Leder
Politisk svikt gir rasjonering på strøm
Når Statnett nå strammer inn på strømtilgangen nord for Saltfjellet, handler det om en varslet katastrofe. Det er et samlet storting som må ta ansvaret for kraftkrisen vi er på vei inn i.
Statnett har besluttet å innføre begrensninger etter å ha gjennomført nye analyser av kraftkapasiteten i Nord-Norge. De frykter i ytterste konsekvens kollaps i kraftsystemet dersom det ikke settes inn tiltak for å begrense forbruket.
Regjeringen står med et dårlig utgangspunkt for å ta nødvendige grep.
Konsernsjef Erling Dalberg i Troms Kraft sier til NRK at beslutningen i praksis stopper utviklingen i nord. Det rammer ikke bare nye og store etableringer, men også eksisterende næringsliv og nødvendig omstilling av virksomheter. Dalberg mener ansvaret ikke bare ligger hos Statnett, men hos politikere som har sovet i timen.
Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge, som organiserer kraftselskapene, sier regjeringen og Stortinget må forstå at det haster å bygge ut mer kraft dersom næringsutviklingen ikke skal kveles. Han frykter tilsvarende problemer andre steder i landet.
NHO advarer
NHO har over tid advart om at veksten i kraftforbruket i nord er langt høyere enn tilgangen på ny kraftproduksjon og nettkapasitet. Administrerende direktør Ole Erik Almlid understreker at bedrifter trenger forutsigbarhet for å kunne investere, omstille seg og skape arbeidsplasser. Han beskriver situasjonen som svært alvorlig.
Nå har flere bransjeorganisasjoner sendt brev til statsminister Jonas Gahr Støre, der de understreker at kraftsituasjonen i nord er et nasjonalt ansvar som krever politisk handling.
Fornybar Norge ber partiene på Stortinget bli enige om en reform som gjør at det går langt raskere å få klarsignal til å bygge nytt strømnett. De mener det er fullt mulig å effektivisere prosessene uten å svekke miljøutredninger eller høringer.
Tre siste ledere fra Magne Lerø
Det viktigste regjeringen og Stortinget kan gjøre på kort sikt, er å få fart på vindkraftutbyggingen. Men her har Stortinget gitt kommunene vetorett. Når vindkraft diskuteres, maner Motvind Norge til kamp, Vises det til mulige konsekvenser for reindriften, låser prosessene seg raskt. Vindmøller betyr å be om bråk.
Det var Solberg-regjeringen som stanset vindkraftutbyggingen. På fem år har heller ikke de rødgrønne kommet skikkelig i gang igjen. Ingen kan i dag garantere når et nytt vindkraftprosjekt faktisk vil levere strøm.
Havvind og atomkraft
I mellomtiden bruker vi tid på å diskutere havvind og atomkraft. Det er viktige debatter, men skal vi unngå kraftkrise, må vi få opp flere vindmøller på land. Noe kan også vinnes på mer solkraft og modernisering av eksisterende vannkraftverk, men dette monner ikke alene.
Regjeringens samarbeidspartnere, Rødt og Senterpartiet, har inntatt rollen som bremseklosser. SV kan også ende der, iallfall dersom vindkraft berører reindriften.
Rødts energipolitiske talsperson Sofie Marhaug sier at uregulerbar vindkraft ikke vil løse problemene i strømmarkedet i Nord- og Midt-Norge.
– Kraftsystemet blir ikke friskere av å pøse på med naturødeleggende vindkraft og ytterligere markedsstyring, som lobbyorganisasjonen Fornybar Norge jobber for. Det er tvert imot noe av det som har bidratt til å ødelegge kraftsystemet, sier hun til NTB.
Senterpartiets Erling Sande mener Fornybar Norge og partiene som sto bak utenlandskablene, må «gå i seg selv». Partiet vil i stedet styre eksporten av strøm for å sikre rimelige og stabile priser.
Frps Kristoffer Sivertsen hevder at overdreven elektrifisering og ønsket om å «tapetsere landet med vindmøller» har bidratt til problemer regjeringen ikke evner å håndtere. Frp vil ta kontroll over kraften og stoppe det de omtaler som sløsing med skattepenger på ulønnsomme elektrifiseringsprosjekter.
Rødt, Sp og Frp prater i vei. Saken er at de ikke har en gjennomtenkt energipolitikk.
Nødvendige grep
Regjeringen står med et dårlig utgangspunkt for å ta nødvendige grep. Å snakke om nye utenlandskabler i dagens situasjon er å rømme fra virkeligheten. Når verden er i energikrise, er det utenkelig at Norge kan blokkere kraftflyt til Europa uten å risikere mottiltak som vil ramme norsk næringsliv hardt.
Regjeringen vil styrke næringsliv og bosetting i Nord-Norge, også av sikkerhetspolitiske grunner. Det forutsetter arbeidsplasser, men uten energi stopper utviklingen. Elektrifiseringen av Melkøya står også i fare.
Regjeringen kan ikke la dette skure og gå lenger. Kraftkrisen er langt viktigere enn avgifter på diesel og små justeringer i revidert budsjett.