Norge topper europeisk indeks over kjønns­balanse i topplederskap

Den europeiske målingen «The Gender Diversity Index 2020» viser at Norge ligger i toppsjiktet blant europeisk land når det gjelder å få kvinner inn lederstillinger.

Målingen viser at mange europeiske land sliter med å få kjønnsbalanse i styrer og toppledelsen.

Organisasjonen European Women on Board (EWOB) oppfordrer nå landene som henger etter til å gire opp innsatsen.

Mangfoldsindeksen fra 2020 viser en langsom, men jevn framgang i Europa – med unntak av noen land hvor utviklingen skjer i snegletempo.

• LES OGSÅ | Alle nye sjefer er menn: – Det er en litt deprimerende utvikling

Bedrifter fra Norge, Frankrike, Storbritannia, Finland og Sverige blir trukket frem som stjerneeksempler på land som har lykkes med å komme nærmest kjønnsbalanse i styrene.

I den andre enden av skalaen finner vi bedrifter fra Polen og Tsjekkia. Disse landene er langt fra balanserte når det kommer til å velge kvinnelige ledere.

Det snodige med indeksen er at land som har lovbestemt kjønnskvotering både er å finne på topp og bunn på listen. Derfor mener EWOB at det er viktig å se på normer og all lovgivning i landene som rangeres nederst på indeksen.

Norge er blant landene som har hatt kjønnskvotering i 15 år og som i dag topper indeksen.

Få kvinnelige styreledere

Turid Solvang var en av kvinnene som var med på å starte European Women on Board i 2013, som den gang var helfinansiert av EU. Norge, Frankrike, Belgia og Finland var grunnleggerne av organisasjonen.

– Formålet er å være en plattform for å utveksle erfaring og beste praksis for å få flere kvinner inn i styrer og toppledelse, forklarer Solvang.

• LES OGSÅ | De nye toppsjefene: Traust og ­tradisjonelt

I 2020 tok indeksen for seg de 600 største børsnoterte selskapene i Europa. Norge har derfor ikke mer enn 14 selskaper med i rangeringen.

Basert på disse 14 selskapene, rangeres Norge høyest i indeksen. Det gjorde Norge også i 2019.

I alt hadde Norge 28 prosent kvinnelege ledere. Dette omfatter kvinner i styrer, styreledere, toppledere, konserndirektører, daglige ledere og kvinner som sitter i styrekomiteer.

Tallene viser blant annet at det kun er 7 prosent kvinnelige styreledere blant de utvalgte norske selskapene. Her ligger Sverige, Italia og Østerrike mye høyere enn oss.

Når det gjelder det totale antall kvinnelige toppledere – både styreledere, styremedlemmer og bedriftsledere – ligger Norge høyest blant de 16 europeiske landene som er med i indeksen.

– Ligger på latsiden

På listen over kjønnsbalanse blant toppledere i bedrifter, havner Norge på en 21. plass med DNB. Selv om Norge sammenlagt rangeres øverst som land, henger vi etter på selskapsnivå.

Under lanseringen av indeksen på torsdag mottok DNB en pris for sitt arbeid med kjønnsbalanse i ledelsen.

– Norge kommer langt ned på selskapslisten. Storbritannia, Sverige og Frankrike gjør det derimot svært bra, sier Solvang.

Storbritannia har åtte selskaper på topp 20-listen over selskaper som har kjønnsbalanse i ledelsen og styrer. Tre av selskapene er svenske og seks av dem franske selskaper.

– Ja, Norge ligger foran, men vi har fremdeles en jobb å gjøre på selskapssiden. Vi kan ikke hvile på hvile på våre laurbær, sier Solvang.

Må jobbe på ledernivå

Norge er best på landnivå, men vurderingen er kun basert på de 14 største landbaserte selskapene i landet. Vi er også blant de få europeiske landene som har et kvoteringssystem for styrer.

– Vi har en jobb å gjøre på ledernivå, sier Solvang.

Hun opplever det som at nordmenn har blitt litt slitne etter kvoteringsdebatten vi hadde i landet for 15 år siden da kvoteringssystemet ble lovbestemt.

– Vi trodde vi hadde løst problemet og var ferdige. På den tiden var mange lei av å snakke om temaet og kvinnene som kom inn i styrene ville ikke snakke om kjønn. Fokuset deres var å være fullkomne styremedlemmer. Denne tangegangen gjorde at Norge stoppet litt opp i utviklingen.

Solvang er glad for at vi har kvoteringssystemet i Norge, men mener det er mer som må gjøres for å komme i mål.

I toppsjiktet uten kvotering

Land som ikke har innført kvoteringssystemer, som Storbritannia og Sverige, har jobbet mer aktivt med å øke andelen kvinnelige toppledere og styremedlemmer.

Finansdepartementet i England har blant annet laget en offentlig oversikt, Women in Finance Charter, over kvinnelige toppledere og styremedlemmer i finansbransjen for å sette fokus på kjønnsbalanse.

– Oversikten hjelper bedrifter å jobbe med hvordan de skal øke kvinneandelen i ledelsen. Vi ser på muligheten for å implementere noe lignende i Norge, sier Solvang.

Hun mener vi har noe å lære av andre land hvordan vi jobber med denne tematikken.

– Vi er ikke best på alt, understreker hun.