– Det er enklere å være leder nå, når jeg verken har små barn eller gamle, syke foreldre

I Sagene bydel, like ved Akerselva ligger hovedkontoret til Folkehelseinstituttet. Noen sykler står parkert utenfor, men innenfor glassdørene er det tomt. Ingen sitter bak resepsjonsluken. Den har blitt digitalisert.

Mange ansatte jobber hjemmefra på grunn av koronasituasjonen. Det er også dagen etter nasjonaldagen.

I etasjene over er det tegn til liv, selv om mange jobber hjemmefra. Håndspritflaska står klar på bordet før direktør for Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg kommer inn i rommet iført en lyserosa jakke og sorte bukser.

– Det er aldri bra at det kommer en pandemi, men det var en fordel at den kom i år og ikke i fjor eller i forfjor. Da hadde ikke FHI hatt den beredskapen vi har i dag og Norge ville vært i en vanskelig situasjon, sier direktøren.

Mellom 2015 og 2018 nedbemannet FHI med 223 ansatte. Omorganiseringen og kuttet var imidlertid gjennomført da pandemien brøt ut. Dette gjorde også at instituttet hadde mulighet til å bemanne opp igjen når krisen var en realitet.

Skrint beredskap

I 2019 gjennomførte FHI en risiko- og sårbarhetsanalyse som viste at det begynte å bli svakt på beredskapsiden. Dette førte til at instituttet bemannet opp smitteberedskapen i tide.

– Vi fikk ikke til å gjøre alt det vi mente vi burde gjøre for å ha en enda bedre beredskap, men vi bemannet opp til det vi anså som et forsvarlig nivå, forklarer Stoltenberg.

I 2018-19 ble det også gjennomført en omlegging av laboratorievirksomheten på smittevernsiden. I en fase mente FHI at de drev risikabelt i den forstand at de gikk rett fra en teknologi til en annen uten å sikre seg. Dette skjedde fordi det var billigere.

– Vi hadde en ganske ruglete situasjon i noen måneder, men systemet var på plass da epidemien kom.

– Var Norge godt nok forberedt?

– Vi var klare med et forsvarlig beredskapsnivå da pandemien nådde Norge. Nå skal vi løse oppgavene, så finner vi ut på veien hva vi skulle ønsket hadde vært på plass. Det tror jeg vil komme tydelig frem når granskningskommisjonen har gjennomført sine undersøkelser.

En grusom situasjon

De siste månedene har Stoltenberg stått på 16 timer om dagen. Hun har kun hatt to dager fri siden januar. De siste to ukene har det gått ned til «bare» 12-14 timers dager. Det er ikke noe hun vil anbefale for noen, men forklarer at hun selv har en tilbøyelighet til å engasjere seg og gå veldig inn i ting.

I en beredskapssituasjon er FHI unntatt fra vanlige arbeidstidsbestemmelser.

– Det er ikke noe man kan leve med i lengden. Jeg hadde nok jobbet like mye selv om vi hadde vært flere ansatte. Det er mange andre som også har jobbet veldig mye. Ikke alle i FHI har måttet det, heldigvis. Deler av organisasjonen er ikke så direkte berørt av utbruddsarbeidet.

Familien ser hun ikke mye til om dagen, selv om hun forteller at hun aldri har sett mer av mannen enn det hun gjør fra hjemmekontoret. De to sønnene har hun kontakt med på telefon. Broren hennes, Jens – som jo er generalsekretær i NATO – bor i Brussel. Også de prates over telefon, selv om hun innrømmer at det blir mindre av det om dagen.

Det er særlig to ting Stoltenberg er lettet over under denne pandemien. Det ene er at hun ikke har små barn hjemme, det andre er at hun ikke har gamle foreldre på sykehjem.

– Jeg skjønner ikke hvordan folk i full jobb har klart å vært hjemme med småbarn. Tanken på å ha gamle, syke foreldre som jeg ikke hadde fått se og som jeg ville savnet og vært bekymret for, er også skremmende.

– Jeg savner foreldrene mine, men akkurat det å oppleve den frykten i denne situasjonen, å for eksempel ikke få komme til på sykehjemmet når en av foreldrene dine er alvorlig syk, må være grusomt. Det kan jeg nesten ikke forestille meg.

Stoltenberg forteller om venner som har opplevd akkurat dette.

– Covid-19 er en sykdom som for noen blir helt forferdelig, sier folkehelsedirektøren, som også selv er bekymret for smitte og som ikke ønsker å bli syk.

