Annonse
Vladimir Putin holder pressekonferanse og snakker om tradisjonelle kristne verdier i forbindelse med G20-møtet nylig.  Foto: Yuri Kadobnov/Pool Photo via AP

Leder​Putin som verdiprofet

«Har vi glemt at vi alle lever i en verden basert på Bibelens verdier? Til og med ateister og alle andre i verden. Vi trenger ikke tenke på dette hver dag, gå i kirka og be og vise at vi er troende kristne, muslimer eller jøder. Men innerst inne må vi ha noen grunnleggende menneskelige og moralske verdier. I den forstand er tradisjonelle verdier mer stabile og viktigere for millioner av mennesker enn den liberale ideen som, så vidt jeg kan se, er i ferd med å dø ut».

Dette er ikke Knut Arild Hareide som uttaler seg til Financial Times. Det er Russlands president, Vladimir Putin som opptrer som verdipredikant. Han feiret helligtrekongersdag i vinter, en viktig høytid for de ortodokse kristne, med et isbad for å minnes Jesu' dåp. På denne måten vil han makere at den gresk ortodokse tro er en bærebjelke i det russiske samfunnet. Det betyr ikke nødvendigvis at han regner seg som en troende. En undersøkelse i 2015 viste at over 30 prosent av de ortodokse russerne ikke tror Gud finnes.

Det er ikke Knut Arild Hareide som uttaler seg til Financial Times. Det er Russlands president, Vladimir Putin som opptrer som verdipredikant

Russiske presidenter har ingen tradisjon for å snakke om religion og verdispørsmål. De har holdt seg til politikk og økonomi. De siste årene har Putin prøvd seg som predikant. Han gjør det dels for å bygge russisk identitet og for å ramme Vesten som han mener er i ferd med å lide ideologisk sammenbrudd.

Under en pressekonferanse i forlengelse av G20-møtet før helgen avviste han at Russland ikke godtar homofile. Han vil bare ikke at de skal markedsføre sitt syn overfor barn. Folk får velge hva de vil leve som når de er voksne, var poenget hans.

«Vi har ingen problemer med LHBT-personer. For guds skyld, la dem leve som de ønsker. Men det er noen ting som virker unødvendig. Nå påstår de at barn kan spille fem eller seks kjønnsroller. Jeg kan ikke engang si hvilke kjønn det er snakk om. Vi er helt enige i at alle skal få være lykkelige. Men det må ikke få lov til å overskygge kulturen, tradisjonene eller de tradisjonelle familieverdiene som står sterkt blant millioner av mennesker», sier han i intervjuet med Financial Times som ble gjengitt i Klassekampen torsdag.

Her markerer Putin seg som tradisjonalist og avviser den identitetspolitiske trenden som preger vestlige land for tiden. Utgangspunktet her er at mennesker må få leve ut den de er, at alle skal likestilles og ingen krenkes.

Putin vil ikke ha sidestilling. Han vil holde seg til de tradisjonelle familieverdiene som Den ortodokse kirke som forvalter

Putin vil ikke ha sidestilling. Han vil holde seg til de tradisjonelle familieverdiene som Den ortodokse kirke som forvalter. Han er ikke opptatt av å snekre sammen et russisk verdisett på statens egne premisser slik en forsøker på i vestlige land etter hvert som kristendommen taper sin posisjon. Han er heller ikke tilhenger av nøytralitet slik som Frankrike. I Danmark liker de ikke en utvikling der muslimer er bevisste sin tilhørighet, mens folk får et mer likegyldig forhold til kristne verdier. Derfor har politikerne vedtatt at Danmark skal være et kristent land, uten at de gjør alt for mye ut av det.

Kommunistene tok nesten knekken på Den ortodokse kirken, men troen levde videre i befolkningen. For Putin og dagens makthavere er ikke lenger religion opium for folket. Den ortodokse kirke ses på som en positiv faktor fordi den bidrar til å levere russisk identitet.

Kommunismen klarte aldri å skape et verdifellesskap i det gamle Sovjetunionen. Kommunistene var materialister. De regnet med at troen ville forsvinne etter hvert som det kommunistiske samfunn fikk utfolde seg. På dette, som på en rekke andre områder, tok de feil.

Når Den ortodokse kirke har fått frihet og løftes fram som en positiv kraft i det russiske samfunnet, forventer makthaverne at kirken bidrar konstruktivt til å bygge det russiske samfunnet. Kirken får holde seg til tradisjonen og troen uten å blande seg inn i poltikken.

Når Putin virkelig svinger seg til store ideologiske høyder, er han nær ved å beskrive Russland som redningen for den kristne tro

Tilpasningsdyktighet er et kjennetegn ved Den ortodokse kirken, riktignok med noen unntak. Kirken protestere mot den liberale abortloven. Det bryr ikke Putin seg med, ikke ut over det at han kan bruke det som bevis på at man har frihet til å mene noe annet enn regjeringen i Russland.

Når Putin virkelig svinger seg til store ideologiske høyder, er han nær ved å beskrive Russland som redningen for den kristne tro. Det er som å høre den autoritære Victor Orbàn i Ungarn, som vil fremstå som den kristne tros fremste beskytter. Her er han i bås med den avdankende Trump-ideologen, Steve Bannon og diverse representanter for høyresiden i Europa, som vil bruke kristne verdier som byggesteiner i sin nasjonalistiske høyreideologi.

Selv om USA og EU fortsatt boikotter Russland på grunn av annekteringen av Krim og den russiske innblandingen i Ukraina, trekker ikke Putin seg unna.  Han er en mer frimodig ambassadør for Russland enn noen sinne. Nylig besøkte han Italias leder, Matteo Salvini, som ivrer for at EU skal trappe ned boikotten.

Både USAs og Russlands øverste politiske ledere vil framstår som ideologisk bevisste og tydelige

Putin ser at EU og Vesten sliter. Den gamle oppskriften på vekst og framgang fungerer ikke lenger. Ifølge Putin er liberalismen med sine ideer og maksimal globalisering, stor innvandring og mangfold som et organiserende prinsipp i samfunnet døende. Hans alternativ er å bygge nasjonalstaten. Selv om han er kritisk til USA, har han forståelse for at Donald Trump forsøker å få til det samme på sitt vis. Han reagerer ikke på «Amerika first»-politikken. Han vil selv sette Russland først, sier han i intervjuet med Financial Times.

Både USAs og Russlands øverste politiske ledere vil framstår som ideologisk bevisste og tydelige. Den ene breier seg ut over fem sider i Financial Times der det blir en viss helhet i budskapet. Den andre dundrer løs på Twitter i en strøm som ikke henger like godt sammen.

De bør begge tas med en klype salt, men de har så mye makt at det er umulig å ikke forholde seg til dem. Når Trump og Putin nå varsler at de vil snakke mer sammen, kan det legge grunnlag for et mindre spent forhold mellom Russland og de vestlige landene. Det er på tide.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse