Økende bekymring for skolelederes «manglende pedagogiske forståelse»

Internasjonal forskning skaper bekymring for lederrollen ved pedagogiske institusjoner. Forpliktelser som følger rollene blir i økende grad vektlagt, mens undervisning og læring kommer i andre rekke hos rektorer og andre skoleledere.

I den sammenheng er det iverksatt en gjennomgang av lederprogrammer i 22 utdanningssystemer, inkludert de nordiske. Førsteamanuensisene Marit Aas ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO) og Monika Törnsén (Umeå universitet) står for undersøkelsene av skolelederprogrammene i Norge og Sverige.

Selv om det norske lederprogrammet understreker behovet for at skoleledere må ha kunnskap om kommunikasjon for å bygge læringsfellesskap i egen skole, skremmes kandidater til de pedagogiske lederstillingene bort av uklare oppgaver, stort press og utilstrekkelig opplæring, ifølge undersøkelsen.

– Internasjonalt er det en økende bekymring for lederes manglende forståelse av undervisning og læring. De har ofte ikke nok kunnskap om pedagogikk. I Norge ser vi imidlertid at her vektlegges pedagogisk ledelse sterkt, sier Aas til egne nettsider, men legger til:

– Likevel er det for lite fokus på hvordan skoleledere bør bygge kapasitet i egen organisasjon, for eksempel ved å identifisere ledertalenter. Dette tar det internasjonale rammeverket mer for seg, sier Aas.

Analyserer anbudsdokumenter

I 2009 startet myndighetene i Norge og Sverige nasjonale lederprogram for nye rektorer. Målet var å utvikle deres kvalifikasjoner og støtte for implementering av nasjonal politikk.

Aas og Törnséns har foretatt analyser av anbudsdokumenter fra 2014 for å «forstå hvordan myndighetene i de to landene tenker rundt skoleledelse.» Ifølge analysen er det bred enighet om at skolepolitikken og skoleledere i de nordiske landene er sterkt påvirket av internasjonale trender, og at «den nordiske lederprofilen» er preget av en ledertradisjon med tett kontakt mellom ledere og ansatte.

Aas forteller at programmene handler om «forpliktelser som følge av rektorrollen,» i stedet for rektors «faktiske arbeid,» som ifølge gjennomgangen er «pedagogikk, mennesker, sted, system og individ». Skoleledere bør også lære mer om de de arbeider sammen med, mener Aas.

– Ledere trenger kunnskap, ferdigheter og disposisjoner til å forsterke andre menneskers motivasjon, engasjement og kapasitet, sier hun, og trekker frem følgende nøkkelkvalifikasjoner for å lykkes som skoleleder:

• kommunikasjon, inkludert coaching og mentoring, som forbedrer relasjoner;

• hvordan strukturere skoler slik at lærere og relevante andre kan fungere som læringsfellesskap;

• hvordan og når ledelse kan distribueres for å engasjere andre i ledelse; og

• hvordan identifisere ledertalenter og støtte dem i deres lederutvikling.

I tillegg bør økt oppmerksomhet gis egen person, inkludert profesjonell grunnholdning, etiske verdier, spenninger mellom systemkrav og personlige preferanser i ledelsesbeslutninger, mener Aas. Hun forteller at lederprogrammer som tilbys av norske universiteter og høyskoler ikke har viet dette stor oppmerksomhet.

– I anbudsdokumentet er imidlertid selv-komponenten trukket fram, og argumentene er at kunnskap om seg selv kan bidra til bedre forståelse av din lederrolle, til å konstruere din egen lederidentitet, til å øke din mestringsopplevelse, og løse problematiske situasjoner og dilemmaer.

Demokrati og beslutninger

Balansen mellom «den demokratiske idéen om innflytelse gjennom deltakelse,» og å ta de nødvendige beslutninger er også en sentral utfordring for skoleledre, ifølge undersøkelsen.

– Formuleringene i anbudsdokumentene er mer rettet mot å understreke lederes forpliktelse til å lede i samsvar med lover og regler enn å hjelpe dem til å utøve skjønn ved tilpasninger til lokale forhold, sier Aas.