandemien er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved Sverige som forbilde.

Forskning som tidligere er omtalt på Velferd.no, viser at sykelønnsordningen i Sverige har fått folk til å gå på jobb selv om de er syke.

Et forskningsprosjekt fra før koronapandemien viste at hele 36 prosent av svenske arbeidstakere hadde gått på jobb mens de er syke fordi de ikke hadde hatt råd til å være sykmeldt. Bare fire prosent av de norske arbeidstakerne sa det samme.

Mens nordmenn får hundre prosent lønnsdekning ved sykdom, får svenskene bare utbetalt om lag 80 prosent av det de får i lønn. I tillegg har svenskene lenge hatt en karensdag. Det vil si at arbeidstakerne selv må ta regningen den første sykedagen. Da får de null kroner utbetalt.

Lenge før koronapandemien advarte forsker Solveig Osborg Ose ved Sintef om at karensdagen øker faren for smitte på arbeidsplassen. I et innlegg på Velferd.no i 2018 skrev hun dette om de utilsiktede konsekvensene av å ha en karensdag:

«I omsorgssektoren vil for eksempel mange velge å gå på jobb selv om de er syke, fordi de ikke har råd til å ta inntektstapet karensdager medfører. Dette vil i neste runde føre til at pasienter og brukere blir smittet, og dermed høyere kostnader for kommuner, helsetjenester og samfunnet.»

Sverige droppet karensdag

Da koronapandemien brøt ut innså den svenske regjeringen at Solveig Ose og andre kritikere av karensdagen har rett: Det er en dårlig idé å ha en ordning som får syke og smittefarlige mennesker til å gå på jobb.

Som ett av tiltakene for å bekjempe spredningen av koronaviruset kunngjorde den svenske regjeringen i mars i fjor at karensdagen skulle legges på is.

– For å minske risikoen for smittespredning er det viktig at den som er syk ikke går på jobb. I den situasjonen vi nå befinner oss i, er det rimelig at staten tar det økonomiske ansvaret for den første dagen av sykdom for å hjelpe den enkelte, forklarte sosialforsikringsminister Ardalan Shekarabi i en pressemelding 13. mars.

– Syke mennesker skal holde seg hjemme og ikke av økonomiske grunner gå på jobb, fastslo finansminister Magdalena Andersson, ifølge den svenske avisen Aftonbladet.

Norske ungdomspartier vil ha kutt

I Norge er det lite som tyder på at Venstre vil få gjennomslag for sitt forslag om å innføre en egenandel ved sykefravær. Alle ungdomspartiene på borgerlig side har riktignok gått inn for sykelønnskutt, men i moderpartiene har forkjemperne for innstramminger hatt større problemer med å nå fram.

Spørsmålet har vært diskutert blant annet i Høyre, men har blitt avvist av Høyre-leder og statsminister Erna Solberg.

«Vi har vært veldig klare på at vi ikke vil gjøre noen endringer i utbetalingen til folk», sa Solberg høsten 2018 på direkte spørsmål om hun vil stramme inn på i sykelønnsordningen.

Det er liten grunn til å tro Høyre vil snu i denne saken med det første. Koronapandemien, og den økte oppmerksomheten om faren for smitte på arbeidsplassen, gjør at sykelønnskutt neppe vil være det som får høyest prioritet i tiden som kommer.