Utfordrer unge kvinner til å løse helseproblemer med teknologi

Det er overvekt av kvinner i helse og omsorgsfag, mens teknologibransjen stort sett domineres av menn. Dette ønsker prosjektet «Jenter og Teknologi» å gjøre noe med.

De ønsker å synliggjøre de skjulte jobbene og mulighetene innenfor teknologibransjen. Selv om man har drømt om å jobbe innenfor helsevesenet, betyr det ikke nødvendgvis at man må utdanne seg som sykepleier, helsearbeider eller lege.

Prosjektleder Karoline Løvall forklarer at med en teknologiutdanning kan man være den som lager proteser eller utvikler apper for å bedre helsen til befolkningen.

– Veldig få unge jenter er bevisste på at de kan jobbe med teknologi i helsefagene. Man kan bruke teknologiutdanning for å jobbe med helse og omsorg, oppvekst og velferd generelt, sier hun.

Løvall mener teknologi er en viktig faktor for at vi skal kunne ta vare på folkehelsen og velferden på best mulig måte.

Viser fram rollemodeller

I høst utfordret prosjektet kvinner mellom 18 og 30 år som studerer teknologi til å lage en ett minutt lang video der deltakerne skulle forklare hvordan de ville brukt teknologi på å bedre verdenshelsen.

Rundt 50 søknader ble sendt inn og seks kvinner ble plukket ut til å dra til Longyearbyen på Svalbard for å lære mer om teknologiutviklingen som skjer der oppe og for å være med på en skoleturne hvor de besøker ungdomsskolejenter for å fortelle dem om mulighetene innenfor teknologifaget.

– Helse har blitt viktigere for folk flest i løpet av pandemien. Vi har blitt gjort mer oppmerksomme på kunnskapshullene vi har, men også hvor betydelig helse er for samfunnet og enkeltmennesket, sier Løvall.

Grunnen til at de valgte tema helse er fordi helse og omsorg noen ganger kan forsvinne i teknologikonteksten. For prosjektet er det viktig å binde de to sammen – hvordan man kan jobbe med helse, selv om man har teknologibakgrunn.

– Vi ville sette helse og teknologi på agendaen med å utfordre kvinner i teknologi til å finne løsninger, ideer og forslag til hvordan teknologi kan bedre verdenshelsen. Konkurransen skal bidra til kreativitet, innovasjon og for å synliggjøre kvinners engasjement innen teknologi.

De seks rollemodellene skal ut til ungdomsskoler for å inspirer jenter i niende og tiendeklasses med deres historier.

– Det er fantastisk at de alle har ulike perspektiver og ideer fra forskjellige bransjer til hvordan man kan bedre verdenshelsen.

Spennende forskning

På Svalbard møtte «Jenter og teknologi»-gjengen inspirerende og engasjerende rollemodeller innen teknologi- og realfag.

Disse personene har jobbet og bodd på Svalbard en periode og kunne fortelle om hvilket spesielt og spennende sted det er for forskning, klima og miljø, politikk, innovasjon og teknologiutvikling.

Bedriftsbesøk stod også på agendaen for teknolgikvinnene. En av bedriftene fortalte om hvordan de henter ned data fra satellitter i verdensrommet som de selger til kunder, som for eksempel NASA. Denne teknologien er avgjørende for GPS og værdata. De avdekker også for eksempel miljøkriminalitet fra skip som slipper ut mye olje.

– Hvorfor er disse seks kvinnene gode rollemodeller?

– De er fantastiske rollemodeller fordi de kan fortelle veldig godt om sine opplever og skiller seg ut ved å ha valgt en teknologiretning. Unge jenter kan gå i deres fotspor.

– De er opptatt av å formidle hva som er spennende, lærerikt og interessant ved den retningen som de har valgt. De er gode formidlere og har et synlig engasjement for å øke likestillingen innenfor de retningene de har valgt, sier Løvall.

Forskning viser at vi trenger gode rollemodeller for å rekruttere flere kvinner til teknologibransjen. Hovedmetodikken til prosjektet er å vise frem unge, kvinnelige rollemodeller som enten er i utdanning eller som nettopp er ferdig og som kan fortelle om sin opplevelse og som kan møte jentene på deres plan.

– De må være en person unge jenter kan kjenne seg igjen i. Derfor er det viktig at vi har lokale rollemodeller med lokal forankring til stedene vi besøker, med lignende interesser og som kan fortelle om helt ordinære menneskelige erfaringer.

Tok prosjektet nasjonalt

Prosjektet Jenter og Teknologi startet ved universitetet i Agder i 2003 med diverse samarbeidspartnere, blant annet NHO. De kom sammen med et håp om å motivere flere jenter til å velge teknologiutdanningene ved UiA.

– Vi i NHO ble veldig inspirert av prosjektet og ønsket å intensivere prosjektet ytterligere og søkte om penger over statsbudsjettet i 2016 for å holde Jenter og Teknologi på et sentralt nivå og gjøre prosjektet landsdekkende. Det fikk vi, og har utviklet oss videre etter dette, sier Løvall som har vært en del av prosjektet siden 2018 og jobbet.

