Tidsfrister kan være stressende, men gir ofte motivasjonen og prestasjonene et løft

LEST OM LEDELSE. Deadlines kan skjerpe oss til å holde fokus når vi jobber og de kan gi utholdenheten vår en ekstra opptur.

Sosialpsykolog Nira Libermann og kollegene hennes ved universitetet i Tel Aviv forsker på hvorfor, og Christian Jarrett fra Aeon Magazine skriver på nettsidene til BBC Worklife om noen av funnene de har gjort.

Tidsfrister kan rett og slett ha en positiv psykologisk funksjon.

Noe av det som skjer, ifølge Libermann, er at vi får mer igjen for innsatsen når vi vet at vi nærmer oss målet. Jarrett viser til at den samme tiden du bruker på å lese en tiendedel av en bok i starten av boken, vil ta deg 50 prosent lenger mot slutten av boken.

Noe av den motivasjonseffekten i en deadline ligger i at du får kontinuerlig tilbakemelding på hvor mye du har igjen før du er ferdig.

Det er dette som bidrar til det «løftet» du gjerne får mot slutten; det forskerne på engelsk omtaler som goal gradients.

Nira Libermann og forskningsteamet hennes har gjort eksperimenter der to grupper skulle løse en rekke oppgaver som krevde full konsentrasjon. I alt tok det 90 minutter å fullføre.

Den ene gruppen fikk hele tiden vite hvor langt de var kommet. Den andre gruppen fikk ingen slik tilbakemelding.

Resultatene viste at det var stor forskjell på prestasjonene til de to gruppene. Gruppen som visste hvor langt i prosessen de hadde kommet, økte både tempo og nøyaktighet. De oppga også at de var mindre slitne, og at de tok små pauser underveis.

Ifølge forskerne antok de som ikke visste hvor langt de var kommet «det verste» og sparte på kreftene.

De la aldri inn noen «spurt».

Sammenligningen med en friidrettsutøver er nærliggende. Løpere er ofte i stand til å legge inn en spurt mot slutten, når de ser mållinjen, selv mot slutten av svært lange distanser.

Libermann anbefaler folk som i disse dager strever med å få gjort det de skal på hjemmekontoret å sette noen deadlines for seg selv.

Ledere kan selvfølgelig også gi tidsfrister til hjemmearbeidende ansatte.

Det kan være til hjelp for at de ansatte får prioritert å gjøre det de skal. «Risikoen» er imidlertid at de mister noe av den motivasjonen oppgavene gir i seg selv, og at det kan stresse folk fordi de føler at de mister frihet til å bestemme selv.

Å skulle sette tidsfrister for andre er med andre ord en balanseøvelse.