Gode relasjonsbyggere, svake beslutningstagere

Psykologien har gjort sitt inntog i lederutvikling. Konsepter som «relasjonsledelse» og «emosjonell intelligens» legger psykologiske perspektiver til grunn for hvordan ledelse bør og kan utøves. Norsk Psykologforening har på sin side vært opptatt av at psykologer ikke må nøye seg med å sitte på sidelinjen som rådgivere; de må selv gå inn i lederrollen og bruke psykologien i det daglige lederarbeidet. Er det da slik å forstå at psykologer har bedre forutsetninger enn andre for å lykkes som ledere?