Mot katastrofe for Ukraina, og kanskje for EU

Volodymyr Zelenskyj har utallige ganger tatt til orde for forhandlinger med Russland for å få slutt på krigen. Russlands svar har vært at de er rede til å forhandle dersom Nato og Ukraina forstår at Russland ikke vil gi opp sine mål.

Disse målene går i korthet ut på at Ukraina ikke skal bli medlem av Nato, at landet skal avstå de fire fylkene i Øst-Ukraina til Russland, og at Nato-landene eller EU ikke skal utstyre Ukraina med en forsvarsstyrke som Russland oppfatter som en trussel.

Dette er verken Zelenskyj eller Europas statsledere interessert i. Derfor fortsetter krigen.

Okkuperte Kursk

I 2024 okkuperte Ukraina deler av Russland. Zelenskyj begrunnet offensiven i Kursk-regionen med at den ville styrke Ukrainas posisjon i forhandlingene om en fredsavtale. Russland kunne få tilbake Kursk, mot at de trakk seg ut av deler av områdene de hadde okkupert i Ukraina.

Slik gikk det ikke. Ukraina ble drevet ut av Kursk.

Neste fase i krigen kom året etter. Da fikk Ukraina fart på sin egen droneproduksjon, samtidig som landet mottok langdistanseraketter fra Nato-land. I 2026 har krigen kommet hjem til Russland.

I slutten av juni innledet Ukraina det de kalte en 40-dagers intensivering av angrepene mot ulike mål inne i Russland. Kampanjen varte lenger enn som så. Før helgen sa Zelenskyj at Ukraina skal sende tusen droner daglig inn over Russland.

Det motsatte av det Zelenskyj håpet på, ser ut til å ha skjedd. Russland har merkbart økt sine angrep mot Ukraina.

I går kom meldingen om at Ukraina har bedt FNs luftfartsorganisasjon om å forby flytrafikk i russisk luftrom. Begrunnelsen er at det befinner seg så mange russiske og ukrainske droner og raketter i luften at det ikke lenger er trygt. Russland avviser dette. De ønsker å unngå at utenlandske selskaper slutter å fly til Russland.

Ukraina intensiverte i sommer angrepene mot skipstrafikken til og fra russiske havner. Russland har svart med å bombe havner i Odesa og i praksis stenge sjøtrafikken inn og ut av Ukraina. Dette rammer Ukraina økonomisk og fører til at landet ikke får inn de forsyningene det trenger.

Ukraina mangler Patriot-systemer eller tilsvarende luftvern som er nødvendig for å skyte ned russiske ballistiske raketter. Russland har derfor i praksis åpent mål for flere av sine angrep.

Massive angrep

Russlands angrep mot sivil infrastruktur og energianlegg er massive. Dersom vinteren blir kald, kan resultatet bli en humanitær katastrofe. Enda flere vil flykte fra landet.

Russland har hatt begrenset fremgang på fronten i Donetsk, men det er fare for at de kan bryte gjennom dersom Ukraina får forsyningsproblemer og ikke har nok soldater til å stå imot presset.

Tyskland konkluderte i går med at det var Russland som sto bak forsøket på å ødelegge et fraktfly ved Leipzig/Halle lufthavn.

Tyskland, med støtte fra EUs Ursula von der Leyen og Natos Mark Rutte, bruker dette som argument for å opprettholde støtten til Ukraina og for videre opprustning.

Spenningen mellom Europa og Russland øker, også mellom Norge og Russland. Etter at norske myndigheter har tatt et skip i arrest på Svalbard, beskylder Russland Norge for piratvirksomhet.

Ukraina har med sine droneangrep lykkes i å ramme Russland hardt, men det er lite som tyder på at landet er i ferd med å vinne krigen eller at Russland trapper ned. Tvert imot trapper Russland opp sine angrep. Når Ukraina mangler det de trenger for å forsvare seg, og dette ikke lar seg skaffe på kort sikt, er faren stor for at landet tvinges i kne.

Når Russland først er i gang, kan de komme til å forsøke å ta også Odesa, Dnipro og Kharkiv. Resten av Ukraina virker de mindre interessert i.

