Over en halv million nordmenn har mottatt ledighetstrygd

Bruken av dagpenger skjøt i været da koronakrisen traff Norge, men pandemien har hittil påvirket bruken av andre trygdeordninger langt mindre enn ventet. Det kommer fram i en ny analyse fra Nav.

12. mars er det ett år siden koronapandemien for alvor traff Norge. I løpet av året har vi blant annet sett et ledighetsnivå tre ganger så høyt som under finanskrisen, det er gjort en rekke midlertidige endringer i trygdeordningene og innført smittevernstiltak som har rammet enkelte næringer kraftig.

– Over en halv million ledige og permitterte mottok dagpenger eller lønnskompensasjon under det første året med koronapandemien. Ser vi på andre Nav-ordninger, som arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp, har pandemien hatt langt mindre påvirkning enn ventet. Framover kan bildet bli et annet: Sannsynligheten for å søke sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og sykepenger øker når dagpengeperioden går mot slutten, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en presentasjon av den nye Nav-analysen.

En del av dem som ble ledige i starten av koronakrisen, har rett til dagpenger fram til oktober, mens mange av de koronaledige har rett til dagpenger fram til våren 2022.

– På lengre sikt kan koronakrisen føre til flere mottakere av uføretrygd og alderspensjon, men hvor omfattende dette blir, er avhengig av hvordan det går på arbeidsmarkedet, sier Holte.

Behov for enda flere studieplasser

Et annet viktig utviklingstrekk under pandemien er at flere har søkt seg mot utdanning. I 2020 økte antall søkere til Samordna opptak med 8 prosent, og ettersom ledighetsnivået fortsatt er svært høyt, er det ventet en ytterligere økning i antall søkere i år. ifølge Nav-analysen.

I 2020 benyttet dessuten om lag 7000 flere den midlertidige utvidede muligheten til å kombinere dagpenger og utdanning sammenlignet med året før, da regelverket i mindre grad åpnet for denne kombinasjonen.

– Det er positivt at mange vil heve egen kompetanse når det er utfordrende tider på arbeidsmarkedet. Til tross for at Stortinget har bevilget finansiering til flere studieplasser, vil det trolig være noe flere søkere enn vanlig som står uten studieplass til høsten. Dette kan føre til økt søkning til Navs ytelser, selv om private studieplasser kan dekke noe av etterspørselsveksten, sier Holte.

Venter økt behov for sosialhjelp

Da koronakrisen startet, var det ventet at mange ville ha behov for å søke om sosialhjelp. Selv om de endelige tallene for 2020 ennå ikke er klare, har pågangen så langt har vært moderat. Etter hvert som varigheten av pandemien og nedstengingen øker, venter Nav flere søkere.

– Vi tror det vil bli en økning av sosialhjelpssøknader i oktober når mange mister rett til den midlertidige dagpengeordningen. Vi forventer også tilstrømming av unge som får større vansker enn vanlig med å finne jobb etter de er ferdige med utdanning, sier Holte.

Utviklingen i bruk av trygdeordningene framover kan imidlertid bli sterkt påvirket av endringer i smittesituasjonen, hvilke koronaordninger som blir innført fremover og hvor lenge ulike koronaordninger vil vare, påpeker Nav.

Flere sykmeldte

Tidligere forskning viser at nedgangskonjunkturer fører til flere på helserelaterte ytelser, men så langt har koronapandemien bare gitt klare utslag for sykepenger.

Sykemeldinger har blitt brukt ved mistanke eller påvist Covid-19, og for fravær knyttet til pålagt karantene og risiko for alvorlig sykdom.

Økningen har trolig blitt noe dempet av at mange har benyttet hjemmekontor og derfor har hatt mindre behov for sykmelding ved mild sykdom, ifølge Nav.

Forsinkelser for AAP-mottakere

Når det gjelder de helserelaterte ytelsene arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd, er endringene foreløpig mindre enn ventet.

Antall AAP-mottakere økte gjennom 2020, men antall nye mottakere er lavere enn forventet ut fra hva man har sett i tidligere nedgangskonjunkturer. Samtidig var det færre som sluttet å motta stønaden.

Ifølge Nav skyldes dette at smittevernhensyn og nedstengninger har gjort det vanskeligere å gjennomføre reelle avklaringer av AAP-mottakernes arbeidsevne og arbeidsmuligheter enn i et normalt arbeidsmarked. I tillegg gjorde en midlertidig regelendring det mulig å forlenge AAP-perioden med inntil et halvt år.

– Siden andelen permitterte er høy under koronapandemien, venter vi at færre går over til å motta AAP enn i tidligere ledighetsperioder. Om mange av de permitterte blir oppsagt, kan derimot flere gå over på AAP, sier Holte.

Antall mottakere av uføretrygd har endret seg lite under pandemien. En årsak kan være at avklaring av AAP-mottakere til arbeid eller uføretrygd har blitt forsinket grunnet stort arbeidspress ved Nav-kontorene.

Hvilke konsekvenser koronakrisen får for antall mottakere av uføretrygd, vil imidlertid først bli tydelig lenger fram i tid, da prosessen med å avklare og innvilge uføretrygd vanligvis tar noen år, ifølge Nav-analysen.

Flere tiltaksplasser

Analysen beskriver også konsekvensene av pandemien på flere felt. Her er noen sentrale utviklingstrekk:

Alderspensjon: Det har ikke vært noen stor økning i antall mottakere av alderspensjon under koronakrisen, men langvarig nedgangskonjunktur kan gi økt uttak i tiden fremover.

Tiltaksplasser fra Nav: I 2020 ble det bevilget penger til om lag 56.000 tiltaksplasser til personer som står uten arbeid. For 2021 har regjeringen økt bevilgningen til å dekke om lag 63.000 tiltaksplasser. Flere tiltaksplasser vil bidra til nedgangen i antallet ledige i 2021.

Omsorgspenger: Langt flere enn normalt har brukt omsorgspenger gjennom koronaåret. Yrkesaktive benytter ordningen i forbindelse med at barn må i karantene og at barnehager og skoler må stenge.