Høyesterett stopper den politiske styringsiveren

Før helgen konkluderte Høyesterett med at statens vedtak om å nekte Jehovas vitner tilskudd som trossamfunn, samt registrering fra og med 2021, er ugyldig.

Trossamfunnet tapte den første rettsrunden i tingretten, men vant frem i lagmannsretten. Staten har tidligere holdt tilbake støtte til flere trossamfunn, så det var forståelig at saken ble anket for å få en avklaring av rettstilstanden.

I Jehovas vitners tilfelle har saken særlig handlet om retten til utmelding og barns rettigheter.

– Når det gjelder barns rettigheter, kom Høyesterett enstemmig til at staten ikke hadde ført tilstrekkelige bevis for at Jehovas vitner i praksis utsetter mindreårige medlemmer for psykisk vold eller negativ sosial kontroll av en slik alvorlighetsgrad at barns lovbeskyttede rettigheter krenkes, skriver Høyesterett.

Dissens i Høyesterett

To av de fem dommerne tok imidlertid dissens i spørsmålet om Jehovas vitner utsetter sine medlemmer for et utilbørlig press mot å melde seg ut. Mindretallet la særlig vekt på at utstøting kan føre til tap av kontakt med familiemedlemmer, noe som kan være en stor belastning for mindreårige.

Statsforvalteren skrev i sitt opprinnelige avslag blant annet at trossamfunnet krenket medlemmenes rett til fri utmelding, at barns rettigheter ble krenket ved at man åpnet for å ekskludere døpte mindreårige, og ved å oppfordre medlemmer til sosial isolasjon av barn som ikke følger trossamfunnets regler.

Det mener for så vidt myndighetene fortsatt.

– Jeg må innrømme at jeg er skuffet over dommen. Intensjonen fra statens side har vært å verne om sårbare grupper, barn og personer som blir utstøtt av eget trossamfunn, sier barne- og familieminister Lene Vågslid, som har ansvar for tros- og livssynspolitikken i Norge, til Vårt Land.

Hun sier departementet tar dommen til etterretning, men kan ikke si noe om hvilke konsekvenser den vil få.

Det trenger hun heller ikke å gjøre, for dommen får i realiteten ingen konsekvenser. Staten har forsøkt å legge begrensninger på religionsfriheten som Høyesterett ikke vil godta.

Internasjonal rett

I prinsippet kan det tenkes at regjeringen vil foreslå en innstramming av loven. I så fall risikerer de at Jehovas vitner tar saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Trossamfunnets advokat, Anders Ryssdal, mener Norge allerede er i ferd med å bevege seg i motsatt retning av internasjonal rett.

Høyesterett forsvarer ikke trossamfunnenes rett til å gjøre som de vil. Domstolen slår derimot fast at staten ikke har dokumentert det de hevder er konsekvensene av trossamfunnets praksis.

Høyesterett mener også at terskelen må være høyere for å karakterisere en praksis som negativ sosial kontroll som krenker barns rettigheter. Alvorlighetsgraden må kunne sammenliknes med tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresvold. Å bli ekskludert fra et trossamfunn kan ikke i seg selv betegnes som psykisk vold etter barnekonvensjonen.

Den nye trossamfunnsloven, som trådte i kraft i 2021, åpner for å frata tilskudd etter en rekke vilkår, blant annet dersom trossamfunn krenker lovfestede rettigheter og friheter eller oppfordrer til dette.

Jehovas vitner er ikke dømt for å ha krenket barns rettigheter. En slik sak kunne staten – eller hvem som helst – reist når som helst. Da ville sakskomplekset blitt grundig belyst.

Men det har ikke skjedd. I stedet har jurister tolket hvordan trossamfunnsloven må forstås i praksis. Statsforvalteren og departementet har sluttet seg til disse vurderingene uten å stille spørsmål ved om antakelsene faktisk lar seg dokumentere.

Det har vært flere saker der Statsforvalteren har holdt tilbake støtte til trossamfunn. De har tapt alle rettssakene de har gått inn i.

Trossamfunnsloven skulle skjerpe kravene til dem som mottar tilskudd. Politikerne ble advart mot å forsøke å begrense religionsfriheten ved å bruke tilskuddsordningen som maktmiddel. Likevel var iveren etter å markere statens krav overfor trossamfunnene stor.

Statsforvalterens problem

Statsforvalteren sitter nå igjen med et problem som ikke er enkelt å løse. Om de sendes på kurs for å forstå hva Høyesterett faktisk mener, vil de raskt forstå at loven var dårlig gjennomarbeidet på forhånd. Politikerne har tatt for lett på forholdet mellom lovgivning, praksis og religionsfrihet.

Statsforvalteren har nok å gjøre. De bør la trossamfunnene holde på som de har gjort i årevis, og heller bruke saksbehandlerkapasiteten på andre oppgaver. Verre er det ikke.

Hvert år felles det tusenvis av såkalte «tilsynsdommer». Denne saken kan gi flere mot til å prøve tilsynsvedtak for domstolene.

En annen mulig langsiktig konsekvens av dommen er at oppslutningen om statsstøtte til trossamfunn svekkes. Det er prinsipielt uryddig at staten forsøker å styre trossamfunn gjennom politiske vilkår knyttet til økonomisk støtte. Trossamfunn bør reguleres av de samme lovene som gjelder for alle andre aktører i samfunnet.

Når vi en gang kommer dit at grunnfinansieringen i større grad blir trossamfunnenes eget ansvar, kan det hende staten likevel påtar seg å kreve inn medlemskontingent gjennom skattesystemet.

Finansieringen av trossamfunnene ligger nå på politikernes bord etter at en omfattende høring er avsluttet. Her vil det blant annet handle om hvorvidt Den norske kirke skal få mer støtte per medlem enn andre trossamfunn, fordi det følger særlige kostnader med rollen som folkekirke. Det kan være noen forsøker å lage jus og menneskerettigheter også av det.