Lederspeilet | Karitas kinderegg

­Siden oppstarten i april har NHO Geneo allerede samlet 1.050 bedrifter fra helsenæringen, barnehager og omsorgstilbydere. Den skal favne bransjene som følger oss gjennom livet, fra vugge til grav.

Den er også åpen for ideelle aktører og utviklingsselskaper som forhåpentligvis skal bidra til et bedre helse- og velferdstilbud i landet, sammen med det offentlige.

Kan vokse seg fort stor

Medlemsbedriftene sysselsetter 18.500 mennesker. Og flere skal det bli.

– Det har vært en ganske formidabel interesse for Geneo. Den kan fort bli en av de største landsforeningene i NHO, tror Karita Bekkemellem.

Siden 2009 har hun vært administrerende direktør for bransje- og interesseorganisasjonen Legemiddelindustrien (LMI).

Norske og utenlandske legemiddelselskaper som utvikler, produserer, selger eller markedsfører legemidler kan være medlem i LMI.

Nå er Bekkemellem også konstituert som direktør i Geneo. Hvor lenge hun skal ri to «hester», vil tiden vise.

Synergier og stort potensial

Hun har klokkertro på at Geneo, den nye landsforeningen med det mystiske navnet, kommer til å bli en suksess.

– Vi blir nå en samlet kraft. Det gir bransjeforeningene i den nye paraplyen muligheten til å ta ut store synergier. Vi kan bygge nye næringer innen hele og omsorg og vil ha et betraktelig vekstpotensial. Det finnes et enormt sterkt gründermiljø som kan skape nye løsninger, svermer den tidligere AP.

– Samtidig kan vi bidra til å få ned samfunnsbyrden i helsesektoren, gjennom et konstruktivt samspill med det offentlige. Vi er jo et kinderegg, sier hun opprømt til Dagens Perspektiv.

– Men det viktigste er at vi kan bidra til bedre helse- og omsorgstjenester, gi syke mennesker bedre livskvalitet, ha sterkere fokus på forebygging og rehabilitering, utvikle nye medisiner og behandlingsmetoder, fremhever Bekkemellem.

– Og dermed være med på å redde flere liv.

Pandemien som fødselshjelper

Det er ikke ofte NHO starter en helt ny landsforening. Geneo er den 17. i rekken. Det er nybrottsarbeid fra bunnen av. Tanken om en slik forening ble allerede luftet da John G. Bernander var sjefen i landets største arbeidsgiverforening (2009 til 2012).

Bekkemellem forteller at det konkrete arbeidet med å få Geneo på plass, startet i mars i fjor. «Fødselsarbeidet» for landets største landsforening for private helse-, velferds- og omsorgsaktører startet altså midt under koronapandemien. I en situasjon med nedstenging av store deler av samfunnet og et sterkt behov for samarbeid mellom private selskap og det offentlige.

– Arbeidet med Geneo var vært veldig lystbetont og fantastisk inspirerende. Det har også gitt meg enormt med energi. Det råder en veldig entusiasme blant medlemsbedriftene og i NHO-systemet, sier hun begeistret.

De «gamle» bransjeforeningene skal fortsatt eksisterte i den nye landsforeningen. Det skal bygges opp en administrasjon på 30 til 35 ansatte og etableres raskt arbeidende grupper på tvers av bransjene. Arbeidsgiver- og tariffansvar skal den også ha. Og hun har stor sans for NHOs regionskontorer som gir tilstedeværelse over hele landet.

– Og så skal vi selvfølgelig løfte den offentlige debatten om privatisering av helse- og omsorgstjenester og sette den i en større politisk sammenheng, understreker 57-åringen overfor Dagens Perspektiv.

Avgangen som statsråd

Da Karita Bekkemellem ble headhuntet til jobben som administrerende direktør i bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI), visste hun egentlig ikke hva hun gikk til.

I 2007 måtte hun forlate statsrådsposten, mot sin vilje. Da Jens Stoltenberg foretok omrokkeringer i sin rød-grønne regjering, måtte også Bekkemellem vike. Hun satt stortingsperioden ut til 2009, hennes femte.

– Jeg ble kontaktet om direktørjobben i Legemiddelindustrien allerede i 2008. Da hadde jeg fortsatt ett år igjen på Stortinget, forteller romsdalingen.

Kvinne og toppsjef

Hun gledet seg, men visste ikke helt hva hun gikk til, etter 20 år som rikspolitiker.

