Leder
Heldigvis stopper ledere opp av og til
Donald Trump har på vel ett år vist handlekraft av en annen verden. Nå har han begynt å tvile når det gjelder Iran. Det er bra, men det er en fare for at hans forvirrende opptreden kan gjøre vondt verre.
Her til lands vender vi tommelen ned for det meste Trump foretar seg. Det bryr han seg ikke om. Men han må bry seg om hva amerikanske velgere, støttespillere, militære eksperter og de som finansierer ham, mener.
Meningene var delte da han gikk til angrep på Iran. Meningene er enda mer delte nå. Den ene amerikanske eksperten eller kommentatoren etter den andre hevder at USA er i ferd med å tape krigen mot Iran, selv om Trump hevder at landet militært sett er slått ned i støvlene. Han klaget i forrige uke på de etablerte mediene, som hevder at USA vil tape uansett hva han foretar seg.
Trump er allergisk mot tap. Han kan ikke tape en krig. Det vil være umulig for ham å innrømme. Han nekter fortsatt for at han tapte valget i 2020. Han har fått et flertall av republikanerne med seg på den troen. Han må få like mange til å tro at han har vunnet eller vinner krigen mot Iran.
Historiens dom kan bli at krigen ble den utløsende årsaken til at Iran satte opp tempoet for å skaffe seg atomvåpen
Feilgrep fra USA
Det er det vi kan kalle alminnelig enighet om at det var et feilgrep at USA angrep Irak i 2003. USA oppnådde ikke sine mål med denne krigen. Irak ble etterlatt i kaos.
Målet med å angripe Iran var å fjerne regimet og sørge for at Iran aldri blir i stand til å utvikle atomvåpen. Disse målene er ikke nådd.
Donald Trump kan vise til at store deler av Irans militære kapasitet er satt ut av spill. Den tiden våpenhvilen har vart, har imidlertid Iran brukt til å bygge opp igjen sin militære kapasitet. CNN meldte i går at Iran har gravd fram 50 av 69 tunnelinnganger til 18 underjordiske missilanlegg som er blitt skadet av USA og Israel.
Iran har tusenvis av missiler. Flere utskytningsanlegg er blitt reparert, og det produseres droner til den store gullmedaljen. Iran sier de er klare for en ny runde med krig, dersom det er det USA ønsker.
I et fortvilet forsøk på å få Iran til å gi opp truet Trump med å utslette den iranske sivilisasjonen. Fem på tolv innså han at dette neppe ville føre fram. Han valgte i stedet å inngå en våpenhvileavtale.
Trump har ikke innrømmet at det var en feil å angripe Iran. Men han har stoppet opp. Det er da noe. Om det er Trump selv som har funnet ut at han må gi våpenhvilen en sjanse, eller om han har fått beskjed fra militære og sikkerhetspolitiske eksperter om at fortsatt bombing av Iran ikke vil gi resultater, er ikke godt å si.
Forhandlinger og en ny sjanse
Det som må kunne sies å være positivt, er at Trump har gitt forhandlinger en ny sjanse. Pakistan forsøker å finne en løsning. Det er fryktelig vanskelig når Iran sier rett ut at de har null tillit til USA.
Trump forsøker å mane fram en enighet som ikke ser ut til en å eksistere. I over en uke har vi hørt fra Trump og hans nærmeste at en avtale er like om hjørnet. Han hevder gang på gang at Iran er desperate etter å få en avtale. Trump legger til at Iran til slutt vil gå med på å gi fra seg uranet de har anriket og forplikte seg til ikke å skaffe seg atomvåpen.
Iran sier at de ikke er villige til å forhandle om sitt atomprogram, og at en avtale ikke er klar.
USA har innsett at de må inngå en avtale med det sittende regimet i Iran. De holder fast på at Hormuzstredet skal åpnes for fri ferdsel, og at Iran skal kvitte seg med anriket uran.
Det er ikke nok for Iran at USA trekker seg tilbake. De må også oppheve sanksjonene mot Iran og frigjøre midler de har tatt beslag i, dersom Iran skal åpne Hormuzstredet.
Iran har de beste kortene dersom det skal forhandles fram en løsning. Det minste Iran krever er at de kan få finansiert gjenoppbyggingen etter krigen gjennom avgifter fra Hormuzstredet, oppheving av sanksjonene og frigjøring av låste midler.
Ødelagt det militære
Det eneste USA i så fall vil ha oppnådd, er å ha ødelagt en stor del av Irans militære kapasitet og infrastruktur. Trump klarer ikke å selge dette inn som en seier.
Det vil bety et smertelig tap for Trump. En ting er at USA har brukt store deler av ammunisjonslagrene sine i krigen og tapt utstyr for flere hundre milliarder kroner. Verre er det at sjansen for at Iran skaffer seg atomvåpen har økt.
Etter angrepene fra Israel og USA regner eksperter med at Iran vil intensivere arbeidet med å skaffe seg atomvåpen. Det er slik de mener de kan forhindre framtidige angrep fra USA og Israel.
NTB meder i dag at Iran er lei av å vente på at Trump skal bestemme seg. Iran har rett. Trump må innse at han ikke kan vinne over Iran og gjøre det beste ut av det. Eller så må han angripe igjen. Han oppnår ikke mye med en reprise på krigen.
Det er mulig Israel kan leve med å holde stillingen i Gaza og Libanon og gå tyngre inn i krigen mot Iran. Et alternativ er at Israel går inn med bakkestyrker, støttet av amerikansk luftstøtte, for å ta opp kampen mot Revolusjonsgarden. Men det er slett ikke sikkert det gir resultater.
Om en ser på krigen i Irak som en type investering, hadde det beste vært å ta et tap. Pengene som er brukt er «sunk cost». Det kan koste enda mer om en ikke gir opp.
Blir konsekvensene av å gi opp for store, tilsier krigens logikk at en må fortsette med sikte på seier.
Iran er bare «halvslått». Historien viser at halvslåtte nasjoner søker hevn. Historiens dom kan bli at krigen ble den utløsende årsaken til at Iran satte opp tempoet for å skaffe seg atomvåpen.