Skygge av hva det var

Ukraina står i fare for å bli en skygge av det landet en gang var, og ute av stand til å klare seg selv dersom utviklingen går i den retningen det er grunn til å frykte. Da blir det de økonomisk pressede EU-landenes ansvar å holde Ukraina gående.

Krigen eskalerer. Flere land i Europa går inn i et tettere samarbeid med Ukraina om produksjon av våpen og ammunisjon. Blant disse er både Storbritannia og Norge.

Europeiske statsledere snakker nå åpent om at vi må regne med muligheten for krig mellom Russland og Nato. Det vil riktignok gå noen år før Russland tar sjansen på å angripe, har den tyske forsvarsministeren sagt.

Det er ikke alle militære analytikere enige i. Flere mener faren øker for at Russland kan angripe et Nato-land innen relativt kort tid. Russland vil i så fall begrunne det med at Nato har et direkte ansvar for de omfattende angrepene Ukraina utfører. Russiske myndigheter sier åpent at Nato og Ukraina har passert en grense Russland ikke vil akseptere. De mener allerede at de er i krig med Nato.

Det er riktignok vanskelig å vite hva Russland faktisk mener og tenker når diplomatene er satt på sidelinjen, og dialogen har brutt sammen.

John Mearsheimer

Professor John Mearsheimer, og flere analytikere med ham, mener det er en reell fare for atomkrig dersom konflikten eskalerer slik at Nato trekkes direkte inn.

Donald Trump har vært av og på i sitt engasjement for krigen i Ukraina. Han har gitt opp forhandlingene med Russland som han innledet i 2025. Han konstaterte at Zelenskyj og de europeiske statslederne vendte tommelen ned for løsningen han så for seg. Siden har han i stor grad overlatt krigen til Europa.

USA støtter Ukraina ved å gi tilgang til satellittinformasjon og ved å selge våpen når det har noe å selge og Nato betaler.

For vel en uke siden besøkte CIA-sjef John Ratcliffe overraskende Moskva. Flere velinformerte medier, blant dem Politico og Wall Street Journal, skrev at hensikten var å advare Russland mot å angripe Nato-land.

Senere skrev New York Times at formålet snarere var å fortelle russerne at løsningen ikke ligger i ytterligere eskalering, men at tiden er inne for en forhandlingsløsning.

USA har ikke opplyst hva som faktisk var formålet med møtet. Trump har riktignok sagt at Russland ikke kommer til å angripe Nato. Hva Trump sier, tar de fleste med en klype salt for tiden.

Eskalere ut av kontroll

At Ratcliffes besøk kom overraskende, har fått tidligere FN-våpeninspektør og etterretningsoffiser Scott Ritter til å hevde, i et intervju på YouTube-kanalen Dialogue Works, at USA frykter at krigen kan eskalere ut av kontroll.

Han har liten tro på at CIA-sjefen reiste til Moskva for å advare russerne. Det kunne USA gjort gjennom ordinære kanaler. Ritter tror at både russisk og amerikansk etterretning har interesse av å få slutt på krigen.

USA støttet Ukraina da Russland gikk til angrep fordi de så en mulighet til å svekke Russland. Krigen har kostet landet dyrt, og både Finland og Sverige er blitt medlemmer av Nato.

Donald Trump har vært opptatt av å få i gang handel med Russland. Selv om Russland er en skygge av det Sovjetunionen en gang var, ser Trump landet som en potensiell samarbeidspartner. Han ønsker heller en relasjon til Russland enn å skyve landet fullt og helt inn i armene på Kina og Iran.

Kai Eide peker i et innlegg på Facebook på at Ratcliffes besøk viser at Nato ikke har råtnet på rot. USA engasjerer seg fortsatt.

USA ser nok fremdeles på seg selv som lederen i Nato. Det kan være at Trump forbereder et nytt initiativ for å få slutt på krigen. Men det vil neppe skje dersom Russland mener tiden for fredsforhandlinger er ute.

Trump kommer neppe til å møte Putin på nytt bare for å oppleve at Ukraina og Europa avviser en løsning de to legger frem.

Det mest sannsynlige er at Trump holder fast ved at krigen i Ukraina er Europas ansvar. Så får det gå som det går. En krig mellom Nato og Russland blir det ikke. Det spørs om ikke Trump har rett i det.