– Styret i LMI besto av én kvinne og åtte menn. Nå er det tre kvinner og fem menn. Jeg var utrolig heldig med det styret som lærte meg mye, særlig i den første tiden.

Hun trekker særlig fram styreleder Unni Hjelmås fra Roche som en god sparringspartner og hjelper. Også mennene opptrådte som mentorer for henne, noe som hun har satt stor pris på.

– Styret var veldig støttende og samarbeidsvillig. I denne jobben fikk jeg i større grad støtte og en klapp på skylderen. Det bidrar til trygghet og videre motivasjon, sier Bekkemellem.

Nå har hun vært direktør i den kapitalsterke bransjeforeningen LMI i nesten 13 år. Det er ikke hverdagskost å være næringslivstopp over såpass lang tid. Det er hun stolt av.

Det faktum at hun er kvinne, har hun ikke opplevd som et problem i direktørjobben, heller ikke i starten da LMI-styret nesten bare besto av menn.

– Jeg tror at tillit er nøkkelordet her. Når du føler at du får tillit, og leverer, så bygger det enda mer tillit og gir respekt. Når respekten er gjensidig, så gir det en helt egen form for energi, forklarer hun.

«Mitt røde hjerte»

Høsten 2009, rundt to år etter den ufrivillige avgangen som statsråd, skrev Karita Bekkemellem den svært åpenhjertige boka «Mitt røde hjerte».

I en slags biografi forteller hun om oppveksten med en voldelig, alkoholisert far, om angst og spiseforstyrrelser i ungdomsårene. Om veien mot Stortinget som 24-åring, om at hun følte seg mobbet av etablerte rikspolitikere, om årene som statsråd og den nevnte avgangen i 2007.

– Du har hatt en tøff oppvekst og fått deg noen trøkk gjennom livet. Hvordan har det påvirket deg – og formet deg som menneske og senere leder?

– Vi er alle et produkt av hva vi har opplevd. Det finnes veldig mange mennesker som har måttet oppleve krevende ting. Enhver må knekke koden for seg selv for hvordan de skal takle utfordringene, sier hun til Dagens Perspektiv.

– Jeg har lært meg ikke å ta ting for gitt, og å holde fast på noen verdier, som medmenneske.

Konsekvensen av makt

Det har hun tatt med seg inn i lederjobber, sier Karita Bekkemellem.

I etterkant er hun «glad for alt det jeg har opplevd, også det vonde». For hun greide å bruke det til noe godt, mener hun. Som å sette spiseforstyrrelser på dagsorden, for eksempel.

Og hun er blitt veldig bevisst på hva makt fører med seg, og følgene makt kan få. Ikke bare for henne selv, men også hennes omgivelser.

– Jeg kjenner veldig på urettferdighet. Meningen med boka var ikke å være urettferdig overfor noen, men rette fokus blant annet på partiets personalpolitikk.

– Hvordan er forholdet ditt til din tidligere sjef, Jens Stoltenberg?

– Det synes jeg er bra. Han sender alltid en hilsen til jul. Så statsrådsavgangen har jeg lagt bak meg, forsikrer hun om.

Styrken i å vise svakhet

Som sjef er hun tilhenger av flat struktur, og å bygge gode relasjoner til sine ansatte. Det handler om gjensidig respekt, med fokus på å levere, sier LMI-direktøren. Når du viser dem tillit, får du lojale og dyktige medarbeidere tilbake som er villige til å stå på, mener hun.

– Når du går ut døra etter arbeidsdagen, skal du ha en god følelse. Det er viktig å ha det litt gøy på jobben. Det gir energi. Den største gaven du kan få som leder, er inspirerte medarbeidere. Og så må du bjuda litt på deg selv også, synes Bekkemellem.

Vel så viktig er det at lederen evner å innrømme feil, er hun overbevist om.

– Som leder må du tørre å blottlegge deg litt. Det må være lov å være svak i perioder. Og det må være lav terskel for å snakke med hverandre. Ta kontakt med hverandre når det røyner på, sier hun til Dagens Perspektiv.

Den tyngste børa, mener hun, er tidsklemma du er i som leder.

– Hjulet du er fanget i, går bare fortere og fortere. Det er viktig å være bevisst på det, forklarer Karita Bekkemellem.

Direktørjobben i Legemiddelindustrien, og årene som politiker, har lært henne å være ydmyk overfor beslutninger, og prosessene i forkant.

