Misliker du å drive med nettverksbygging?

Det å skaffe seg og pleie et godt kontaktnett, er et tilbakevendende karriereråd. Ifølge D. Charles Galunic og Ben M. Bensaou - professorer ved Insead - og Claudia Jonczyk- Sédès, førsteamanuensis fra ESCP, skal det også finnes ganske mye forskning som peker på at sosiale nettverk er en fordel for den som vil gjøre karriere. Men fordelene til tross. Det er ikke alle som føler seg komfortable med å bedrive nettverksbygging. Det kan føles unaturlig, litt for pågående, nesten sleskt å skulle skaffe seg kontakter bare for kontaktnettets skyld.

Trioen Galunic, Bensaou og Jonczyk- Sédès studerte i 12-16 måneder hvordan 100 medarbeidere – som alle akkurat var blitt forfremmet – innenfor revisjon, konsulent- og advokatvirksomhet gikk fram for å utvikle sin portefølje av profesjonelle kontakter. De så også på hvordan de jobbet med nettverksbygging mer generelt. Det viste seg at holdningene til å bedrive forretnignsmessig nettverksbygging sprikte voldsomt. Mens noen var positivt innstilt, var andre ukomfortable. Atter andre nektet rett og slett å delta i en praksis de mente var både manipulativ og «skitten».

Tre typer

I et innlegg hos Insead Knowledge skriver forskerne om studien, hvor de deler respondentene inn i tre grupper: Spillerne, De moderate og Puritanerne.

• Spillerne
  Dette er folk som har en genuin glede av å møte folk, og er strategiske i tilnærmingen. De tenker flere trekk fram og inngår kontakter lenge før de har bruk for dem. De er sosiale, deltar på mange arrangementer og blir «meglere» som støtter oppunder ideer som flyter på tvers i organisasjonen. Derigjennom blir derigjennom de også selv synlige. De bygger relasjoner både utenfor og innenfor organisasjonens grenser, og utvider stadig nettverket sitt.
  
• De moderate
  Alle fordeler aggressiv nettverksbygging måtte ha til tross, de fleste lederne i studien havnet i denne gruppen. De liker å bygge nettverk, men er skeptisk til hvor stor betydning det faktisk har. Deres egne nettverk har en tendens til å springe ut av pågående oppgaver og felles arbeidserfaring, De benytter nyttige relasjoner, men er mindre villige til å spørre etter målrettede tjenester av typen «kan du anbefale meg for x» eller «kan du få meg inn i prosjekt y». De moderate er mindre proaktive enn spillerne, og forskerne finner da også at nettverkene deres har en tendens til å krympe over tid.
  
• Puritanerne
  Dette er folk som finner nettverksprosessen krevende og tenker at den er lite viktig for karrieren. De er opptatt av å utvikle ekspertise og å utgjøre en forskjell i bransjen som profesjonelle, istedenfor å klatre til topps karrierestigen. De kan mene at nettverksbyggere er posører, for selv mener de at nettverk bør komme naturlig. De kan ta initaitiv til å opprette kontakt, men bare når jobben eller oppgaven krever det, og det skjer uten at de henger ut et «agn» med tanke på langsiktig vinning karrieremessig. De har en tendens til å miste kontakten med folk, og er mest opptatt av å bygge relasjoner og motivasjon i eget team. De er også ganske aktive når det kommer til å pleie kundekontakter. Motstanden mot nettverksbygging til tross, dette er ikke sosiale tapere eller nerder, fastslår forskerne. De har, som de andre i studien, hatt et karriereopprykk. Hvilket er et signal på at de innehar kompetanse og tillit.

For mye og for lite

Forskerne oppdaget at det er mange som misliker spillernes fremgangsmåte for å komme seg opp og fram. Det kan være mange grunner til det, men forskerne påpeker at det kan være en legitim bekymring at spiller er mest opptatt av seg selv – og ikke av firmaets beste.

Når det gjelder puritanerne, så fant forskerne mot slutten av studien at dette var den gruppen som var svakest knyttet til egen organisasjon, herunder kollegene. Forskerne kommer da også med en liten advarsel om at dette er kompetente folk som kan «glippe» i organisasjonen, og bli mindre viktige aktører på firmaets vegne enn kompetansen deres skulle tilsi.

Hvis purtinanere forlater selskapet, er det ikke sikkert det har med kompetanse å gjøre. Det kan rett og slett handle om at selskapet ikke har lykkes med å innlemme dem i firmaets kultur. Forskernes tips er at ledere kan hjelpe puritanere med å knytte nettverk, for eksempel ved å oppmuntre dem til å hjelpe andre i organisasjonen (før de trenger hjelp selv). Det kan oppleves som en mer «spiselig» måte å bygge nettverk på, som er i tråd med puritanerens verdier. En annen idé, er å knytte dem opp mot arrangementer som er knyttet til oppgaver som er på gang; seminarer etc.