Ledelse

Administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide.

Omstilling i Norge: – Andre land vil mer, og lykkes bedre

Norge taper konkurransen om de klokeste hodene, vi er dårlige på bruk av ny teknologi, og vi utdanner færre med teknologisk spisskompetanse enn andre land.

Publisert Sist oppdatert

­Det viser Abelias Omstillingsbarometer 2023, som ble lagt fram under første dag av Arendalsuka mandag. Omstillingsbarometeret måler Norges evne til omstilling sammenlignet med 21 andre innovative økonomier.

– Årets resultater er nedslående. Pilene peker på mange områder feil vei, og den negative trenden er dessverre ikke ny, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

– Andre land vil mer, og lykkes bedre, på områder som er sentrale for omstilling. Det betyr at Norge vil slite med å skape verdiene og arbeidsplassene som skal finansiere fremtidens velferd, og sikre et digitalt og grønt skifte, mener Søreide.

Tilgang på risikokapital er lav, og motivasjonen for å starte bedrift er dystert dårlig. Norge gjør det dessuten svært dårlig på entreprenøraktivitet, der vi blir grundig slått av våre nordiske naboland.

– Norge har en særegen omstillingsutfordring, vi skal erstatte olje- og gassnæringene med nye næringer, bedrifter og eksportinntekter. Resultatene er dårlig nytt både for innovasjon og fremtidig økonomisk vekst, sier Søreide.Andre land vil mer, og lykkes bedre, på områder som er sentrale for omstilling

Se alle resultatene her: Abelias Omstillingsbarometer 2023

Om Omstillingsbarometeret

Abelias omstillingsbarometer publiseres i år for åttende gang. Det baserer seg på internasjonale statistikker og sammenligner oss med 21 innovative økonomier.

Omstillingsbarometeret har fem hovedområder, som igjen består av en rekke underdimensjoner: Kompetanse, Innovasjon og entreprenørskap, Teknologi, Forutsetninger for grønn omstilling og Bærekraftig omstilling.

Grunnleggende forutsetninger

Omstillingsbarometeret viser at Norge har en del grunnleggende forutsetninger for omstilling på plass, som en relativt kompetent befolkning, en god utnyttelse av vår arbeidsstyrke og høy grad av samarbeid mellom ulike kompetansemiljøer.

Slår man sammen resultater under de fem hoveddimensjonene i barometeret, gjør Norge det middels godt på alle dimensjoner, framhever Abelia.

Men, selv om vi i dag har høy aktivitet og produktivitet i norsk økonomi, viser omstillingsbarometeret en del trekk som på sikt kan svekke muligheten for vekst, forsinke omstilling og redusere bærekraften i vår økonomi på lang sikt sammenlignet med andre land:

1: Mangel på høykompetent arbeidskraft

Sammenlignet med andre land tar en liten andel av befolkningen i Norge mastergrad og doktorgrad. I både Danmark og Sverige er det mange flere. Norge utdanner få innen teknologi- og realfag og har en relativt lav andel personer med IKT-spisskompetanse i arbeidsstyrken. Evnen til å tiltrekke internasjonal høykompetent arbeidskraft er lavere enn gjennomsnittet.

2. Mangel på risikokapital og motiverte entreprenører

Norge ligger helt i bunnsjiktet på faktisk entreprenøraktivitet. Lav entreprenøraktivitet kan skyldes at Norge er et av landene med lavest tilgang på risikokapital målt i forhold til andre land. Motivasjonen for å starte bedrift er også lavere i Norge sammenlignet med andre land som USA, Nederland og Sverige.

3: Mindre bruk av ny og muliggjørende teknologi

Barometeret viser at norske bedrifter i liten grad tar i bruk muliggjørende teknologier, som skyteknologier, 3D-printing og robotikk. Norge scorer også lavere enn snittet på digitalisering av offentlige tjenester. Selv om vi har gode IKT-ferdigheter i befolkningen, har vi en liten IKT-sektor. Måler vi omfang av IKT-sektoren, er Sverige og Finland helt i toppen mens Norge er på bunn.

4: For dårlige insentiver for grønn omstilling

For å sikre en omstilling i grønn retning trengs reguleringer og rammevilkår som bidrar til å korrigere miljø- og klimaavgifter, og som støtter utvikling av ny miljøteknologi. Norge har en noe lavere andel grønne skatter og avgifter enn andre land og vi er i bunnsjiktet når det gjelder insentiver til å redusere energibruk.

5: Næringsstrukturen i Norge er ikke bærekraftig

Norsk eksport er svært konsentrert om petroleumssektoren, og norsk økonomi er derfor sårbar for en fremtid hvor verdens land ikke lenger etterspør fossil energi. En svært konsentrert eksportsammensetning gjør oss også sårbare for plutselige endringer i priser på verdensmarkedet. Norge har dermed fortsatt en vei å gå for å sikre en økonomisk vekst som ikke går på bekostning av klima, natur og miljø.

– Norsk næringsstruktur er ikke bærekraftig. Det betyr at Norge har en særegen omstillingsutfordring når olje- og gassnæringene skal erstattes med nye næringer. Kunnskap og teknologi er en forutsetning for at vi skal lykkes. Her ligger Norge, til tross for at enkelte hevder det motsatte, lang bak våre konkurrenter, sier Øystein E. Søreide.

− Omstillingsbarometeret viser med all tydelighet at Norge må ha langt høyere ambisjoner og ny politikk, sier Søreide.

Powered by Labrador CMS