– Og så må vi selvfølgelig ikke glemme den fantastiske muligheten jeg har til å påvirke, sier den tidligere rikspolitikeren.

Tilgangen til helsedata

Men tilbake til jobben som leder av en bransje- og interesseorganisasjon. Et saksområde som Bekkemellem brenner spesielt sterkt for, er bransjens ønske om tilgang til helsedata. Datafangst slik hun kaller det. Men Norge er ikke der enda.

I begynnelsen av mai la Europakommisjonen fram et forslag til nytt rammeverk for deling av helsedata. Med dette vil det etableres et felles europeisk helsedataområde.

Det nye regelverket vil bestå av to komponenter. Den første skal gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og gi mulighet til å dele helsedata med helsepersonell i hele EU. Pasientjournaler, resepter og lignende skal utstedes i et felles EU-format.

Den andre komponenten etablerer et rettslig rammeverk for gjenbruk av helsedata til forskning, industriell innovasjon og politikkutforming. Det skal etableres et felles styre, ledet av Kommisjonen. I tillegg skal det opprettes nasjonale organer i medlemslandene med ansvar for tilgang til helsedata. Kommisjonen ser for seg at helsedataområdet er operativt i 2025.

Norge en helsedatasinke?

I Norge har legemiddelindustrien ivret lenge for at bedriftene skal kunne ta i bruk helsedata. Men det drøyer. Allerede i 2016 foreslo det regjeringsutnevnte Helsedatautvalget at politikerne måtte komme opp med en løsning.

Meningen er at Norge skal ta i bruk helsedata, blant annet til forskning og analyseformål. Det skulle også etableres én portal for registerdata som skal kunne kobles til andre registre.

I fjor høst, like før regjeringsskiftet, ble det omsider sendt et forslag til forskrift på høring. Den skal sikre en nasjonal løsning som gjør helsedata tilgjengelig, også for private aktører. Per i dag er denne forskriften ikke vedtatt.

LMI mener at økt tilgang til helsedata blant annet vil føre til betydelig innovasjon og næringsutvikling og et langt mer effektivt samlet helsevesen. Og at det vil gagne både den enkelte og den norske folkehelsen.

– Det viser hvordan vi, gjennom bedre innkjøps- og anbudsordninger, vil kunne være mer næringsattraktive og tiltrekke oss investeringer som gagne helsevesenet og norske pasienter, poengterer LMI-direktøren.

Den viktige helseforskningen

Datafangst og forskning er ekstremt viktig for å kunne utvikle nye medisiner og behandlingsmetoder, mener Karita Bekkemellem.

– Jeg skulle ønske vi kunne tvinge hverandre til å se dypere inn i framtidskula. Dagens samfunn gjennomgår ekstremt raske endringer. Eldrebølgen vil skylle over oss som en tsunami, og framveksten av livsstilssykdommer er en reell utfordring, understreker hun.

– Hvis private aktører hadde fått tilgang til helsedata, ville spesialister kunne skreddersy behandling, utvikle nye behandlingsmetoder og medisiner, poengterer hun.

– Når du tenker på hvilken enorm belastning alvorlige sykdommer er for den enkelte, så vil du forstå hvor viktig dette arbeidet er, sier direktøren.

– Som nasjon har vi mye mer å tape enn vi tror hvis vi lar være å samarbeide. Når vi ser på utfordringene framover, som er godt beskrevet i Perspektivmeldingen fra i fjor, så vil ikke kommunene være i stand til å levere de tjenestene vi forventer uten partnerskap med private aktører, er hun overbevist om.

Må tørre å snakke om kommersialisering

At kommersialisering av helsedata er et kinkig tema, er Karita Bekkemellem klar over. Den største faren er ikke risikoen for misbruk, mener hun, men at viktige data ligger og forblir ubrukt.

– Vi må tørre å snakke om kommersialisering hvor det offentlige deler med private aktører. Deres innovasjoner vil igjen gis tilbake til det offentlige, mener eks-statsråden.

– Det vil selvfølgelig kreve et sterkt personvern og et tydelig lovverk som rammer inn bruken av disse dataene, presiserer hun.

– Det vil også kreve en langt større helsepolitisk debatt som for tiden dessverre er fraværende i Norge, synes Karita Bekkemellem.

Derfor har hun også tatt til orde for en egen verdikommisjon for helse, sier hun til Dagens Perspektiv.

