Kan gå utover de svakeste i arbeidslivet

HR Norge er en medlemsorganisasjon som bistår norske virksomheter med HR- og ledelsesspørsmål.

Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad kjenner igjen beskrivelsen av at det foregår store endringer i måten norske virksomheter organiserer arbeidet sitt.

Endring i ledernes perspektiv

I en rapport organisasjonen presenterte i sommer, basert på intervjuer med HR-direktører i Norges 100 største virksomheter, oppsummerer de at «organisering og organisasjon kanskje er det området hvor vi ser sterkest grad av endring i perspektiv og bevissthet hos lederne. Særlig det siste året har nysgjerrigheten til å utforske løsere organisasjonsformer økt».

– Tanken om at fleksibilitet kan gi mer effektivitet er over 50 år. Da handlet det om å kunne skalere opp og ned og tilpasse ressursbruken til ulike årstider eller tider på døgnet, sier han.

Fleksibilitet 2.0

Bolstad beskriver det som skjer i dag som «fleksibilitet 2.0».

– Nå handler det like mye om hvilken kompetanse man har behov for. Endringene skjer fortere og det er mer uklart hva som skjer rundt neste sving. Det utfordrer strukturene som ble bygget opp gjennom industrialismen, mener han.

Selv om tankene om fleksibilitet og smidige organisasjoner ikke er nye, mener han det er nå det virkelig skjer.

– Nå begynner det å sette preg på norske virksomheter, sier han.

Mer som økosystem

Han ser flere uttrykk for dette enn økt bruk av tverrfaglige og autonome team.

– Mange virksomheter er ikke lenger lukkede systemer, men fungerer mer som del av et økosystem. I tillegg til sine egne faste og midlertidig ansatte, inngår partnere og andre de kjøper tjenester fra som en del av den samlede kapasiteten. Det gir dem større fleksibilitet og sørger for at de har den kompetansen de trenger akkurat når de trenger det, sier han.

Samtidig mener han det utfordrer måten vi leder og styrer virksomhetene på.

Selv om økt smidighet kan være viktig for å klare rask omstilling i en mer globalisert verden med en rivende teknologisk utvikling, ser Bolstad også noen farer ved utviklingen.

– Det kan utfordre maktfordelingen i arbeidslivet. Når beslutninger delegeres og tas på lavt nivå, kan det flytte makt fra fagforeninger til enkeltansatte, og i forlengelsen av det fra arbeidstakere til arbeidsgivere, spesielt der vi har med tradisjonelt svake arbeidsgrupper å gjøre, mener han.

Utfordrer den kollektive tradisjonen

Han mener fleksibilitet er noe mange arbeidstakere gjerne vil ha, enten det er studenter som vil jobbe deltid eller folk som ønsker friheten ved å kunne jobbe for flere arbeidsgivere. Likevel mener han trenden kan utfordre den kollektive tradisjonen i det norske arbeidslivet.

– Fagforeningene mister en arena for å forhandle med ledelsen fordi mange beslutninger er delegert. Dessuten kan man ikke forhandle om betingelsene for alle som er involvert i «økosystemet», bare de som står på lønningslisten, sier han.

Bolstad mener flere frilansere og andre løsere former for ansettelse også er et uttrykk for tanken om et mer «smidig» arbeidsliv.

Sårbare uten fast ansettelse

Han viser til fenomener som at Egmont nå har journalister som inngår i en pool og skriver for flere av publikasjonene deres etter behov og mobilapplikasjonen Staffers.no, som tilbyr vikarer for restaurantbransjen.

Han ser en fare for at det kan utvikle seg større forskjeller blant arbeidstakerne.

– Hvis andelen frilansere blir større og færre har fast ansettelse, kan det forandre på den egalitære kulturen vi er vant med i Norge. Spesielt hvis arbeidsledigheten øker. Da vil det være en gruppe arbeidstakere som plutselig er veldig sårbare, beskriver han.

Kombinasjonen av økt bruk av underleverandører og mindre oppslutning om fagforeninger mener han kan gjøre at flere faller utenfor det sikkerhetsnettet som tradisjonelt har ligget i tariffavtaler.

Han forteller at HR Norge derfor har tatt til orde for å styrke Arbeidstilsynet, for å unngå utnyttelse av arbeidstakere uten fast ansettelse.