Annonse
 Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Leder
Leder

Sentral tvang om fritt skolevalg

Venstre ligger så dårlig an på meningsmålingene at de sårt trenger saker som kan få partiet på offensiven.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har ikke akkurat strødd om seg med politiske utspill etter hun ble valgt som leder i Venstre.

Søndag lanserte hun ideen, eller det er vel mer å regne som en beslutning fattet i regjeringen, om det skal innføres fritt skolevalg ved opptak til videregående skole.

Dette er i tråd med den liberale ånd som hviler over Erna Solbergs regjering.

Folk skal ha frihet til å velge – det som passer dem, det de har tro på, det som er i deres interesse, så lenge det er mulig.

Når det gjelder videregående skole er Guri Melby overbevist om at de er mulig.

Når opposisjonen vender tommelen ned, kan regjeringen vise til at de gjorde det samme da fritt behandlingsvalg ble innført.

Det har ikke gitt dramatiske konsekvenser for de offentlige sykehusene.

Det kan ha sammenheng at det er få som benytter seg av tilbudet. Siden ordningen ble innført i 2015, er det ikke mer enn 25 000 som har brukt den rettigheten de har. Det blir flere for hvert år.

Regjeringen frykter ikke konkurranse. Liberalistene tror konkurranse er positivt fordi det fører til at de samlede prestasjonene blir bedre.

Mange steder i landet er det uhyre få elever som kommer til å velge bort nærmeste videregående skole til fordel for en skole som ligger lengre unna. Der blir fritt skolevalg i hovedsak en papirbestemmelse.

I de byene vil det oppstå konkurranse mellom skolene for å tiltrekke seg de elevgruppene de satser på.

Regjeringen frykter ikke konkurranse. Liberalistene tror konkurranse er positivt fordi det fører til at de samlede prestasjonene blir bedre.

I en konkurranse er det noen som vinner og noen som taper. Opposisjonen frykter fritt skolevalg vil føre til at det oppstår taperskoler og vinnerskoler. 

Elever som ikke har gode nok karakterer, kan måtte reise langt fordi de ikke kommer inn på skolen som ligger i nærheten av der de bor.

Regjeringen vil nekte fylker å bruke nærskoleprinsippet til opptak til videregående skole. De vil ha KS med seg på å lage ny opptaksordning.

Regjeringen har bedt Utdanningsdirektoratet gå i gang med å lage en ny modell for opptak til videregående skole og finne ut hva det vil koste. Det skal skje i tett dialog med KS og fylkeskommunene, melder regjeringen.

Styreleder Bjørn Arild Gram i KS gir klar beskjed om at det ikke er aktuelt for KS å medvirke på de premisser som regjeringen legger opp til.

Gram sier til NTB at KS gjerne samarbeider med statlige myndigheter om faktagrunnlag for en ny modell, men understreker at organisasjonen mener det er de folkevalgte i fylkene som bør få bestemme hva slags inntaksordning de skal ha.

Både Vestland og Vestfold og Telemark har nylig vedtatt et nærskoleprinsipp, slik at inntaket ikke kun blir basert på karakterer.

Andre fylker som har vedtatt en form for nærskoleprinsipp, er Viken, Agder, Innlandet, Nordland, Trøndelag, Vestland, samt Troms og Finnmark.

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, betegner regjeringens forslag som useriøst og kaller det en overkjøring av fylkeskommunene.

Skolenes Landsforbund, som er en del av LO, vender også tommelen ned.

Opposisjonspartiene bruker ord som feilgrep, tvangsbruk og statlig overstyring.

De gir klar beskjed om at de vil skrote det regjeringen legger opp til om de vinner valget.

Det vil gå smertefritt. Modellen regjeringen vil innføre til høsten, kan tidligst gjennomføres høsten 2022.

Regjeringen kan nok få banket igjennom denne reformen i Stortinget. De vil få støtte fra Frp, som riktignok klager over at det kommer altfor seint.

Regionreformen baserer seg på at det skal overføres økt ansvar til regionene.

I vår droppet Abid Raja å gjennomføre regionreformen for kultursektoren. Fylkene får ikke større beslutningsmyndighet over bevilgningene til kulturlivet.

Nå stiller Venstre seg i spissen for en overkjøring av fylkene i det som i lang tid har vært deres sentrale oppgave, å han ansvaret for videregående opplæring.

Det motsatte er sentralstyring som Venstre sier de ikke ønsker. I denne saken har de falt i sentraliseringsgrøfta. De må få karret seg opp igjen fortere enn svint.

Det lukter sentraliseringsiver når fritt skolevalg skal innføres med tvang. Hvis et fylke vil innføre fritt skolevalg, må de få lov å prøve det. Men den form for ideologisk overstyring av fylkene som regjeringen legger opp til, strider mot regionreformens grunnide.

Et flertall på Stortinget kan tvinge fylkene til å innføre fritt skolevalg for videregående. Men hvis KS virkelig setter seg på bakbeina, blir det vanskelig.

Hvis Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund forsterker sine protester, blir dette en særdeles dårlig sak for Venstre, som en gang kalte seg for skolepartiet.

Guri Melby må ikke finne på å slippe denne saken løs i valgkampen.

Hun kan redde ansikt ved å si at regjeringen skal utrede en modell for fritt skolevalg som fylkene kan innføre om de vil, eller de kan bruke deler av tankegodset rundt fritt skolevalg.

Det finnes mellomløsninger for det meste her i verden. Hva den mellomløsningen i tilfelle skal gå ut på, må det være opp til hvert enkelt fylke å bestemme, ikke regjeringen. 

Det er kjernen i regionreformen. Delegerer man ansvar til fylkene, ligger det i kortene at de har muligheten til å velge den modellen de har størst tro på.

Det motsatte er sentralstyring som Venstre sier de ikke ønsker.

I denne saken har de falt i sentraliseringsgrøfta. De må få karret seg opp igjen fortere enn svint.

Annonse
Annonse