Et savn

Mesteparten av arbeidsdagen har foregått på hjemmekontoret ved Sognsvann. Det å ikke sitte sammen hele tiden er noe Stoltenberg er vant til. På et tidspunkt holdt FHI-ansatte til i 18 forskjellige bygninger i Oslo og Bergen

– Det er store deler av instituttet som jeg ikke har hatt så mye kontakt med. Det er et savn og en mangel. Men samlet sett har det gått overraskende bra å lede og jobbe fra hjemmekontoret, sier hun med en smil.

Hun forklarer at FHI er organisert slik at medarbeiderne ikke skal være avhengig av henne for å ivaretas.

–Vi har omorganisert hele instituttet med tanke på at hver leder ikke skal ha for mange å lede. Hver leder skal kunne ivareta sine medarbeidere sine på en god måte og ha kontakt med dem.

Hennes inntrykk er at medarbeiderne har blitt godt ivaretatt gjennom disse tøffe månedene, selv om hun har vært bekymret for mange av dem.

Toppledergruppen til instituttet har også blitt utvidet fra åtte til elleve ledere under krisen. Forskningsvirksomheten har blitt dreid slik at den understøtter håndteringen av pandemien.

– Jeg har heldigvis en jobb hvor jeg går og legger meg om kvelden, men vi har også en krisestab som jobber døgnet rundt. Det er ofte ekstremt korte frister på det vi får av oppdrag. Noen ganger er det snakk om knappe timer fra oppdraget kommer til vi må levere, og vi har som oftest mange oppdrag på samme tid.

Tett kontakt

Stoltenberg har tenkt lite på manglende ressurser under krisen. I stedet har hun vært opptatt av hvordan FHI kan få mest mulig ut av ressursene de har og hvordan de kan få med seg mange til å løse oppgavene.

– Det aller viktigste er å få folk med seg. Vi som jobber i organisasjonen står sammen i dette. Tett kontakt med medarbeiderne, lederne og tillitsvalgte er avgjørende. Lederne må bidra til å skape en felles forståelse av situasjonen, hva vi tror vi kommer til å skje og hvordan skal vi håndtere det på best mulig vis.

Det å hele tiden være aktiv og tenke på hvordan vi skal få løst oppgavene gitt de betingelsene vi har, har vært den viktigste tilnærmingen for Stoltenberg.

Før og under pandemien har det å skaffe data og forskningsbasert kunnskap i sanntid – helst på forhånd, vært viktig. På den måten er man bedre forberedt når det gjelder og kan gi et bedre beslutningsgrunnlag til myndighetene – regjeringen, departementene, kommunene og befolkningen.

– Mye av forskningen som nå publiseres er ferskvare. Den har ikke gjennomgått kvalitetssikringen man vanligvis har i forkant av publisering. Nå skjer mye av dette i det offentlige rom, etter at studier er publisert.

FHI har en egen gruppe som løpende oppsummerer den internasjonale forskningen. De går gjennom og oppsummerer forskning om alt fra mørketall i smittespredning, immunitet og vaksineutvikling til effekten av skolestenging.

Rolig i en krise

– Er du god på kriseledelse?

– Jeg blir roligere i krise og mer konsentrert. Det er ikke mange like hensyn som skal tas samtidig som ellers i hverdagen. Da kan det være vanskeligere å prioritere. Under en krise er det ikke det.

– Hvilke avgjørelser har vært vanskeligst å ta for deg som leder de siste månedene?

– Jeg er opptatt av å ha åpenhet om hvilke faglige diskusjoner som pågår, blant annet for at folk skal kunne gjøre seg opp en mening. Det er vanskelig uten tilgang til bakgrunnskunnskap, dersom man bare ser et synspunkt formidlet fra talestolene. Å gjøre dette på en balansert og god måte, slik at det ikke bare blir framstilt som om de ulike aktørene krangler eller at det oppfattes som en konflikt, har vært krevende til tider.

– Jeg har prøvd å skape en forståelse for at det finnes avveininger som er reelle. Her syns jeg vi har lykkes, men dette må andre bedømme.

Slipper ikke bråket inn

– Det er ingen grunn til at irritere seg over alt det usanne som blir sagt om korona, men det er all grunn til å bekymre seg over det.

Direktøren er ikke overrasket over at folk i noen land demonstrerer mot koronatiltak og nedstengning.

– For mange mennesker verden rundt er denne type tiltak som Norge har vært gjennom, og som mange land fremdeles står i, en direkte trussel mot deres eksistens. Hvis ikke de kan tjene penger fra dag til dag har de ikke noe å leve av. Da kan de dø av andre ting. De får ikke mat og de mister boligene sine.

– Gode og dårlige ledere blir synlig på en mer slående måte under en krise. Det er et stort privilegium å leve i et demokratisk land med ytringsfrihet og gode politiske ledere som man kan stole på i en slik situasjon.

Ingen er helt nøytrale

Selv om folkehelsedirektøren kommer fra en familie med en rekke profilerte politikere, faren Thorvald, moren Karin og broren Jens, som alle jobbet for Arbeiderpartiet, er ikke en karriere i politikken noe den eldste søsteren i familien kunne tenkt seg.

– Jeg beundrer foreldrene mine og broren min for det og jeg er veldig interessert i politikk. Jeg innbiller meg at jeg forstår politikerrollen, ikke minst det store ansvaret. Men jeg er genuint opptatt av det faglige, det å kunne lede Folkehelseinstituttet og bidra med faglig kunnskap, forskning og råd. Å se hvordan forskningsbasert kunnskap kan bli et virkemiddel i utformingen av politikk og samfunnet, og bidra til å gi folk frihet er noe av det mest spennende jeg kan tenke meg å gjøre. Jeg ønsker meg ikke noe annet.

– Er det enkelt å holde seg politisk nøytral som instituttleder?

– Jeg synes ikke det er vanskelig, men omverden kan mene noe annet om hvorvidt jeg gjør det eller ikke. Helt nøytral er det ingen som er. Det er ikke mulig. Men jeg er opptatt av å ha en god rolleforståelse og få til en god kommunikasjon med politiske myndigheter uavhengig av hvilket parti de tilhører.

For få smittede

I april ble appen Smittestopp lansert for å kartlegge og hindre spredning av covid-19. Appen ble utviklet i regi av FHI og det er også de som behandler og analyserer dataene. Mange har rettet kritikk mot appen og mener at sikkerheten og personvernet ikke er godt nok ivaretatt.

– Hvordan møter du denne kritikken?

– Det er naturlig at det kommer kritikk mot appen. Den er en innovasjon som ble drevet fram i rekordhøyt tempo. Appen ble lansert lenge før den var ferdig og alt var utprøvd. – Den største hindringen mot appen er derimot ikke at for få har lastet den ned, men at for få nordmenn er smittet.

– Det er bra at så få er smittet, men det betyr at vi ikke får testet appen. Kritikken kan derfor være vanskelig å imøtegå raskt.

Appen er frivillig og registreringen av bevegelser kan skrus av og på. Lagrede data slettes etter kort tid, og data som skal brukes til å analysere befolkningens bevegelser er anonymiserte. FHI mener at datalagringen, som er blitt kritisert sterkest, er håndtert på en trygg måte, men direktøren forstår at det stilles spørsmål.

– Vi mener det er bra at vi har en offentlig debatt om sikkerheten rundt appen. Appen kan gi oss verdifulle data når det gjelder hvordan folk blir smittet. Hvis det er slik at smitten i stor grad skjer i familier og mellom medarbeidere som jobber tett, og ikke til andre man er i kontrakt med, vil det kunne bidra til å gjøre det mulig å endre karantenereglene. For eksempel å bare sette de aller nærmeste i karantene dersom det oppdages smitte. Det kan ha store konsekvenser for folks personlige frihet og for å drive samfunnet og virksomheter videre.

Stoltenberg understreker at appen bare er en frivillig komponent i smittesporingen. Det er testing og den ordinære smittesporingen i kommunene som er det viktigste bidraget.

Fulgte ikke rådene

I starten av mars rådet FHI myndighetene til ikke å stenge ned skoler og barnehager i den fasen epidemien da var i, spesielt ikke grunnskolen. Likevel valgte regjeringen å stenge barnehager og skoler blant annet med utgangspunkt i et føre-var-prinsipp og på grunn av usikkerhet knyttet til barn, sykdom og smitte.

Det at regjeringen ikke fulgte rådene fra FHI har derimot ikke Stoltenberg opplevd som noen konflikt, selv om det har blitt fremstilt slik i media.

