Annonse
Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Berit Roald / NTB
Leder
Leder

Billigere og bedre sykehusstyring

Det er 20 år siden Stortinget vedtok å organisere sykehusene i egne foretak. Et foretak ledes av et styre og fungerer langt på vei som et aksjeselskap.

Det viktigste grepet var å opprette de regionale helseforetakene som overtok eieransvaret for sykehusene fra fylkene.

På vegne av staten skulle de regionale foretakene drive eierstyring på grunnlag av bevilgninger og lover fattet i Stortinget og retningslinjer gitt av helseministeren.

Modellen har røtter i den såkalte New Public Management-tenkningen. Her skiller en mellom eier- og oppdragsansvaret som gis til de regionale foretakene, og de enkelte sykehusene utfører det oppdraget de får.

Det har stått strid om modellen fra den ble innført.

Høyre med helseminister Bent Høie i front, lovet i valgkampen for åtte år siden at han i alle fall ville skrote de regionale helseforetakene.

Slik gikk det ikke. Han fant ikke noe bedre alternativ.

I dag legges det fram et nytt forslag til hvordan sykehusene bør organiseres og styres.

Det skjer i regi av en tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe som har en viss tilknytning til de som aksjonerer mot at Ullevål sykehus skal legges ned og den såkalte «bunadsgeriljaen» som kjemper for å beholde lokalsykehusene.

De vil skrote hele helseforetaksmodellen og la hvert enkelt sykehus bli styrt av et folkevalgt styre. På denne måten vil de sikre sykehusene en bedre demokratisk forankring.

De lister opp en hel rekke svakheter ved dagens styrings- og finansieringssystem og tar til orde for en avbyråkratisering slik at ressursene i større grad kommer pasientene til gode.

De vil gi hvert sykehus større frihet til å styre seg selv ut fra egne budsjetter.

Det er verdt å vurdere om helsedirektoratet kan overta ansvaret for sykehusene og at stillingen som helsedirektør blir omgjort til helse- og sykehusdirektør.

Den selvoppnevnte gruppen av fagfolk innen økonomer og helse har flere gode poenger i den utredningen de legger fram. Det er behov for omfattende endringer i hvordan sykehusene skal styres.

De som utøver offentlig eierskap er kommunene, fylkene og staten. Kommunene kan ikke ta ansvaret for sykehusene. Det er heller ikke naturlig å fordele sykehusene mellom fylkene.

Den tidligere modellen der ansvaret for sykehusene i praksis var fordelt mellom fylke og stat, fungerte dårlig. Det var bakgrunnen for organiseringen i statlige foretak.

I teorien er det mye som kan tenke. I praksis vil det ikke bli flertall for å føre sykehusene tilbake til fylkene. Sykehusene vil forbli et statlig ansvar.

Spørsmålet er hvem som skal gi styret det oppdrag de skal utføre, hvem de skal rapportere til og stå økonomisk ansvarlig overfor.

Her er det tre alternativer: Til regionale helseforetak, til et sentralt sykehusdirektorat eller direkte til departementet.

Flere sykehus er slått sammen, og det har skjedd en funksjonsfordeling i regi av de regionale helseforetakene. De har gjort jobben sin.

Vi har fått rimelig orden på den økonomiske styringen av sykehusene. Det burde være grunnlag for en avbyråkratisering og en innsparing på noen hundre millioner på den administrative siden.

De regionale helseforetakene framstår i dag som et byråkratiserende mellomnivå.  De kan legges ned. De enkelte sykehusene kan fortsette som foretak ledet av et styre oppnevnt av staten, men bestående av regionale representanter.

Vi trenger ikke et sentralt sykehusforetak. Vi er mer tjent med et direktorat som kan sørge for en samlet styring av sektoren.

Ledelsen i de regionale og lokale helseforetakene er lite synlig i den nasjonale debatten om sykehusdriften.

Vi kan med fordel få en nasjonal sykehusdirektør med høy faglig kompetanse som leder for sykehusdirektoratet og som sammen med helseministeren kan fronte sykehussektoren.

Da ville vi fått samme modell for sykehusene som vi i dag har for helsetjenesten.

Det er verdt å vurdere om helsedirektoratet kan overta ansvaret for sykehusene og at stillingen som helsedirektør blir omgjort til helse- og sykehusdirektør.

Prosessen rundt nedleggelsen av Ullevål sykehus viser at det er behov for å klargjøre hvem som har ansvar for sykehusene.

Beslutninger om å investere rundt 40 milliarder kroner bør fattes av Stortinget, ikke av et helseforetak.

Stortinget har mot helseminister Bent Høies anbefaling vedtatt at fødeavdelingen i Kristiansund ikke skal legges ned. Den er likevel stengt på grunn av mangel på fagfolk og anstrengt økonomi.

Denne saken er et nytt eksempel på at dagens styringsmodell ikke er god nok.

Annonse
Annonse