KI-genererte varsler ute av kontroll

Varaordfører Jan Erik Hogstad (Frp) i Flekkefjord, som også er vararepresentant på Stortinget, sier til Kommunal Rapport at kunstig intelligens gjør det mulig å lage anonyme og omfattende varsler mot kommuneledelsen på få minutter.

Han er bekymret. Det er han ikke alene om. Vi har tidligere skrevet om hvordan kunstig intelligens kan brukes til å utforme varsler.

– Det kunstig intelligens bruker et par minutter på å lage, må kommunen kanskje bruke dager eller uker på å undersøke og etterprøve, sier han til Kommunal Rapport.

Det er én side av saken. Verre er det at kommunens ledelse kan bli satt ut av spill. Alle i en kommune kan bli inhabile til å behandle et varsel dersom det er rettet mot kommunens øverste administrative leder.

Kommuner ønsker ikke å gjøre feil. For å sikre at et varsel behandles grundig og korrekt, henter de ofte inn advokatfirmaer. Disse skriver fakturaer med gaffel. Det kan koste flere millioner kroner å undersøke og ta stilling til alt et omfattende varsel måtte inneholde.

Ledelsen satt ut av spill

Dersom store deler av kommunens ledelse blir satt ut av spill, binder det ressurser, skaper usikkerhet og det kan i verste fall svekke både styringsevnen, arbeidsmiljøet og tjenestetilbudet, påpeker Hogstad.

Med kunstig intelligens er det enkelt å produsere lange, detaljerte og tilsynelatende profesjonelle, anonyme varsler, også når innholdet er vanskelig å etterprøve.

Hogstad sier han har inntrykk av at KI har gjort det enklere å varsle, og at det nå kommer flere varsler mot kommunedirektører enn tidligere.

For mindre kommuner med svak økonomi kan ett enkelt varsel få store negative konsekvenser.

Hogstad ønsker tydeligere nasjonale retningslinjer for hvordan kommunene skal håndtere anonyme og omfattende KI-genererte varsler rettet mot kommunedirektører og kommuneadministrasjoner. I et skriftlig spørsmål til digitaliserings- og forvaltningsministeren har han pekt på de praktiske problemene slike varsler kan skape.

60 prosent erfart varslinger

60 prosent av landets kommunedirektører har erfaring med varslinger.

Daglig leder Gudrun Haabeth Grindaker i Norsk kommunedirektørforum (NKD) har kommentert det slik: 

– Vi er allerede bekymret for det store antallet varsler mot kommunedirektører. Vi mener også å kunne se en økning i slike varsler, sier Grindaker til Kommunal Rapport.

Hun etterlyser større bevissthet om forskjellen mellom en klage og et varsel, og tar til orde for at kommunene må utarbeide tydelige retningslinjer for å forhindre at kommunedirektører unødvendig settes ut av spill.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung (Ap) ser utfordringene KI-genererte varsler skaper, men mener nasjonale retningslinjer ikke vil løse det underliggende problemet. Hun frykter at slike retningslinjer kan skape en falsk trygghet, der kommunene fokuserer på teknologien framfor innholdet i varselet.

Hun varsler i stedet en handlingsplan for bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Målet er å styrke kommunenes evne til å håndtere KI-relaterte utfordringer i saksbehandlingen, blant annet ved å forbedre evnen til å vurdere troverdigheten i digitalt produsert innhold.

Går rundt grøten

Hogstad, Grindaker og Tung går i denne saken alle rundt grøten. Problemet er ikke kunstig intelligens. KI forsterker riktignok problemet, men det er politikerne som har skapt det.

Å lage statlige regler for hvordan kommuner skal behandle varsler, er å bevege seg inn på en kronglete blindvei. Kommunene er ikke analfabeter når det gjelder håndtering av varsler. Det er enkelt å finne relevant veiledning på nettet, og det er bare å ringe KS.

Politikerne har lovfestet retten til å varsle, også anonymt. De har definert hva det kan varsles om og hvordan varslene skal behandles.

