3 myter om beslutningstaking

Konsulentselskapet McKinsey forsøker på sin hjemmeside å ta livet av noen myter om beslutningstaking.

Aaron De Smet, seniorpartner ved konsulentselskapets kontor i Houston, skriver i et blogginnlegg han har forfattet sammen med Greg Jost at de har indentifisert tre vanlige myter som bidrar til å gjøre det vanskeligere å ta beslutninger:

Myte 1:
Du må velge mellom kvalitet og tempo

Dette stemmer ikke, hevder konsulentene, som argumenterer med at gode beslutninger ofte tas raskt. De mener at gode beslutninger ofte reflekterer et system for beslutningstaking som maksimerer engasjementet hos de riktige interessentene og som samtidig minimerer antallet beslutningstagere og møter. Et par andre nøkkelpunkter er: klar rolleforståelse, god styring av viktige samarbeidsområder.

• LES OGSÅ: Slik kan du skaffe deg mer innflytelse på jobben

Myte 2:
Det er lettere å ta gode beslutninger når du bruker teknologi, stordata, kunstig intelligens etc

Teknologi og store mengder data kan være til hjelp, men ikke alltid. Får du for mye teknologi og data, risikerer du å drukne i informasjon og å bli paralysert av alle analysene, skriver konsulentduoen. De minner også om at tekniske analyser kan få beslutningstaking til å fremstå som en rasjonell øvelse, uten at det tas hensyn til følelser. Men – i virkeligheten kan følelser kan i høyeste grad være til hjelp for å finne ut hva som er en god og ønsket beslutning og hva som ikke er det.

• LES OGSÅ: De skjulte beslutningsfellene

Myte 3:
Å gå for «beste praksis» vil gi bedre beslutninger

Hva som er den beste måten å ta beslutninger på, eller «beste praksis» som man ofte kaller det i konsulentkretser, varierer i ulike situasjoner. Aaron De Smet og Greg Jost mener imidlertid at organisasjoner bør tenke igjennom hvilken type beslutninger de skal ta og innrette beslutningsprosessen deretter. De skiller mellom fire typer beslutninger:

• store beslutninger - sjeldne, men påvirker store deler av organisasjonen, eksempel: oppkjøp. Konsulentenes råd: Sunne debatter i toppledelsen er viktigere enn data.
• kryssklipping - beslutninger som tas ofte og som påvirker store deler organisasjonen, for eksempel budsjettering. Konsulentenes råd: sats på klarhet i prosessene.
• ad hoc - daglige beslutninger i organisasjonen, for eksempel i kundekontakt. Konsulentenes råd: bygg en åpen kultur, tillit, personlig eierskap, rolleklarhet og strategisk klarhet.
• delegerte beslutninger - daglige beslutninger tatt av teamet/enkeltpersonen som er tettest på den informasjonen som er viktig for beslutningen. Det kan for eksempel handle om lokale produksjonsbeslutninger. Konsulentenes råd: delegering av myndighet er bare halve jobben, lokale ledere må lære både å utøve myndighet og å vite når de skal la saker gå.
  
• LES OGSÅ:– Beslutningsvegring er et ledelsesproblem. Intervjuer med Paul Otto Brunstad, Kristin Skogen Lund, Per Bleikelia og Tom Georg Olsen.