– Det at de valgte å tillegge andre hensyn større vekt må FHI akseptere. Vi gjør jobben vår og gir råd. Fordi tiltakene var så inngripende, mener jeg det er riktig at det er politikerne som fatter beslutninger om nedstengning etter å ha lyttet til de smittevernfaglige rådene.

FHI var enig i at virksomme tiltak for å få ned smittespredningen var nødvendige. Direktøren har derfor forståelse for at politikerne i første fase var opptatt av å redusere smittespredningen betydelig for å vinne tid, bygge kapasitet i helsetjenestene, skaffe nok respiratorer, sørge for at det var nok intensivplasser, få det smittevernutstyret man trengte til landet og å beskytte sykehjem og andre institusjoner med spesielt utsatte beboere best mulig.

– Det var den samlete tiltakspakken som var avgjørende. Vi vet ikke i dag hvordan stenging av skole og barnehager har bidratt – om det har bidratt positivt, nøytralt eller negativt i forhold til smittespredning. Det vi vet er at de samlede tiltakene var effektive.

Mange andre land har ment at stengning av skoler og barnehager har vært avgjørende for å stanse smittespredningen.

– Vi mener at det er mulig å gjenåpne og drive skoler og barnehager på en måte som ivaretar smittevernet. Nå gjør man på et vis det vi i FHI mente man burde prøve ut 12. mars. Men jeg har ikke oppfattet denne uenigheten som en konflikt. Det var stor usikkerhet før 12. mars og vi har ulike roller og ansvar.

For det store flertallet av yngre mennesker, ikke minst barn, er ikke covid-19 en farlig sykdom, forklarer helsedirektøren. Likevel mener hun det ikke skal være et mål å bli smittet bare for «å bli ferdig med det».

– Det beste hadde vært om jeg ble smittet og ikke merket så mye til symptomene. Men hvordan i all verden skal man vite at man kun vil få milde symptomer? Det er en kjemperisiko å ta. Man bør ikke ta en slik risiko verken på vegne av seg selv eller samfunnet.

Kunne fått italienske tilstander

– Følte du på noe tidspunkt at FHI ble kneblet av myndighetene?

– Nei. Vi ble ikke kneblet, og det er heller ikke mulig å kneble oss fordi risikovurderingene skal gjøres av uavhengige smitteverninstitutter og ville blitt publisert uansett.

– Beslutningene som ble fattet 12. mars skjedde veldig fort. Det var få dager fra vi var med å ta initiativ til at vi burde innføre mer omfattende tiltak, til de endelige beslutningene var fattet av Helsedirektoratet. Vi ga våre råd i en risikovurdering som var utformet før beslutningen om tiltakspakken ble fattet og ikke som en del av en vurdering av de spesifikke forslagene til Helsedirektoratet.

Scenarioene FHI malte før landet stengte ned, var at viruset kunne spre seg eksponentielt. Det kunne satt Norge i samme situasjon som Italia og Storbritannia befinner seg i dag.

– Blir andre ting som truer folkehelsa lagt litt på hylla om dagen?

– Både og. Det er mange ledere og flinke fagfolk på instituttet som jobber videre med sine temaer. Det er betryggende å vite at instituttet ikke er avhengig av å ha en toppleder som hele tiden er tilstede for at det skal gå videre.

Et av de viktigste kriteriene som avgjør om Norge lykkes i håndteringen av koronakrisen handler ikke om hvor mange som dør av covid-19, men den samlede dødeligheten og sykeligheten i befolkningen.

– Det er en av forskjellene på Norge og en del andre land. I Norge har vi hatt uendret dødelighet, kanskje til og med tendens til lavere dødelighet, sammenlignet med tidligere år.

Et høyt press

Det har vært et høyt tempo og mer press enn vanlig for folkehelsedirektøren. Men det er en type press hun syns det er greit å være utsatt for.

– Presset er mer entydig enn det ofte er ellers. I denne situasjonen er det ingen tvil om at det vi bidrar med er ettertraktet og etterspurt hver eneste dag.

Modellering av framskrivninger av hva FHI tror kommer til å skje når det gjelder intensivplasser eller sykehusplasser er konstant etterspurt. Kunnskapsoppsummeringer blir ropt etter.

– Nå virker det som om de fleste er interessert i mye av det vi arbeider med og synes det er viktig og meningsfullt. Slik som smitteverntiltak og sanntidsforskning som grunnlag for politiske beslutninger. Derfor har jeg ingenting imot å være i en slik presset situasjon, sier folkehelsedirektøren før hun må løpe videre til neste møte.