Samfunn
2060: Kan trenge 100.000 flere ansatte i pleie og omsorg
I 2060 kan pleie- og omsorgstjenesten ha behov for nesten 100.000 flere årsverk enn dagens 133 000. Behovet blir enda større hvis gjennomsnittlig levealder øker mye.
Det skriver Statistisk sentralbyrå i en fersk rapport om behovet for arbeidskraft og omsorgsboliger i pleie- og omsorgssektoren fram mot 2060.
SSB har søkt å framskrive antall brukere av pleie og omsorgstjenester i 2060, og derpå estimert behovet for antall omsorgsboliger og årsverk i sektoren. Blant annet vil den gjennomsnittlige levealderen ha økt med 6 år innen 2059 for kvinner og innen 2074 for menn. Bare det gjør at behovet for omsorgsboliger og ansatte i sektoren vil øke drastisk.
220.000 årsverk i 2060
SSB ser for seg at behovet for «heldøgnsplasser» – vil øke fra 65 000 i 2014 til vel 114.000 i 2060. Etterspørselen etter arbeidskraft i pleie- og omsorgssektoren vil dermed øke drastisk – fra 133.000 årsverk i 2014 til 220.000 i 2060, viser rapporten.
Denne utviklingen er basert på SSBs såkalte mellomalternativ – altså på et knippe premisser som blant annet økt levealder, produktivitet og høyere forventninger til standard. Rapporten har også flere alternative framskrivninger basert på andre anslag i økning av levealderen, ulik grad av produktivitetsvekst og hvor stor del av omsorgen som vil skje i mer privat regi, der familien gjør en større del av omsorgsjobben.
Må regne med høye standard-krav
Ulike kombinasjoner av plausible forutsetninger spenner ut et relativt stort variasjonsområde for etterspørselen etter arbeidsinnsats og heldøgns omsorgsplasser frem mot 2060, skriver SSB i sitt nyhetsbrev torsdag. Rapporten gjør ikke noe forsøk på å sannsynlighetsveie de ulike fremskrivningene, heter det.
SSB skriver imidlertid at det er stor sannsynlighet for at morgendagens eldre ikke vil akseptere lavere standard på pleie- og omsorgstjenestene, snarere tvert i mot.
– Dette vil sannsynligvis bety så mye at referansebanen trolig undervurderer veksten i etterspørselen etter arbeidskraft, skriver SSB i nyhetsbrevet.
Rapporten er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet.
Nylige artikler
Lesekrisen politikerne medvirket til
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
– I kriser er det viktig at man faktisk handler
Slik kan arbeidslivet gi studenter relevant erfaring
Han hadde det overordnede lederansvaret under storbrannen på Stenseth
Mest leste artikler
Høyesterett skal avklare «særlig uavhengig stilling» og overtid
Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?
Hva er ADHD? Og hvordan arter ADHD seg i arbeidslivet? Lege og psykiater Espen Anker gir svar.
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling
Russland trapper opp krigen: Ukraina kan stå foran katastrofe