Det nytter ikke for en kommune å kjøre et varsel gjennom et program som beregner sannsynligheten for KI-bruk og deretter avvise det fordi det inneholder «for mye» kunstig intelligens.

Den som mottar et varsel, må forholde seg til innholdet – uavhengig av hvor mye KI som er brukt i utformingen.

Grindakers ønske om et tydeligere skille mellom klage og varsel, vil heller ikke løse problemet.

Etter at varslingsreglene ble vedtatt, har rettspraksis slått fast at det avgjørende ikke er hva dokumentet kalles. Dersom innholdet i realiteten er et varsel, skal det behandles som et varsel.

Det er ikke mulig å nedgradere et varsel til en klage. I så fall måtte loven vært endret.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung (Ap) ser utfordringene ved KI-varsler, men mener at nasjonale retningslinjer ikke vil løse det underliggende problemet. Hun frykter det kan skape en falsk trygghet der kommunene fokuserer på teknologien, framfor innholdet i varselet, skriver hun i et svar til Hogstad.

Hun varsler en handlingsplan for bruk av KI i offentlig sektor. Målet er å styrke kommunenes evne til å håndtere KI-relaterte utfordringer i saksbehandlingen, herunder evnen til å vurdere troverdigheten av digitalt produsert innhold.

Både Hogstad, Grindaker og Tung går i denne saken alle rundt grøten. Problemet er ikke KI. KI forsterker riktignok problemet som politikerne har skapt.

Å lage statlige regler for hvordan kommuner skal behandle varsler er å bevege seg inn på en kronglete blindvei. Kommuner er ikke analfabeter når det gjelder å behandle varsler. Det er lett å finne fram til det på nettet. De kan også ta en telefon til KS.

Politikerne har lovfestet retten til å varsle, til og med anonymt, hva det kan varsles om og hvordan et varsel skal behandles.

Det nytter ikke for en kommune å kjøre et varsle gjennom et program som angir prosentvis bruk av KI for deretter å gi beskjed om at det er brukt for mye KI til at varselet kan godtas.

Den som mottar et varsel må behandle det som står i varselet uavhengig av hvor mye KI er benyttet.

Gudrun Haabeth Grindaker ønske om å skille mellom klage og varsel, vil heller ikke føre fram.

Etter at loven om varsling ble vedtatt, er det rettsspraksis på at det som ikke nødvendigvis kalles et varsel, skal regnes som et varsel om det saklige innhold må anses som det. Og da skal det behandles som et varsel.

Det er ikke mulig å nedgradere et varsel til en klage. I så fall måtte det vært presisert i loven.

Karianne Tungs handlingsplan for bruk av KI i offentlig sektor er i praksis et «god dag mann økseskaft»- svar.  Dette handler ikke om KI, men om varslinger.

Det skal også sies at Hogstad stiller et spørsmål som må karakteriseres som er «gå rundt grøten»- spørsmål.

Når arbeidsmiljø, lederstil og trivsel er tatt inn i loven som grunnlag for varsling, er hensikten å fremme godt lederskap, trivsel og et godt arbeidsmiljø. Resultatet er blitt det motsatte. Det finnes drøssevis av eksempler på at varslinger øker og låser konflikter, hemme produktivitet og det er svindyrt.

Det er jurister som har tatt til orde for at HR-problemer bør tas ut av det lovfestede varslingsgrunnlaget. Retten til å sende et meterlangt anonymt KI-produsert varsel om lederstil og tøffe beslutninger i en nedbemanningsprosess bør ikke være lovbestemt.

Ledere bør kritiseres når noen mener det er grunn til det. Problemer i arbeidsmiljøet bør tas opp. Det er lov å sende klager oppover i systemet. Men staten bør ikke lovfeste hvordan misnøye med ledere, overtramp ledere gjør seg skyld i og klager på er dårlig arbeidsmiljø skal behandles.

KI gjør varslinger vondt verre, men KI bør ikke gjøres til syndebukk. Det er politikerne som vil ha lover som gjør at kommuner og offentlige etater må kaste bort en masse tid og millioner på varslinger som det ikke kommer noe ut av.