Stortingspresidenten på muslimsk blindvei

Lørdag 25. juli ble Pride-feiringen i Berlin rammet av et islamistisk terrorangrep. Én kvinne ble drept og 29 skadet. Gjerningsmannen ble skutt og drept av tysk politi dagen etter.

I juni 2022 rettet Zaniar Matapour et angrep mot pridefeiringen i Oslo. To personer ble drept og 21 skadet. Matapour ble i 2024 dømt til 30 års forvaring.

Disse to hendelsene blir naturligvis sett i sammenheng. De handler begge om angrep på skeive og er utført av ytterliggående muslimer.

I Norge har angrepet utløst en debatt som har utviklet seg i flere retninger. Gjør samfunnet nok for å beskytte skeive? Hvilket ansvar har muslimske miljøer selv for å ta et oppgjør med holdninger til skeive? Er venstresiden tydelig nok når det gjelder å ta avstand fra muslimsk terror?

Svenneby mot venstresiden

Høyres andre nestleder, Ola Svenneby, var raskt ute med å kritisere representanter fra venstresiden for å prioritere å snakke om støtte til skeive framfor å kreve at muslimske miljøer engasjerer seg sterkere for å bekjempe trakassering og vold mot skeive.

Stortingspresident Masud Gharahkhani er øverste leder for Stortinget og står nest etter Kongen i landets styringsmessige hierarki. Stortingspresidenten skal virke samlende. Det har tradisjonelt gitt stillingen et apolitisk preg.

Masud Gharahkhani har imidlertid ved flere anledninger markert sitt politiske syn på aktuelle saker som ikke er til behandling i Stortinget. Han opererer på mediesamfunnets premisser, som regel, men ikke alltid innenfor det som er politisk korrekt å mene.

Stortingspresident Masud Gharahkhani ber i en samtale med Dagsavisen muslimske miljøer ta et oppgjør med holdninger til skeive.

Det vil han kunne få tommelen opp for fra alle representantene på Stortinget. Han er selvsagt på lag med opinionen.

Masud Gharahkhani er selv muslim, og han kan nok også få med seg de fleste muslimer på dette.

Han går et skritt videre med uttalelsen:

– Det vi trenger å se, er muslimske ledere som kommer ut når slike ting skjer, tar et tydelig oppgjør, sier at skeive har de samme rettighetene som alle andre, og som snakker om dette i egne forsamlinger.

Han peker på at religionsfriheten innebærer at de samme rettighetene som sørger for at vi har religionsfrihet, og at muslimer har mulighet til å utøve sin religion, også skal sørge for at skeive i Norge kan leve frie og selvstendige liv.

Massivt fleretall

Han har fortsatt med seg en god del fra egen leir, og et massivt flertall i opinionen.

Men så beveger han seg langt utenfor det de fleste muslimer vil være med på:

Han viser til Den norske kirke, hvor det er vanlig med kvinnelige prester, og hvor skeive kan inngå ekteskap. Han mener dette viser at religiøse ledere og trossamfunn tar rollen og samfunnsansvaret sitt på alvor, og at det samme må skje i muslimske miljøer.

Å trekke inn Den norske kirke er forsvinnende lite relevant. For noen tiår siden var det politikerne som styrte folkekirken. Det er nok av politikere som mener de fortsatt bør ha innflytelse over folkekirken. Men når det gjelder muslimske trossamfunn bør politikerne forstå at de må holde fingrene fra fatet.

Etter angrepet i Berlin tok Unge Venstre til orde for å kutte deler av statsstøtten til muslimske trossamfunn. Gharahkhani vil ikke kommentere dette, men sier at prinsippet om gjensidighet er riktig.

– Jeg vet det er ulike meninger om statsstøtte til trossamfunn. Men i Norge har vi i mange år hatt en politikk for å støtte trossamfunn fordi man har sett betydningen av den frivillighetskraften de også representerer. Når vi er et land som velger å gi støtte til trossamfunn, må vi også forvente noe tilbake.

Han mener selv at skeive muslimer bør kunne gifte seg i moskeer.

Det er positivt at Masud Gharahkhani utfordrer sine egne. Et massivt flertall i opinionen mener at når kristne skeive kan inngå ekteskap i kirken, bør skeive muslimer kunne gifte seg i en moské.

Det kan godt være at dette vil kunne skje om noen tiår. Men Masud Gharahkhani beveger seg inn i en blindvei når han uttaler at skeive muslimer bør kunne gifte seg, som del av en debatt om å forebygge muslimsk terror.

Innordner seg politikere

Han bidrar til polarisering når han signaliserer at støtten til trossamfunn avhenger av at man innordner seg etter det politikerne mener.

Vi er da ikke der at det skal sås tvil om hvorvidt muslimske trossamfunn, Den katolske kirke og flere konservative kirkesamfunn skal få støtte fordi de ikke vier skeive?

Hvis det er slik at politikere ikke kan godta at trossamfunn selv bestemmer om de skal vie skeive, får man heller avvikle støtten til alle trossamfunn. Et alternativ er støtte per medlem, og at staten tilbyr seg å innkreve og fordele dette som et tillegg til skatteinnkrevingen.

Det er massiv motstand i det muslimske miljøet mot at skeive skal likestilles med heterofile. Dette bør politikerne overlate til de enkelte trossamfunn og trosretninger å finne ut av. De får konsentrere seg om å vedta lover og sørge for en praksis der alle stilles likt, uavhengig av kjønn og legning.

Alle bør engasjere seg for at skeive muslimer ikke utsettes for hets, hat og trusler.