Ny «rekord»: 3 kvinner inne på topplederlisten

Dagens Perspektiv har kartlagt toppledere i de 50 største selskapene på Oslo Børs i ti år, fra og med 2009. For første gang er det tre kvinner inne på listen samtidig:

De tre kvinnene kom inn som ledere på dette nivået etter at det i noen år ikke var en eneste kvinne inne på listen.

LES OGSÅ:

• Henter toppsjefen fra egne rekker

• De største på børsen: Dobbelt så mange skiftet sjef i 2018

• Sjefene som kom og gikk – og oversikten over alle toppsjefer i de 50 største selskapene på Oslo Børs i 2018

Vi må tilbake til 2013 for å finne Anette Olsen, som sjef for Bonheur. I årene 2009-2012 var hun inne på listen som sjef for to selskaper, Bonheur og Ganger Rolf. I 2009 var også Åse Aulie Michelet, daværende toppleder for Marine Harvest, inne blant de 50.

I 2018 hadde tre selskaper en kvinne som toppsjef. Det er samme nivå som i 2009. Da ledet Anette Olsen Bonheur og Ganger Rolf, mens Åse Aulie Michelet var sjef i Marine Harvest.

– En ørliten trend

Rekrutterer Ole-Petter Melleby i Isco Group sier det er positivt at det er tre kvinner inne på listen, og kaller det en «ørliten trend». Hvis man hadde sett på flere selskaper, mener han at bevegelsen i kvinneandel hadde vært større. De opplever selv stor etterspørsel etter kvinnelige kandidater, og han viser til at det er to ting som er i ferd med å skje: Flere kvinner får og tar resultatansvar, noe som gjør dem mer aktuelle for lederstillinger.

I tillegg er selskapene mer opptatt av å jobbe systematisk med å få frem lederkandidater internt i etterfølgerprosesser, som også inkluderer flere kvinner.

Mette Krogsrud, rekrutterer i Korn Ferry, erfarer det samme som Melleby. Etterspørselen etter kvinnelige lederkandidater er stor fra selskapenes side. Hun ser også at det er flere kvinner på nummer-to nivå i flere store selskaper som har potensial til å rykke opp.

– Går altfor sakte

– Utviklingen går riktig vei, men det går altfor sakte, sier Kristin Skogen Lund når hun får høre at det nå er tre kvinner som er toppledere i de største børsnoterte selskapene. Som NHO-sjef jobbet hun mye med tematikken rundt kvinneandelen blant næringslivsledere.

– Har du noen svar på hvorfor det går så sakte?

– Jeg har ikke så gode svar. Vi har kvinner i toppen i politikken, i offentlig sektor og i andre sektorer, så vi kan ikke si at det er noen allmenn skepsis til kvinnelige ledere. Man kan vanskelig si at det er vanskeligere å være konsernsjef enn statsminister. Min erfaring er også at det er veldig lite vond vilje mot kvinnelige ledere i næringslivet. Likevel er ikke resultatene gode nok. Vi snakker mye og setter i gang programmer og coaching, men jeg tror vi må handle mer. Hive kvinner ut på dypt vann, slik at flere får den erfaringen de trenger for å ta toppjobber. Det er et kjedelig svar, men jeg tror det er det som skal til. Jeg er også tilhenger av pappaperm, for å sette standard for en likere fordeling av arbeidsoppgaver hjemme, og av å jobbe for å utdanne flere kvinner innenfor teknologifag.

Matt av «offer»-spørsmålet

Kristin Skogen Lund har selv ofte fått spørsmål om hva hun har måttet ofre på hjemmebane for å være leder.

– Jeg blir helt matt av det spørsmålet. Alle som må være borte fra familien sin for å jobbe ofrer noe. Tenk bare på sykepleiere som jobber kveldsskift. De ofrer vel så mye som det en toppleder gjør. En toppleder har i større grad frihet til å forme sin egen hverdag og sette agendaen. Det er ingen som tvinger meg til å jobbe utover kvelden hvis jeg ikke bestemmer meg for det.