Konkurs ikke nødvendigvis toppsjefens feil

Hvis miljøstiftelsen Bellona ikke klarer å skaffe 8 millioner innen mandag, går de konkurs. Det er et åpent spørsmål om de klarer det. Så langt er det ikke mer enn vel én million i boks.

Frederic Hauge etablerte stiftelsen i 1986, da han var 20 år gammel, sammen med Rune Haaland. Siden den tid har Hauge vært frontfigur for stiftelsen, enten som daglig leder eller styreleder.

Bellona vokste i takt med klimakrisen, for å si det enkelt. I dag har de 40 ansatte og et bredt engasjement innen klima- og miljøvern.

I 2023 gjorde revisor oppmerksom på at egenkapitalen var tapt. I rapporten for 2024 mente revisor at det var tvil om videre drift.

Hauge gir seg ikke

Men ildsjelen Frederic Hauge gir seg ikke så lett. Han skaffet Bellona den støtten og de oppdragene de trengte for å holde skuta flytende.

Når krisen nå er akutt, skyldes det blant annet at en stor bidragsyter ikke lenger støtter. Det er nå en gang slik at støtte én gang ikke betyr støtte til evig tid. Klima står ikke like høyt på dagsordenen. Da må Bellona regne med mindre støtte.

På grunnlag av rapportene fra revisor burde Bellona ha kuttet kraftig i kostnadene for å kunne drive med overskudd. Slik kunne de ha bygget opp egenkapitalen igjen.

Det er forståelig at ideelle organisasjoner heller vil satse på økte inntekter framfor kostnadskutt som innebærer å droppe oppgaver de anser som viktige. Men det kan gå galt om man styrer etter optimisme framfor realisme. Det er Bellona et eksempel på.

Frederic Hauges feil er at han for sent har grepet inn. Han har trodd det ville ordne seg, slik det alltid har gjort de 30 årene han har styrt skuta.

Morrow konkurs

Batterifabrikken Morrow er konkurs. Staten og offentlige selskaper har tapt i overkant av 3 milliarder kroner. «Hva var det vi sa», sier Sylvi Listhaug. Frp har flere ganger advart mot at staten går inn i risikoprosjekter med milliarder av skattebetalernes penger.

Listhaug og andre i Frp nevner gjerne batterifabrikker og havvind i samme slengen.

Jonas Gahr Støre er ikke med på at regjeringens satsing på batterifabrikker er totalt mislykket. Han viser til at flere utenlandske selskaper vil drive Morrow videre. De vil drive videre fordi Morrow har lykkes med å utvikle en teknologi som kan produsere batterier av høy kvalitet til konkurransedyktige priser. Men det kreves kapital for å skalere opp produksjonen.

Likevel er det ikke mulig å gi noen garanti for at de vil lykkes. Konkurransen med Kina er hard. Men behovet for batterier vokser raskt. Det kan bli solid lønnsomhet.

Å etablere ny virksomhet er forbundet med risiko. Det blir for enkelt å si at skattebetalernes penger ikke skal brukes til å ta risiko. Både i USA, Kina og EU brukes offentlige midler for å stimulere til næringsvirksomhet. Noe lykkes man med. Noe mislykkes.

Ledelsen i Morrow kan ikke uten videre lastes for konkursen. De kunne ikke valgt å kutte kostnader. De måtte investere for å få fram en teknologi som på sikt kan gi lønnsomhet. Om fem til ti år kan Morrow framstå som en vellykket investering.

Solum med gjeld

Forlaget Solum er på konkursens rand. De har en gjeld på rundt 20 millioner og en omsetning på rundt 30 millioner. Solum er kjent for å utgi litteratur av høy kvalitet. Noen av bøkene må kunne sies å ha et lite salgspotensial.  

Forlaget har drevet med et lite overskudd i flere år. I fjor gikk det galt. Nå skylder de penger til trykkeri, distributør, ulike leverandører, forfattere og oversettere.

Eier og daglig leder Gunnar Totland har satt i gang en innsamling på Spleis. Han trenger 5 millioner kroner i løpet av et par uker. Så langt er det ikke kommet inn mer enn rundt 150 000 kroner. Han klarer neppe å få inn det han trenger.

Vigmostad & Bjørke er rede til å overta forlaget og skyte inn ny kapital. Men de vil ikke overta all gjeld når det neppe er verdier i selskapet for mer enn en tredel av gjelda. De vil tilby alle kreditorene å få utbetalt 25 prosent av det de har til gode.

Bokmarkedet er krevende for tiden. Det er lett å si i ettertid at Solum har gitt ut for mange bøker, at produksjonskostnadene har vært for høye og at det er trykket for store opplag.

Gunnar Totland og Frederic Hauge har det til felles at de har visjoner for det de holder på med. De vil lykkes for sakens skyld.

Feilen de har gjort, er at de for sent har tråkket på bremsen.