Arbeidsliv
Illustrasjonsfoto.
Vidar Ruud / NTB scanpix
Utslippskutt i landbruket kan koste flere tusen jobber
Dersom de norske klimakuttene i landbruket skal tas der det forurenses mest, vil tusenvis av arbeidsplasser gå tapt, ifølge beregninger fra NIBIO.
Klimaminister Vidar Helgesen (H) har tidligere trukket fram rødt kjøtt som en del av problemet, fordi husdyrhold og gjødsel står for brorparten av klimagassutslippene fra landbruket, skriver Nationen. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har sett på et mulig tiltak som innebærer å kutte tilskuddet til rødt kjøtt med 7,18 kroner per kilo, noe som vil gi 5,5 prosent lavere utslipp.
For bonden betyr et slikt kutt 1.600 kroner mindre per kvige og 126 kroner mindre per lam. NIBIO mener tiltaket vil medføre tap av 3.400 arbeidsplasser, først og fremst i distriktene.
NHOs næringspolitiske direktør Ingebjørg Hatlo mener det er mulig å kutte utslipp i alle sektorer, og at man må begynne å kutte der det er mest kostnadseffektivt.
– De såkalte «lavthengende fruktene» må selvsagt høstes først, uavhengig av bransje sier hun.
Forsker Odd Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener derimot det må tas hensyn til at mat er «overordnet alt annet».
– I valget mellom mindre matproduksjon og mindre transport, er min oppfatning at matproduksjon må prioriteres høyere.
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett
1 mnd
19,- 209,-
KJØP
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett og papir
3 mnd
99,- 765,-
KJØP
Nylige artikler
Direktørveldet er over oss – ikke minst i NHO
Når ansatte låses fast, taper både arbeidslivet og samfunnet
«Mitt barn oppfører seg i alle fall bra»
Advokat-Norge kjekler om særlig uavhengig stilling
Norske mediebedrifter tar Meta til retten
Mest leste artikler
KI kan ta feil med stor overbevisning – illusjonen om én intelligens
NITO: Arbeidsgivere må følge reglene om overtid
NVE gir første vindkraftkonsesjon på ni år
Høyesteretts dom strammer inn reglene for særlig uavhengig stilling
– «De tradisjonelle» vil fortsette å gjøre det samme, med lavere kostnader. «De smarte» tenker annerledes