Delingsøkonomien vokser med 40 prosent årlig

Delingsøkonomien gjør det mulig for forbrukere å dele tjenester og varer på en digital plattform gratis eller mot betaling. Den enkle løsningen har gjort til at sektoren har eskalert enormt de siste årene.

• LES OGSÅ: Arbeidsmiljøloven må klargjøres for delingsøkonomi

Det tok for eksempel Hilton Hotell-kjeden 93 år å få på plass 600.000 rom, mens delingstjenesten Airbnb greidde det samme på sin plattform på bare fire år.

Delingsøkonomien har ifølge World Economic Forum en rekke fordeler for forbrukere, entreprenører og miljøet.

En studie gjennomført av nettstedet viser at under OL i Brasil 2016, skapte Airbnb tilsvarende 257 hotell for gjester under de olympiske leker. Dette sparte Rio de Janeiro både for materialbruk og karbonutslipp, i tillegg til at pengebruken vart spredd ut til diverse nabolag i byen.

• LES OGSÅ: Delingsøkonomi er ikke bare gøy

Selskaper som tar i bruk delingsøkonomi har imidlertid mottak kritikk for at de forflytter arbeidsplasser fra tradisjonelle bransjer og øker leieprisene på boligmarkedet.

Omfavner delingsøkonomien

Et land som virkelig har omfavnet delingsøkonomien er Kina. Forbruket øker kraftig i landet og i 2016 utgjorde innenlands konsum for 64 prosent av innenlands BNP og 20 prosent av den globale BNP-veksten.

En voksende del av denne forbrukerporsjonen går til delingsøkonomien. I 2015 utgjorde sektoren 229 milliarder dollar og var spådd til å vokse 40 prosent årlig over de neste fem årene.

Den kinesiske regjeringen uttalte nylig at delingsøkonomien vil utgjøre 10 prosent av innlands BNP innen 2020 og at den vil vokse til rundt 20 prosent innen 2025.

• LES OGSÅ: NHO hardt ut mot «skattefrie hoteller»

Rapporten viste også at delingsøkonomien i Kina toppet seg på 500 milliarder dollar i 2016, men en 103 prosent økning fra år til år.

I løpet av fjoråret var 600 millioner mennesker involvert i delingsøkonomien i Kina. Dette er en økning på 100 millioner fra 2015. Samtidig skapte delingsøkonomiplattformer 5,85 millioner jobber, en økning på 850.000.

Delingsgiganter

Denne trenden har gitt vekst til selskaper som i løpet av kort til har vokst enormt mye. Transportselskapet Didi Chuxing kjøpte opp den kinesiske delen av Uber i 2016 og er nå det største delingstransportfirmaet i verden og er bare fem år gammelt.

I 2015 gjennomførte Didi 1,4 milliarder kjøreturer, sammenlignet med Uber som brukte seks åt på å nå en milliard.

Kinesiske passasjerer har også vist en stor åpenhet for å dele kjøreturer sammen med ukjente som skal samme vei. I 2015 delte kinesere i gjennomsnitt 1.143.000 kjøreturer hver dag. I løpet av hele året sparte dette 510.000.000 liter drivstoff og 13.500.000 tonn karbonutslipp.

• LES OGSÅ: Arbeidstaker eller ­arbeidsgiver – hva er jeg?

Sykkelselskapet Mobike og Ofo tar i bruk «smarte sykkellåser» med QR-kode og GPS sensor som tillater folk å hoppe på en sykkel hvor som helst i en by, sykle til deres destinasjon og la den stå hvor som helst. Dette fjerner behovet for bysykkel-stativer.

Selskapene har til sammen 6 millioner brukere hver uke og i noen byer er alternativet den tredje mest brukte løsningen for offentlig transport.

Alt kan deles

Det er ikke bare bildeling, sykkeldeling og romdeling som foregår i Kina. I byen Shenzhen, som ligger i Sør-Kina, tilbyr startup-selskapet E Umbrella Sharing beskyttelse fra regnet for bare 0.07 dollar for 30 minutter.

For bare 0.30 dollar for en time kan du leie en basketball fra en automat i Beijing. Betongmiksere og mobilladere er bare noen av de produktene som er tilgjengelige i Kinas voksende delingsøkonomi.

Hva er oppskriften på denne enorme suksessen?

Kinas forbrukere er unike på den maten at de er klare for å omfavne muligheten som delingsøkonomien tilbyr.

Blant sine 980.6 millioner mobiltelefonbrukere har det vært en rask vekst innen mobilbetalingsteknologi. Ved hjelp av smarttelefonprogrammer som Alipay og Wechat kan kunder kjøpe produkter eller overføre penger ved å skanne en QR-kode.

I 2016 brukte over 195 millioner mennesker denne mobilbetalingsmetoden, sammenlignet med 37 millioner i USA.

Selv om Kina ser ut til å ha omfavnet delingsøkonomien, fins det også mennesker som er bekymret for den raske veksten.

– Jeg har noen veldig reelle bekymringer over Kinas delingsøkonomi, sier April Rinne, en uavhengig rådgiver og medlem av Kinas nasjonale delingsøkonomikomite.

– Jeg applauderer regjeringens entusiastiske støtte, men jeg ser også potensiale for over-entusiasme. Det er altfor mye fokus på transaksjoner. Det er derimot lite fokus og hensyn til samfunnsbygging og sosial kapital. Delingsøkonomiens definisjon er så bred at den nesten blir meningsløs. Det fins løsninger, men det vil kreve en dialog rundt språk, strategi og politikk.