Annonse

Leder​Søgnen bæres ut

Har man vært sjef i samme stilling i 18 år, er tiden inne for å gi seg. Fyller en 67 år, er det i seg selv en grunn til å vurdere om ikke andre bør slippe til. Hvis en i tillegg er i konflikt med sjefen, og en er en kilde til uro, er det enda en grunn til å trekke seg. Slik tenker ikke Astrid Søgnen som er direktør for Utdanningsetaten i Oslo kommune. Det meste preller av på henne, som vann på gåsa, ser det ut til. Skal hun slutte, skal hun bæres ut. Og det akter sjefen hennes, byråd Inga Marte Thorkildsen å gjøre. Dagsavisen skriver i dag at Søgnen har fått beskjed om at hun ikke får fortsette i jobben etter at hun fyller 67 år i november. Søgnen har tauet inn arbeidsrettsekspert Jan Fougner, for å bistå henne. Det må da være fint lite han kan gjøre for henne. Hun har ikke rett til å stå stillingen etter hun har fylt 67 år.

Les også: Varsling i maktkamp

Dagsavisen kan også fortelle at varselet mot Inga Marte Thorkildsen ble sendt dagen etter det ble klart at Søgnen ikke får fortsette som direktør. Tilfeldig? Neppe. Men ingen kan bevise at det er en sammenheng. Søgnen sier hun ikke visste om varselet og at hun ikke vil kommentere saken.

Om det er to, fem eller et dusin direktører som har varslet, er det ingen som vet. Varslere har rett til å være anonyme. Inga Marte Thorkildsen må finne seg i at hun blir hengt ut i mediene som en hysterisk, inkompetent leder som driver med trakassering over en lav sko. Hun har ikke blitt gjort kjent med varselet og kan ikke forsvare seg. Det er opplest og vedtatt at den som får et varsel imot seg skal bøye nakken, ta imot kjeften og ikke ta til motmæle. Politikerne vil ha det slik.

Samme dag som det anonyme varslet ble levert varslerådet i kommunen, fikk Aftenposten en kopi. De som har varslet, vet hva de holder på med. De deltar i et avansert maktspill og har servert en saftig drittpakke mot Inga Marte Thorkildsen. De kan gjøre det risikofritt, under dekke av at de er varslere. Varslere skal være urørlige. Det burde de ikke være når de påviselig er frontsoldater i en maktkamp.

Det de varsler om er så tynt, at en ikke trenger å være jurist for å kunne slå fast at dette ikke rammes av lovforbudet mot trakassering.

Det de varsler om er så tynt, at en ikke trenger å være jurist for å kunne slå fast at dette ikke rammes av lovforbudet mot trakassering. Varslingsrådet i kommunen kan like godt avvise saken på strak arm. Trakassering handler om vedvarende overgrep, overkjøring, kritikkverdige personkarakteristikker av enkeltpersoner, gjerne der andre er til stede, utestenging og forsøk på spenne bein på enkeltpersoner. En må dokumentere uttalelser eller vise til mailer.  Det er ikke ulovlig å bli hissig eller synge ut til en gruppe direktører sin frustrasjon over at de ikke vil gjennomføre de endringer som bestilles. Inga Marte Thorkildsen oppfører seg som en politiker i heftig debatt. Hun kan bruke verbale svingslag. Det er lov. Men ledere bør være varsomme med å komme i en situasjon der de må snakke til underordnede slik hardtslående politikere noen ganger snakker til politiske motstandere.

En av Høyres slagbjørner, Per Kristian Foss, har problemer med lederstilen sin i Riksrevisjonen. Han må innse at han ikke kan buldre på som om han var på den politiske arena når han er blant finstemte statlige kontrollører. Nå har han fått en coach til 2300 kroner timen som skal hjelpe ham med å revidere lederstilen sin. En periode gikk det litt for varmt for seg rundt Liv Signe Navarsete da hun var statsråd og partileder. Hun skaffet seg også en coach som kunne hjelpe henne til roe seg ned. Det spørs om byrådsleder Raymond Johansen vil spanderer en coach på Thorkildsen. Vi tror ikke Thorkildsen er interessert, for hun mener sannsynligvis at det Utdanningsetaten og ikke hun som er problemet. Vi er ikke der at det må taues inn coacher når politikere trår til med sterk verbal kost. Det må vi rett og slett tåle.

Når Thorkildsen kommer i nærkamp med direktørene i Utdanningsetaten, skyldes det at dialogen med Søgnen ikke fungerer. Thorkildsen bør holde armlengdes avstand til Søgnes ledergruppe. Hun skal få Søgnen til å gjøre som hun ber om. Om ikke det skjer, er det grunnlag for å avsette Søgnen.

Når Thorkildsen møter direktørsjiktet i Utdanningsetaten for å kreve endringer de er lite interessert i, møter de henne med Øystein Sundes «Du måkke komme her og kommer her, du måkke komme her og komme her, det er vi som vet hvordan en skolestyring er, du måkke komme her og komme her.»

Når Thorkildsen kommer i nærkamp med direktørene i Utdanningsetaten, skyldes det at dialogen med Søgnen ikke fungerer

Direktørkorpset i Utdanningsetaten strutter av kompetanse. De er høye på seg selv etter at Oslo-skolen i årevis har vært et utstillingsvindu for Høyres vellykkede skolepolitikk. De siste årene har dette bildet slått sprekker. Et nytt byråd vil ha endringer. Direktøren er ikke imponert over Thorkildsen som ikke er noen skoleekspert. Hun er en sterkt, glødende allroundpolitiker som vet hva hun vil. Det hun vil, er det er flere direktører som ikke vil. Det er problemet.

Slik måker kaste seg over en fisk, har opposisjonen kastet seg over denne saken. Det ble mye kakling og flaksing da Utdanningskomitéen i går drøftet saken en time, på bakgrunn av medieoppslag, hva de hadde hørt og ikke hørt, uten å kjenne til innholdet i varselet samtidig som de visste at Inga Marte Thorkildsen ikke kunne kommentere et varsel hun ikke har fått. Det er varslingsrådet hun skal gi sine kommentarer til. Men politikerne ville snakke og spørre. Det endte med at Høyre fikk et visst gjennomslag for kravet om at Thorkildsen skal dokumentere de samarbeidsproblemene hun sier hun har med Utdanningsetaten. Et merkverdig krav. Thorkildsen er forhåpentligvis klok nok til ikke å bry seg med dette. Hun bør si minst mulig offentlig. Det skulle tatt seg ut om hun skulle brette ut konflikten hun står i full offentlighet. Høyre bør holde seg på matta. De vet at konfliktløsning ikke er en oppgave for politikere i åpent rom. De får ikke et politisk sirkus der Inge Marte Thorkildsen skal vise kunstene sine i. Thorkildsen vil nå sørge for at Astrid Søgnen bæres ut og at henne utvalgte bæres inn med beskjed om rydde opp på direktørnivå og sette en ny kurs for Osloskolen preget at mer åpenhet, tillit til lærerne, mindre detaljstyring og mer ytringsfrihet. Søgnen er en hard negl. Det er Thorkildsen også. Thorkildsen har mest makt, derfor vinner hun til slutt.

 

Annonse
Annonse