Nærbilde av Marine Le Pen med blondt hår under en debatt i Paris.
Marine Le Pen ser for seg et EU det vil være lettere for Island og Norge, ja enda til Storbritannia og kanskje Canada, å bli medlem av.

Kommentar

Veien inn i EU kan bli enklere

Nei fra Island var et nederlag for alle EU-tilhengere. Men om Marine Le Pen vinner presidentvalget i Frankrike neste år, kan hindringene for å bli medlem bli enklere å passere.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 3 min

I EU feirer de sine seiere. De klager ikke høylytt over sine nederlag.

Vi har hørt påfallende lite fra europeiske statsledere og representanter for EU om avstemningen på Island, som viste at et klart flertall ikke ønsker at det skal innledes forhandlinger med EU om medlemskap.

En talsperson for EU-kommisjonen uttalte etter avstemningen at EU «respekterer det islandske folkets valg» og understreket at Island fortsatt er en nær partner gjennom EØS-samarbeidet.

Men verken Friedrich Merz, Emmanuel Macron, Giorgia Meloni, Donald Tusk eller Ursula von der Leyen har uttalt seg. Grunnen er på ingen måte at de har inngått «borgfred» i forbindelse med kong Haralds bortgang. Det har ikke engang Trygve Slagsvold Vedum tatt hensyn til, mener Aftenposten.

Vedum fornøyd

– Islendingene har nå sagt klart fra om at de vil beholde nasjonal kontroll over blant annet sin egen energi, sine fiskeriressurser og sitt landbruk. Islands beslutning understreker det vi i Norge allerede gjør: å stå opp for egne interesser og samtidig søke samarbeid med resten av Europa og verden, sier Vedum.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier til NTB at utviklingen i EU, i møte med en mer urolig verden, nå skjer i rekordfart.

– Den skjer på tvers av sektorer, og i stadig større grad utenfor EØS-avtalens virkeområde. Dette utfordrer oss og gjør det stadig mer krevende å være EØS-land, sier utenriksministeren.

Den som har gitt en krystallklar uttalelse, er Marine Le Pen. Hun jubler ikke over at Island har sagt nei, men hun forstår utfallet.

– Folkene må selv bestemme sin framtid, sine institusjoner og sin evne til å forsvare nasjonale interesser, skrev hun på X.

Hun benytter muligheten til å markere sitt partis, Nasjonal Samlings, syn på EU. De vil fortsatt at Frankrike skal være medlem, men de ønsker at Brussel skal ha mindre makt, og at samarbeidet skal være mindre forpliktende.

Det er to fløyer i EU. Den ene vil at EU skal bli en sterkere union, og at medlemsstatene skal få svekket sin posisjon. Den andre fløyen mener, kort sagt, det Le Pen mener.

Brexit var en ulykke både for EU og Storbritannia. EU hadde vært bedre tjent med å bygge ned den overnasjonale profilen, gjerne droppe den helt, til fordel for et EU slik Marine Le Pen ser det for seg

EU seiler videre med reguleringer

Etter at Storbritannia gikk ut av EU, var det forventet at «unionistene» ville vinne fram. Det har i liten grad skjedd, selv om EU seiler videre med stadig flere lover og tiltak for å koordinere interesser.

Storbritannias statsminister, Antony Burnham, ser ut til å legge opp til en ny  tilnærming til EU. Hans fremste motstander ved neste valg, som ingen vet når kommer, Nigel Farage, leder av Reform UK, gratulerer Island med «å ha stemt for å beholde sin uavhengighet». Han ønsker ingen tilnærming til EU.

Det er Tyskland og Frankrike som har ledet an i EU. Det vil endre seg om Le Pen blir president. Kansler Friedrich Merz er heller ikke tydelig på om Tyskland vil overføre mer makt til Brussel. Tyskland har gitt signaler om at landet i alle fall ikke vil øke bevilgningene til EU. Tyskland er opptatt av å bygge opp sitt forsvar og stå sterkere som nasjon.

EU-kommisjonen vil mye mer enn den får utrettet, særlig på det forsvarspolitiske området. Forholdet mellom Nato og EU er så pass uklart at det er vanskelig å samles seg om en strategi.

Det er knute på tråden, for ikke å si full handelskrig, mellom USA og Canada. Donald Trump vil  innlemme Canada som en ny delstat i USA, eller i det minste ta kontroll over landets handels- og utenrikspolitikk.

Canada til Europa

Canadas statsminister Mark Carney vil ikke gi ved dørene. Men Canada står svakt alene mot USA. Det snakkes, ifølge podkasten The Rest Is Politics, i politiske miljøer om at Canada må knytte seg sterkere til Europa og Storbritannia dersom Donald Trump gjør alvor av å presse Canada til å bli et «lydrike».

Slike tanker kan sette i gang en ny dynamikk i forholdet mellom Nato og EU. Canada vil, like lite som Storbritannia, underordne seg unionstenkningen i Brussel.

Brexit var en ulykke både for EU og Storbritannia. EU hadde vært bedre tjent med å bygge ned den overnasjonale profilen, gjerne droppe den helt, til fordel for et EU slik Marine Le Pen ser det for seg. Da kunne både Canada, Storbritannia, Norge og Island blitt med.

Powered by Labrador CMS