– Unge setter sin lit til ambisiøse mål, ikke verdensledere

SAN FRANCISCO: Klimastreikende ungdommer har det siste året vist at flere mennesker ønsker å ta en mer aktiv lederrolle og være endringsagenter i å nå bærekraftsmålene 2030.

Likevel opplever den yngre generasjonen manglende tillit fra mange eldre som beskriver ungdommene som rebeller som ikke følger reglene.

Eddie Ndopu er en av de ledende talspersonene som jobber for å fremme bærekraftsmålene til FN. Under Salesforce sin årlige Dreamforce-konferanse i California i november deltok den prisvinnende aktivisten i en debatt om tillit og bærekraftsmålene.

• LES OGSÅ: – Ingen teknologi er nøytral, derfor trenger vi reguleringer

Han forklarte at unge mennesker fra hele verden nå utrykker mistillit til etablerte institusjoner og ledere som er betrodd til å løse noen av de vanskeligste utfordringene verden står overfor – alt fra likestilling til klimakrisen.

– Unge mennesker stoler ikke på dagens systemer, sier 29-åringen.

Ndopu siterer den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg som sier at vi på å stole på noe som er større enn institusjoner.

– Vi må bygge et felleskap utover multilaterale institusjoner. Vi må strekke oss lenger enn det ledere i autoritære posisjoner gjør, sier han.

Tillit til ideer

Ndopu mener at tillit gjør verden enklere. For å nå bærekraftsmålene tror talspersonen til FN at vi må utfordre vår egen oppfatning av institusjoner og verdensbildet vårt.

– Vi må utvide perspektivet vårt og åpne oss selv opp for å stole på andre. Når vi har tillit til målsetning og prosesser, får vi ting gjort, sier han.

På den andre siden, dersom man ser verden med paranoide briller eller fra en kynikers perspektiv, blir det veldig vanskelig å få gjennomført noe som helst.

• LES OGSÅ: Kristin Skogen Lund | – Vi har digitalisert i 20 år, nå er det bærekraft som gjelder

– Det er veldig vanskelig å bygge og få til noe ekstraordinært dersom man ikke har tillit. Det handler om å utfordre fordommer, være åpen og lytte.

Han forklarer at millennials og generasjonen etter sier at de kommer til å ha tillit til ideer - og ikke nødvendigvis myndigheter og bedrifter. Ideer som omhandler sosial rettferdighet, likestilling og en tanke om alle skal ha tilgang til de samme ressursene.

– Jeg syns dette er utrolig spennende.

Folk misforstår lederskap

Bærekraftsmålene er et eksempel på ideer, ideal og mål som mange plasserer sin tillit til fordi de strekker seg lenger enn det noen institusjoner kan gjøre.

– Verdensledere sier en ting og gjør noe annet. Det å ha tillit til ideer som skaper endring står i sterk kontrast til det å stole på en autoritær lederskikkelse.

Godt lederskap og en topposisjon i et hierarki er ikke det samme. Her misforstår mange og blander de to konseptene, tror Ndopu.

– Lederskap handler om noe mye dypere og krever dristigere og mer ambisiøs handling, spesielt når det gjelder å oppnå bærekraftsmålene.

• LES OGSÅ: En moderne ­millennial-leder

Han mener vi som mennesker trenger noe som er større enn oss selv å tro på, og at vi heller burde legge tillitten vår i slike typer mål.

– Jeg hører ofte folk kritisere bærekraftsmålene fordi de mener at de er i overkant ambisiøse og urealistiske. Det magiske ved disse målene er at de nettopp er ambisiøse. Troen på at noe faktisk kan endre seg, er det som gjør bærekraftsmålene så utrolig viktige. Bærekraftsmålene skaper et kollektivt korstog hvor vi alle jobber mot en bedre verden.

Tapt tillit

Eddie Ndopu fikk spørsmål om hvordan organisasjoner kan bygge opp tillit igjen etter å ha tapt den.

– Ærlighet, enkelt og greit, svarte aktivisten.

Han tror folk er redde for å innrømme at de har gjort noe feil og be om unnskyldning. Dette mener han forbrukere er for smarte til å ikke gjennomskue.

– Folk har lettere for å tilgi hvis de føler at merkevaren eller organisasjonen har en visjon og et mål som gjennomsyrer hele organisasjonen. Ledere må demonstrere at det de sier faktisk blir gjennomført. De må vise at de står for noe større enn dem selv, sier han.

Hvis ledere innrømmer at de har gjort noen feil, tror han folk vil ha forståelse for det. Det er første skritt i å gjenoppbygge tillit.

• LES OGSÅ: Vi vil kunne utføre mer risikable, repeterende og nøyaktige oppgaver i fremtiden

– Det vil gå bra så lenge man forteller sannheten. Problemet er at mange ledere har en holdning om at de vet best og at de aldri vil innrømme at de har feil. I stedet gir de en halvhjertet unnskyldning og tar kun delvis ansvar.

Ndopu tror ansvarliggjøring og tillit går hånd i hånd. Hvis ledere viser at de er ansvarlige og at de forplikter seg langsiktig, vil tilliten til dem bli gjenreist.

– Det er vanskelig bygge tillit etter at den har blitt brutt, men dersom man tar ansvar på en meningsfull måte, er det med på å endre dynamikken mellom forbrukere og institusjoner.

En legitim frykt

– Folk har ikke mye tillit til hvordan teknologi skal brukes til å forbedre menneskeheten. Hvilken rolle automatisering og kunstig intelligens vil spille det gjelder mennesker på flukt, fremtidens arbeidsliv og sysselsetting er en legitim frykt mange har.

Likevel understreker Ndopu viktigheten av teknologi og alle mulighetene den bringer.

• LES OGSÅ: Barack Obama | Slik rekrutterer du fremtidens ledere

– Som en ung person med fysisk funksjonsnedsettelse kan jeg ikke få sagt hvor viktig teknologi har vært for meg personlig - og for økt livsglede for mennesker verden over. Rullestolen jeg sitter i og apparatene jeg daglig bruker gjør at jeg kan være et produktivt menneske og delta aktivt i samfunnet.

Det viktige spørsmålet mener han handler om hvordan vi anvender ny teknologi for å avansere mål som fremskynde likestilling, sosiale rettigheter og bærekraftsmålene.

– Neste år kan jeg bli det første mennesket med funksjonsnedsettelse som besøker verdensrommet. Ingen hadde trodd at noe slikt hadde vært mulig for noen som meg for et par år siden.

Hans råd til de store teknologiselskapene er at teknologien de skaper må anvendes på en måte som åpner opp verden for alle og skaper like muligheter for hele verdens befolkning.