Annonse
Leder
Europa driver med prat igjen
NATO landene i Europa er fullstendig satt på sidelinjen i konflikten med Iran, men forsøker å kompensere med prat om hva de kan gjøre for å holde Hormuzstredet åpent – etter krigen.
Annonse
Stengningen av Hormuzstredet rammer alle europeiske land hardt, med Norge som eneste unntak. Høy oljepris gir flere milliarder ekstra i den norske statskassen.
Alle europeiske NATO‑land sa nei da Donald Trump ba dem bidra til å holde Hormuzstredet åpent. Krigen ble definert som USAs krig. Europa hadde på ingen måte bedt om den.
Nå er det likevel Europa som i særlig grad må bære konsekvensene. Det går mot full økonomisk krise i EU‑landene dersom Hormuzstredet forblir stengt flere uker framover.
Det har ikke kommet signaler om at EU blir konsultert når meglere fra Pakistan jobber nærmest døgnet rundt for å finne en løsning USA og Iran kan leve med.
Trump bryr seg ikke
Donald Trump har i realiteten gitt opp å forholde seg til EU og USAs allierte i NATO. Hva EU mener om krigen i Iran, bryr han seg ikke om. Samtidig er det uklart hva EU egentlig mener, annet enn at Hormuzstredet må åpnes for normal skipsfart.
EU har advart mot at Iran legger toll på hvert fat olje som passerer gjennom stredet. Det vil presse oljeprisene ytterligere opp og kan friste andre land til å innføre avgifter på skipsfart gjennom strategiske farleder.
EU samles i dag til toppmøte for å diskutere Iran‑krisen. Det er lånet på 90 milliarder euro til Ukraina, som i realiteten er en ren bevilgning, som har fått mest oppmerksomhet. Her gjør EU faktisk noe. Ellers begrenser innsatsen seg til gjentatte oppfordringer om fred i Ukraina.
Tre siste ledere fra Magne Lerø
EU har imidlertid minimal innflytelse over krigens gang. EU er ikke engang i direkte dialog med Russland. Volodymyr Zelenskyj roper nå høyt på Donald Trump for å få i gang forhandlingene igjen.
Det er USA som sitter med nøkkelen. Det hjelper lite at Europa, med Frankrike og Storbritannia i front, stiller opp med 30 land som er villige til å bidra til fred etter en våpenhvile. Russland er ikke interessert i avtaler med USA der europeiske land skal spille en rolle. Og heller ikke Zelenskyj, når det kommer til stykket. Bare USA kan gi Ukraina de sikkerhetsgarantiene Ukraina krever for å inngå en avtale med Russland.
Zelenskyj kan ikke forholde seg til europeisk prat, selv når den følges opp av velvilje – og nå også 90 milliarder euro.
Annonse
Fri skipsfart i Hormuz
Med Frankrike og Storbritannia i spissen forsøker Europa seg nå igjen med ord. De vil sikre fri skipsfart gjennom Hormuzstredet, men uten å bli part i krigen mellom USA, Israel og Iran.
På et toppmøte i Paris 17. april samlet over 40 land seg – de fleste europeiske, men også Japan, Sør‑Korea og Australia – om kravet om umiddelbar og ubetinget fri navigasjon i tråd med folkeretten. De avviste å delta i en blokade av iranske havner fordi det vil innebære direkte deltagelse i krigen.
Disse landene vil beskytte kommersiell skipsfart gjennom eskorte, overvåkning og minerydding når en varig våpenhvile er på plass. Ambisjonen er verken iransk kontroll eller amerikansk dominans, men en internasjonalt forankret løsning som sikrer verdens viktigste energileder uten å utløse ny eskalering.
Det er imidlertid få tegn til at USA, Israel eller Iran bryr seg om dette initiativet. Europa opererer fortsatt på sidelinjen. Det har ikke kommet signaler om at EU blir konsultert når meglere fra Pakistan jobber nærmest døgnet rundt for å finne en løsning USA og Iran kan leve med.
Det spekuleres i at USA vil prioritere å få kontroll over Irans anrikede uran og samtidig la Iran ilegge toll på oljetransport gjennom Hormuzstredet, og slik finansiere gjenoppbyggingen etter krigen. I så fall vil Europa bli tvunget til å betale regningen i form av høyere oljepriser. USA slipper unna.
I sluttdokumentet fra ukens EU‑toppmøte vil det neppe stå noe om frustrasjon over manglende innflytelse eller at nesten ingenting går EUs vei for tiden. Også denne gangen vil konklusjonen være at man er på rett vei fremover.