Fordommer og politisk hundsing

Privatiseringsdebatten innen helse, velferd og omsorg har gått høyt i Norge. Ord som velferdsprofitører er nærmest blitt allemannseie og har dominert særlig den politiske debatten.

Fagforbundets rettssak mot helsekonsernet Aleris/Stendi, om ansettelsesform og arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, har ytterligere skjerpet tonen mellom partiene. Støre-regjeringen vil begrense private barnehageselskapers mulighet til å ta ut overskudd, og i Oslo vil Raymond Johansens byråd ta tilbake private barnehager under offentlig regi.

Karita Bekkemellem synes at det er en underlig debatt som føres, en debatt som i stor grad ikke forholder seg til fakta, mener hun.

– Det finnes altfor mange fordommer rundt private helse- og velferdsselskaper i det politiske miljøet, og det føres altfor mye symbolpolitikk.

Romsdalingen mener at mange politikere ville hatt godt av å ta seg en tur til for eksempel Espira-gruppen for å sette seg inn i hvordan de jobber og hva de bidrar med.

– Det foregår altfor mye politisk hundsing overfor private helseaktører, er mitt inntrykk, legger 57-åringen til.

Hun innrømmer at det finnes private aktører som gjør feil - som også kommuner kan gjøre. Og som opptrer useriøst overfor egne ansatte og er vel generøse ved uttak av overskudd.

– Men da gjelder det å rydde opp i egne rekker, understreker Bekkemellem.

Full barnehagedekning

Hun trekker fram to eksempler på det hun mener er et vellykket samarbeid mellom det offentlige og private: full barnehagedekning og håndtering av koronapandemien.

– Uten de private ville Norge aldri oppnådd full barnehagedekning. Det er viktig å få fram, for det er slik det er. Men istedenfor å forholde seg til disse fakta, så slenger noen politikere ut fraser som de ikke har dekning for, sier hun en smule irritert.

Hun rister på hodet over at Oslo kommune vil føre tilbake private helse- og omsorgstjenester i offentlig regi.

– Det vil koste dem milliarder. Er det slik vi skal bruke skattepengene på, og vil de i det hele tatt være i stand til å kunne tilby full barnehagedekning etter det, spør hun retorisk.

– Barnehager er blitt del av et utdanningsløp og har utkonkurrert kontantstøtten. Og det altså takket være samarbeidet mellom det offentlige og de private, sier den tidligere Ap-statsråden.

200 kommuner kjøper privat

Bekkemellem mener at mange lukker øynene for en del realiteter. Én av dem er at hele 200 kommuner, altså nesten halvparten, allerede kjøper private helse-, velferds- og omsorgstjenester.

– Hvordan ville tjenestetilbudet sett ut hvis de skulle kutte ut dette innkjøpet? Jo, helsekøene ville blitt enda lengre, svarer hun selv.

Det andre eksempelet er altså bekjempelsen av virusutbruddet fra starten av 2020. Karita Bekkemellem mener at det norske samfunnet ikke ville hatt en sjanse til å håndtere koronapandemien uten private helseaktører.

57-åringen viser blant annet til sikring av medisinsk utstyr og hurtigtester, utvikling av medisiner og vaksinasjonsprogrammer, testing og vaksinering, avlasting av helsevesenet generelt og tilbud om annen pasientbehandling.

Forstår ikke skepsisen

Og så peker hun på Kantars helsepolitiske barometer for 2022 som måler tempen på utfordringene framover.

– Det spår at én av tre vil måtte jobbe i helsektoren i 2060, for at vi skal greie å ta oss av eldrebølgen og kunne tilby tilfredsstillende tjenester. En så stor byrde vil ikke det offentlige alene kunne bære. Det må politikerne innse, poengterer Bekkemellem.

Bekkemellem forstår ikke den rådende skepsisen til hennes medlemsbedrifter i noen av de politiske partiene, særlig de til venstre.

– I befolkningen er ikke skepsisen like stor. Tall fra barometeret viser at 75 prosent av innbyggerne, altså tre av fire, synes at det ikke er så viktig hvem som tilbyr gode tjenester, så lenge kvaliteten er god, fremhever LMI- og Geneo-direktøren.

Hun ønsker seg derfor en mer «kunnskapsbasert, offentlig debatt og større forståelse for samhandling mellom private helseaktører og det offentlige».

– Ellers så risikerer vi å måtte skru klokka tilbake, sier Bekkemellem.