Hun har blant annet jobbet med Norgesturneen som har vært en av de største aktivitetene til prosjektet og digitalisert prosjektet gjennom pandemien.

– Det har vært en spennende utfordring å drive prosjektet under pandemien. Det finnes digitale måter å nå ut til unge jenter. Vi har tenkt positivt og lyttet til målgruppene – hva de trenger og hva de ønsker av informasjon.

Selv om hun innrømmer at det siste året har vært utfordrende, har de greid å finne det hun mener er en god løsning med en direktesending til hele landet, i tillegg til lokale bedriftsbesøk.

– Det gjør risikoen mye mindre ved at bedrifter kan invitere unge jenter inn til seg og ikke ha veldig store grupper. Da vi hadde turneen var det opp i mot 1000 personer i rommet samtidig.

Mer praktisk erfaring

Vestlandsforskning gjorde en evaluering av prosjektet tidligere i år. Der kom det fram at jentene ønsket en mer «hands on»-tilnærming og få mer praktiske erfaringer for hva det vil si å velge en teknologiutdanning. Det skal bedriftsbesøkene være et svar på.

Jentene deltar i relevante arbeidsgrupper ute i bedriftene og kan stille spørsmål om hvordan bedriftene jobber med bærekraft, hvilken kompetanse de har nå, hvilken kompetanse de vil trenger i fremtiden og hvilke samfunnsutfordringer de løser ved hjelp av teknologi.

– Det er stor variasjon i hvilke bedrifter vi besøker. Vi skal rekruttere til realfagene, men også de tekniske yrkesfagene. Det skaper en stor bredde i prosjektet. Vi er innom alle mulige bransjer fra bygg og anlegg til ren IT og industri.

– Hva føler du selv at dere har klart å utrede gjennom prosjektet?

– Vi har oppnådd mye de årene jeg har vært med i prosjektet. Dette reflekteres i søkertallene som går oppover. Likevel trenger vi en omfattende holdningsendring i samfunnet. Vi jobber i hovedsak mot unge jenter, men både karriereveiledere og foreldre har en stor og viktig rolle i valget av utdannelse og yrkesvei for unge.

Hun mener det er mye som må jobbes med i en god tid fremover, spesielt når det gjelder fag- og yrkesopplæring.

– Vi er litt på gli på realfagene, selv om kvinner absolutt er i mindretall der også. Mens det er knyttet sterke stereotypier og ubevisste holdninger til hva de tekniske yrkesfaglige utdanningene innebærer. Det er veldig synd og viktig at vi gjør noe med.

Evalueringer viser at prosjektet er en viktig faktor for å øke likestillingen i Norge.

Gjør jenter nysgjerrige

Prosjektlederen mener det er vanskelig å si eksakt hvor skoen trykker når det gjelder å få flere jenter til å velge teknologi- og realfag.

– Det er et sammensatt problem, men jeg tror mangelen på rollemodeller er en viktig faktor. Det handler om hvordan vi blir behandlet fra vi er unge. Allerede fra barnehagealder er retningen for hva jenter kan gjøre og hva gutter kan gjøre allerede satt. Det må vi bort fra.

Ute på skolene er responsen fra jentene blandet – noen sier de allerede har bestemt seg for yrkesretning, mens andre er mer på gli når rollemodellene kommer på besøk.

– Veldig mange gir tilbakemelding om at det vi snakker om har vekket nysgjerrigheten deres og at de ønsker å sjekke det ut. Noen sier at det vi snakker om var nytt for dem og nå vil de utforske det videre.

– Vi har sådd et lite frø som vil vokse etterhvert som de utforsker sine utdanningsvalg og snakker med foreldrene sine. Forhåpentligvis kan vi bidra til å gjøre unge jenter nysgjerrige på retninger de ikke trodde var mulig før.

Inngrodde fordommer

Fordommer mot tekniske yrkesfag lever ifølge Løvall i beste velgående den dag i dag. Det er mange stereotypier knyttet til tekniske yrkesfag som for eksempel at de er for gutter, for de som ikke er så skoleflinke, for de som er lei av skole.

– Det er ikke noe som bare henger igjen blant ungdommen, det er noe de blir fortalt av karriereveiledere og lærere. De blir fortalt at hvis de er skoleflinke, passer de ikke til å ta tekniske yrkesfag. Det er helt feil.

Jenter som ikke velger tekniske yrkesfag like etter ungdomsskolen har fremdeles et av hav muligheter. De kan velge realfag på videregående og bygge på videre på de fagene gjennom høyere utdanning innen fagskole, høyskole eller universitet – her finnes det utallige retninger.

– Dørene er virkelig åpne for kvinnelige teknologer selv om man ikke velger tekniske yrkesfag.

– Er vi nærme et punkt hvor vi ikke trenger prosjekter som Jenter og Teknologi?

– Nei, jeg tror ikke vi er der på en god stund. Vi vet at jenteandelen i noen av de tekniske yrkesfagene er på 2 prosent. Jeg skulle gjerne sett at de gikk raskere, men det går stadig oppover. Vi trenger raskere endring og da må vi ha slike initiativer.